Krokodille møter krokodillebukse

Jenta med de kuleste krokodillebuksene strikket av en tante fikk endelig møte en ordentlig krokodille. Skrekkblandet fryd og litt hvining måtte til før vi klarte å ta bilde av de to krokodillene sammen.

Elvelangs #1 - Akerselva

Før jeg gikk ut i permisjon fikk jeg en finfin gave av en kollega. Boka ""Elvelangs-Turguide til elvene i Oslo." Vi var nemlig på en elvetur med jobben, og jammen fins det ikke fler folk der ute som er over gjennomsnittet interessert i elv. Jeg og min gode kollega endte opp som de personene som gikk foran med elveguidedama og spurte masse spørsmål. Og tada (!) nok en nerdeinteresse meldte seg.

Et av de få målene jeg har for permisjonen (ved siden av å være supermamma) er å gå alle elvene i Oslo. Og idag starta vi med elv nr 1. Akerselva har vi gått mange ganger før, men en fin elv kan ikke gåes for ofte. Bittelillebøll ville ikke sove igår, så jeg rakk å lese 23 tettskrivne faktasider om elva mens jeg desperat rugga på senga.

Jeg hadde lest nok til å fore pappabøll med nyttig og unyttig fakta hele veien. Med andre ord: En god tur. Andemat ble servert av lillebøll og vi koste oss alle mann. Det beste av alt: Ingen som skulle selge oss noe som helst. Kryss i taket, det er visst fler som har tatt påskeferie!

Kjøkken, reis deg!

Det er ikke mye her i huset som tyder på at det snart er påskeferie. For første gang på det jeg kan huske blir det skikkelig bypåske. Ikke det at vi ikke har noe å gjøre, for leiligheten trenger fortsatt litt (mye) oppussing. Først ute er kjøkkenet.

Etter vår formidable kjøpe-sofa-seanse lørdag, var vi på hvitevaretur på mandag. Mammabøll begynte å svette litt når noen ymta frempå at leveringstida på oppvaskmaskinen var i mai. Så mens jeg holdt meg i kjøkkenbenken og pustet med nesa fikk jeg roa meg og bekreftet at jo, vi kunne få den før. Og takk for det!

Min mormor sa engang at alle problemer kunne løses over oppvaskbenken, men det argumentet kjøper jeg ikke. Dessuten er det bedre å ha oppvaskmaskin og få problemer, enn å leve uten oppvaskmaskin, ha mange problemer som følge av at ingen vil ta oppvasken, for så å løse problemene over oppvasken igjen.

Vel, fredag kommer kjøkkenet flatpakka fra IKEA, og over påske kommer hvitevarene. Det gir meg meg håp om en stor, deilig sjokoladekake som noen kan bake til hun som har bursdag om under en måned. Og siden denne noen leser bloggen min, er det bare å henge i for å få kjøkkenet oppe å gå!

Enn så lenge blir det bare mat som ikke trenger stekeovn og pålegg som er litt varmere enn det det burde ha vært. Påskelammet må nok vente litt, men kanskje betyr det bare ekstra store påskeegg på bøllene!




Lillebøll har lagd potethode med karse i. Lukter godt og ganske fin synes jeg. God påske!

Oversikt

I det siste har jeg begynt å lure på hvor mange (i tillegg til meg selv og mannen min) som leser det som fortløpende rables ned her. Måtte starte min nye counter på 132. Syns det var litt hyggeligere enn 0. Også måtte jeg sjekke et par ganger at det funka, så nå ser jeg at det går oppover. Motiverende! Sleng gjerne inn kommentarer, det er hyggelig...

Sofasitting

Familien Bøll begynner sakte, men sikkert å få seg et hjem. Stua har fått seg noen nye møbler etter en IKEA-tur, og bilder er hengt opp i alle rom
som skal pusses opp. Det slo nemlig mammabøll at her kan vi helt ukritisk slenge bilder opp på vegger da de allikevel skal 1) rives eller 2) pusses ned og opp. Vi må jo ta litt om gangen, og det skader ingen å flytte blikket fra slitne vegger uten bilder til slitne vegger med bilder.

Siden vi var så heldige å få låne bil i helga, måtte vi utnytte sjansen fullt ut og lørdag var det familietur for å finne en sofa. Alle med familie skjønner sikkert at det er en dårlig familieakivitet, men det måtte gjøres.

Mammabøll hadde allerede sett seg ut en herlig sofa, men som seg hør og bør måtte alle få lov til å prøvesitte ihvertfall. Lillebøll stakkar har hatt så mange forandringer og så mye barnevakt i det siste at hun gråtende formidla til barnevakten igår at mamma og pappa var savna. Dette måtte med andre ord bli en dag i familiens tegn, og vi måtte kose oss. Kan familiekosing og sofaprøving med omtrent 10000 påfølgende valg forenes? Hmmm.

Det er tydeligvis noe feil med alle sofaene på markedet, eller noe feil med veggene vi har øremerket sofa, så vi må lage en modulsofa. Det stiller oss ovenfor en haug med problemstillinger: høy rygg, lav rygg, høye eller lave bein, hvordan bein, hvilke av de 4 mulige typer armlene ønsker vi egentlig, og enden, hvordan skal enden være?

Når dama på Skeidar prøvde å selge meg en sofa jeg ikke syns var fin (noe jeg for en gangs skyld sa rett ut), men som jeg bare måtte prøvesitte fordi man kunne sitte i den på to forskjellige måter (wow!) begynte tålmodigheten min å ta slutt. For min del kunne jeg sitti i den på 10 forskjellige måter uten at det hadde gjort noen forskjell, den var bare ikke fin!

Bedre ble det ikke da hun skulle prøve å tegne opp en modulsofa i det ikke altfor superavanserte dataprogrammet sitt. Både mamma og pappabøll prøvde å ymte frempå at vi så at den løsninga vi ville ha ikke fantes, men nok en gang for døve ører. Bare hun fikk slengt opp en haug med moduler på arket, kunne hun sikkert kappe en halv rygg av den til slutt.

Lillebøll syns selvfølgelig sofaprøving var pyton siden hun ikke fikk hoppe i sofaene med cherrox på, og ikke fikk hun løpe rundt heller. Ihvertfall ikke etter hun plutselig stod og hoppa på et glassbord. Egentlig klandrer jeg henne ikke, hadde lyst til det samme en periode.

Tid for mcDonalds-restitusjon. Nye krefter måtte samles og det fort! Resten av sofasitterunden ble det enstemmig vedtatt at mor og barn skulle sitte i bilen mens far løp inn, så, satt og ga statusrapport til mor. En fin løsning for alle mann.



Og om det ble sofa? Jepp, og den skal bestilles på Skeidar i dag. Mammabøll krysser det som krysses kan, smører matpakke og håper å treffe på et fornuftig menneske. Må bare samle krefter og tålmodighet først!

Ut på tur

Ikke det at det ikke er ting å gjøre innendørs i leiligheten, men etter å ha holdt meg inne altfor lenge, prioriteres lufteturer.

Igår fikk jeg æren av å prøve å kjøpe ny entredør. Jeg for min del syns nesten det er litt synd å ikke høre hva naboene prater om, men sikkerheten skulle visst komme i første rekke. Nå ble det ikke noe dør på oss igår, dørmannen likte ikke målene våre, og jeg ble stressa av å bestille dør på spesialmål uten å dobbelt og trippelmåle først. Plutselig har vi en dør som ikke dekker døråpninga, og da er vi jo like langt eller enda kortere kanskje. Tusla fra butikken og tilbragte en god stund på skeidar og koste meg med sofatitting istedet.

Nå skal lillebøll og jeg ut på tur. Hun i nye fine strikkasokker som hun har fått i gave, og i min gamle jakke. Fine, heldige jenta!

Å bo i en eske, eller 10

Bøllene har flytta og endelig er vi over i ny leilighet! Den siste uka ble hakket mer travel enn hva vi i utgangspunktet hadde tenkt. Vi er ikke dumme, så vi hadde tenkt at det kom til å bli veldig travelt, men når lillebøll toppa det hele med over 39 i feber og hjemmedager fra barnehagen var det ikke lett for noen å få gjort noe. En klengete, syk 2-åring er på ingen måte det man vil ha hjemme sammen med en 3-ukersbølle som hoster og er forkjøla.

Midt i dette kaoset sitter mammaen med puppen (skal ikke bry dere mer med den, men lillebøll presterte å si "mammaen til manda'n er pupp". Det sier vel alt). Og samtidig som jeg satt der, heller umobil, skulle jeg underholde to bøller, og klare å overse alle esker, søppelsekker, ikeabager og leker i stua. Ikke bare bare for en som liker å ha orden i rekkene. Pappabøll holdt på i den nye leiligheten, og fikk med god hjelp av venner og familie, pussa opp hele stua akkurat slik mammabøll ville ha den.

Endelig kom den store flyttesjaudagen. Venner og familie stilte opp med arbeidshansker og godt mot. Flyttinga gikk som en lek, og på 4 timer, inkludert kaffe- og kakepause, hadde familien bøll og alle møblene forflyttet seg 150 meter.

Nå flyr lillebøll rundt seg selv og roper: "ege rom, ege rom." Mamma- og pappabøll flyr rundt seg selv (og hverandre) og lurer på hvor alle tingene vi trenger er. Mammabøll starta forsåvidt friskt med å pakke ned sine egne sko et mystisk sted og endte med å flytte seg selv og bittelillebøll i pappabøll sine sko... Godt det ikke var langt og gå, størrelse 47 satt ikke som støpt på beina.

Og for de som lo av "kjøleskapet" vårt, og lurte på hvordan det skulle gå med maten vår. Det går fint, drikker iskald nesquik og temperaturen ligger sånn ca mellom -0,5 og 3,9 grader! Er det noen sak?

Life is like a box...

Den store flyttesjauen nærmer seg og bod, stue og loft er fylt til randen av pappesker. Nå skal det bli godt for bøllefamilien å komme seg over i ny leilighet. Bøllepappa har allerede tilbragt en god del timer der. Med god hjelp av venner og familie er stua snart innflytningsklar. Tapet og gulv er revet, tak er malt, glassfiberstrie er lagt og nå gjenstår "bare" en del strøk med maling og å legge nytt gulv.

Bøllemamma får holdt utkikk fra gamleleiligheten og er ganske så sikker på at det jobbes hardt på andre sida av gata. Det liker hun. For jammen er det ikke bare 4 dager til alt skal flyttes over, eskene pakkes opp, og alle tingene vi lurer på hvor har blitt av skal komme til rette igjen!

Også gjenstår det å pusse opp kjøkken, gang og 3 soverom...

Home sweet home!

Endelig har vi fått nøkkelknipper til vår nye, men gamle, fine leilighet. Stedet vi har drømt om siden vi har kjøpt det, og som forhåpentligvis blir akkurat slik vi vil ha det etterhvert.

Foreløpig er det en leilighet med mye uutnyttet potensiale. En leilighet som har vært bebodd av samme familie siden 1956, og som bærer et visst preg av det. Lag på lag av tapeter fra 50-80-tallet. Etter det tror jeg jammen ikke veggene er rørt av menneskehender. De har nok levd sitt eget liv, for per idag er tapetet på vei ned fra veggen av seg selv.

Kjøkkenet, med en snasen komfyr som døra detter av på, kjøkkenskap med tre forskjellige typer hylletapet, i tillegg til pyntebord. Og sist, men ikke minst, det som må være forgjengeren til konseptet med integrert kjøleskap: Et skap med to lufteluker ut så maten holder seg kald, og et innebygd bur til å legge maten i.

Stua, med strietapet, en lås til verandadøra som alltid må skrus samme vei, en skeiv radiatorovn og en flislagt vinduskarm.

Det er vårt, det er i høy førsteetasje, og det kommer til å bli veldig, veldig bra. Bare en liten jobb å gjøre først!

Tralala vår...

Nest etter jul, bursdag og 17. Mai er våren det beste jeg vet. Jeg jakter på små og store tegn på at den nærmer seg og jeg liker å være den aller første som finner hestehov. Jeg har vært frista mer enn en gang til å sende bilde til avisa og bli "årets blomsterjente," men enn så lenge har jeg latt de barna som er mindre enn meg få den gleden.

Jeg innser at hestehoven lar vente på seg en liten stund til, men jeg har funnet andre ting i dag: En istapp som ble borte i løpet av dagen. Sola som er varmere, henger høyere og lengre på himmelen enn før, og det beste av alt: Tørr asfalt.

Nå gleder jeg meg til å bytte ut vinterskoa med lettere sko, droppe ullsokker og komme meg mer ut. Og den første hestehoven, den får dere forhåpentligvis se her om litt!

Synkronsoving

Da var OL over, og mammabøll har begynt å lure på om det går an å få noen timer på øyet etter at lillebøll er lagt. I den forbindelse prøver hun seg på noe som er minst like krevende som en olympisk øvelse, nemlig synkronsoving.

Pappabøll skulle ut å titte på hvitevarer, mammabøll satt med en fot på laminat, en på parkett for å finne ut hva som var best, lillebøll var lagt og bittelillebøll satt stille i vippestolen og sov. Skulle man prøve å legge seg under det deilige lappeteppet og snike til seg en times søvn? Eller ihvertfall noen minutter?

Med godt mot pakket mammabøll seg ordentlig inn, krølla beina godt sammen, slukka lyset og lukket øynene. 1 minutt. 2 minutt. 3 minutt. Nesten sovestadiet. Første bølle skriker. Første bølle roer seg. Nr 2 skriker. Mammabøll prøver å vippe vippestol, stappe smokk og sove samtidig. Hadde glemt at dette først fungerer når øya går helt i kryss, og ikke mens man fortsatt ser klart.

Akkurat som skiløperne bytter mammabøll taktikk. Opp med bittelillebøll, fore til hun stuper, også sakte, sakte og forsiktig legge seg bakover igjen. Så mens mammabøll sitter med øya igjen og forer den bittelille, skriker lillebøll (og det må hun bare gjøre en stund). Hører at hun skrur på lyser og leker litt (det må hun også bare få gjøre en stund), før det blir helt stille. Total stillhet betyr en av tre ting: 1: Noe er veldig, veldig galt, 2: Noen, i dette tilfellet lillebøll, gjør noe hun ikke har lov til, eller minst sannsynlig 3: Hun har sovna. Kryss i taket, det var det siste.

Med nytt pågangsmot prøvde bøllemamma seg på en soveoffensiv. Denne gang med bittelillebøll på magen. Etter hun er stappa full av melk. Trenger kanskje ikke være noe geni for å skjønne hva som skjedde. -Urutinert, tenkte mammabøll i det hun skifta t-skjorte. Den tredje for dagen.