Krusedull uke 13: Leilighetssalg

Tror egentlig bildet sier det meste: Fresh leilighet oppe. Fullt innreda fellesbod rett under. Vi har solgt og er fornøyde, og vi tror muligens vi har kontroll på sånn omtrentlig 9 av 10 ting. Nå er det som var den fullt innreda fellesboden, ikke så fullt innreda lenger. Visningsleiligheten er ikke så fresh lenger heller. Ting begynner å komme tilbake til normalen. Egentlig er det ganske fint.

Påskeklare pøbler

Ting som skjer

1. Kontrakt har blitt skrevet.
2. Sjokket over at det står skilt til både Brandbu og Gjøvik før vi kommer frem til vårt nye hjem, har lagt seg.
3. Mannen har fått ro i sjela og funnet ut at han kommer til å klare seg helt fint i provinsen. Grunnen? En Maxbobutikk som dukka opp rett rundt svingen for der vi skal bo.
4. I serien Siljeinnrederihodet kan vi tilføye at ikke bare julekulene har blitt plassert. Jeg har også plassert de to nye sofaputene jeg skal sy. Jeg har finfint stoff, nå trenger jeg kun en syputerfordummiesoppskrift. Tips?

Skål

-For solgt bolig.
-For overtakelse slik at vi slipper å flytte før vi må flytte igjen.
-For at barna kan leke med lekene sine.
-For at vi slipper å re opp senga.
-For at vi fikk litt besøk mens det enda var visningsryddig og visningsrent.
-For at vi klarte å kjøpe og selge på rekordtid.
-For påskeferie og late dager rett rundt hjørnet.

Påskebudskap

Hold ut, det er snart påske!

Jeg ønsker meg

-En nyskilt dame som byr med hjertet og ikke hodet.
-En person som har bestemt seg for at "denne leiligheten skalskalskal jeg ha"
-En nyskilt mann (helst fra den nyskilte dama over) som ihvertfall ikke vil at den nyskilte dama skal få leiligheten.
-En joker fra sidelinja som kaster seg ut i galskapen.

Disse flotte folkene skal gjøre dagen min!

Julekuler

Mandag morgen kl 07.35 fant jeg ut hvor julekulene skal henge i nyrekkehuset.

Jeg er gal. Og detaljorientert.

Visning

Fordelen med visning er friske blomster og et ekstremt ryddig hjem. Ulempen er at jeg ikke finner noen ting lenger.

Krusedull uke 12: Rekkehuskjøp

Prosjekt flytting starta sånn ca i uke 2, med innlegget "Fornuft og følelser" og vår første visning utenfor byen. Nå, 10 uker senere, eier vi et rekkehus på et sted vi har vært 5 ganger. Absurd og herlig! Rekkehuset har bittelitt plen, en trapp å lese en bok på, noe som skal bli en bildevegg, en matbod, et badekar, kjellerstue og lysløype og badekulp borti gata. Alt hva jeg ønsker meg.

Mandag til torsdag denne uka gikk med på å nistirre på USBL sine nettsider, for å se om noen med lenger ansiennitet enn oss skulle rappe huset fra oss. Torsdag klokka 10 satt jeg på jobb og skalv og nesten grein av nervøsitet, mens jeg venta på beskjed. Og når jeg fikk beskjed, ja da skalv og grein jeg av glede.

Samme dag som rekkehuset ble vårt, fikk jeg jobb. Det føles himla bra. Nå er vi på vei. Ikke helt sikre på hva vi går til, men det blir sikkert bra. Imorra og mandag er det visning her, og jeg konstaterer at selv om leiligheten var fotograffin for halvannen uke siden, så er det helt utrolig hva to store og to små klarer å rote til.

Jobbintervjukotyme

Hvis man er interessert i å ansette den man har på intervju bør man som rektor klare å la vær å introdusere et spørsmål med "Ja, lille venn, hva mener du...?" Halvannen times intervju ødelagt av en setning.

Nytt intervju på en gammel, slitt skole, men med fine folk inni. God magefølelse. Der vil og skal jeg jobbe. Føles bra!

Det ordner seg...

for snille jenter. Hus og jobb på samme dag. Tjoho og god helg!

Grusomme, glade Silje

GrusommeSilje har tatt leilighet på forkjøp.
GrusommeSilje hadde 5 dager bedre annsienitet enn opprinnelige kjøper.
GrusommeSilje har horn i panna og ingen skrupler.
GrusommeSilje er eier av et rekkehus klin likt og veldig mye finere enn det vi opprinnelig hadde kloa i.
GrusommeSilje tenker nesten at han hadde rett han kollegaen som etter forrige ukes nedtur sa: "Kanskje dette er det beste som kunne skjedd"
GrusommeSilje er veldig, veldig, veldig glad!

Rekkehusjakt

Dette begynner å bli i overkant spennende. Klokka står nesten stille, og vi sitter apatiske i sofaen og venter på morgendagen.

Kryss fingra.

-Ikke lov til å innrede ennå, sa mannen.
Det er lett for han å si.

Forbedringspotensiale?

I fjor stod det "En feil har oppstått", i år risikerer vi å støte på en køplakat. Jeg er ikke imponert.

Krusedull uke 11: Opp og ned og store avgjørelser

Huset jeg innreda forrige uke, ble tatt av ei megge med horn i panna på forkjøpsrett. Før den ble tatt fra oss hadde vi allerede prata med megler om leliligheten vår. Han mente at vi skulle selge før påske, og på 3 dager ferdigstilte vi alle prosjekter som ikke var ferdigstilt fra før, pakka ti pappesker, og gjorde leiligheten fotografklar. I tillegg til at jeg hadde influensa, svetta som en gris, breka som et esel, og ikke kom gjennom til legen.

Takstmann kom og gikk, fotografen lige så. Rekkehuset forsvant foran nesa på oss, og vi måtte på noen timer bestemme om vi skulle selge eller ikke. På toppen av det hele ringer noen å vil ha meg på jobbintervju. Altfor mange store avgjørelser på altfor kort tid. Svimmel.

Hyttetur i helga var egentlig perfekt. Sånn bortsett fra at vi var ute av stand til å pakke og til å finne alt vi skulle pakke. Men skitt samma, ingen dør av å gå med et par sokker i tre dager, dele tannbørste, ikke ha med leker, ullunderbukse eller å ha for få par med votter.

Leiligheten vår ligger for salg. Jeg skal på intervju. Vi skal ha visning. Det må da ordne seg for oss. Vi er jo så greie folk.

Sånn

Egen leilighet er lagt ut for salg. Nå tar jeg ingen fler store avgjørelser resten av helga. Over og ut.

sur.no

Mer er det ikke å si.

Interiørblogging fra en annen himmel

Eller kanskje ikke.

Mannen syns det har blitt så fint at han vil flytte hit sjøl. Jeg syns det har blitt så stort at vi kanskje ikke trenger å flytte. Bøllene er sure for at de har fått brune sengetepper. Jeg er fornøyd med at bøkene i stua står akkurat sånn de skal, og ikke hulter til bulter.

Men mest av alt lurer jeg på hvor jeg la fra meg fjernkontrollen og om mannen gidder å lage indisk mat en dag så ikke korianderen er kjøp forgjeves.

Tiltagende panikk-ting jeg uroer meg for

1. Influensa.
2. Pakke ned ting uten at vi vet helt sikkert når de skal opp igjen.
3. Fotografering av leiligheten imorra (!)
4. Alt som må gjøres før fotograferinga.
5. At påsken kommer fort og at det før den tid visstnok skal være visninger.
6. Forberede Lillebøll på at vi kanskje, men ikke helt sikkert, skal flytte til dama som ga henne klementiner på visning.
7. Om jeg har nok pyntelys.
8. At jeg har influensa og mannen jobber og ingenting er klart.
9. At vi kanskje ikke får rekkehuset fordi noen med lenger annsienitet kommer og rapper den foran nesa på oss.
10. Vissheten om at vi ikke kan si noe på det da vi har gjort det samme en gang.
11. Den såkalte matlagingen til Tommy Sharif på 4-stjerners middagreprisen idag.
11. Influensa.

Går dette bra skal det interiørblogges fra en annen himmel imorra!

Kø

8.14: Du har klokka på ens ærend for å ringe legen å få time. Hue dundrer, du har ingen stemme, og syns synd på deg selv.
8.15: Du ringer legen.
8.16: Minuttet der du bare hører ringetonen og tror du har kommet rett igjennom til O store Utilgjengelige Legekontor.
8.17: "Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.18:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.19:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.20:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.21:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.22:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.23:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.24:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.25:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.26:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.27:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.28:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.29:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.30:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.31:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.32:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.33:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.34:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.35:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.36:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.37:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.38:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.39:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.40:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.41:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.42:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.43:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.44:"Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8.45: "Du står i kø, vennligst vent" (åtte ganger i minuttet)
8:46: Blir vekt av en ordentlig stemme i andre enden av røret:
-Haster det?
-Jeg har ingen stemme, det er ingen som hører hva jeg sier. Jeg har vondt.
-Vi har ingen ledige timer. Ring igjen imorgen klokka 8.15.
-Haha. Veit du når jeg begynte å ringe idag?
-8.15?
-Ja.

Ingen stemme og ingen som vil høre.

Krusedull uke 10: Innredning av bolig der forkjøpsretten ikke er avklart

Hvordan kan man la vær? Fortsatt en evighet til forkjøpsretten går ut, og jeg drømmer. Selv om jeg vet jeg ikke bør. Men det er umulig. Tida går så sakte, sakte. Sikkert så vi skal rekke å innrede hver eneste lille krok før vi eventuelt får vite at vi ikke får den. Kom torsdag, kom!

Stakkarsligblogging

Er når man sitter hjemme under teppet og spiser Hello kitty-is, istedet for å være på teater.

Stakkars meg og halsen min.

En uke.

Om en uke på denne tida er jeg enten ekstremt lykkelig, eller ekstremt skuffa. Jeg eier kanskje et epletre. Og kanskje rips og. Jeg kan begynne å innrede på ordentlig, og ikke bare hvisvifårrekkehusetviljeghasånnogsånngulv.

Noen som har en fastforwardknapp å låne bort, så tida går litt fortere?

Skål

Vi har ikke klart å bestemme oss for type skiboks enda, men her om dagen dro vi til et sted vi aldri før har vært, og kjøpte et rekkehus!

Vi er glade! Med forbehold. Forkjøpsretten er ikke avklart enda. Belager meg på å være lettere ustabil ut neste uke. Så er dere advart.

Surr i hodet

I natt drømte jeg at jeg satt i en stor sal. En meter foran meg satt et intenst tremannsbanjoband som sang: "Hva skjer inni ditt hode? Hva skjer inni ditt hode? Hva skjer inni ditt hode?"
Det første jeg sa i halvsøvne var: "Hva skjer inni mitt hode?" Men det hadde ikke banjomennene noe svar på. Drittfolk.

Hvordan skal man klare å konsentrere seg om å jobbe idag?

Assistent

Lillebøll assisterte Bittelillebøll idag. Hun dro av buksa hennes, tok av bleia, satt henne på potta, heia, hoia, klappa, ropte og skrålte. Bittelillebøll klarte for aller første gang å tisse på potta.

Lillebøll var der. Vi andre satt i stua og spiste taco.

Fordi den er kjempestor.
Fordi jeg er en hund etter kindersjokolade.
Fordi mannen er på kurs.
Fordi den var 25 kroner (og 25% billigere) enn sist jeg så den.
Fordi jeg fortjener det.
Ja, nettopp derfor gikk innkjøp av denne fra felleskontoen idag. Jeg har ingen planer om å dele.

God helg!

Bevismateriale

Også Surresilje kan være strukturert: Her er en kjempeplan. Faktisk i A3-format.

4 år

4 år tok det før Lillebøll begynte å prate om Pappabøll i 3. Person. "Han er så treig, mamma!"

Det blir 16 tøffe år for mannen hvis han ikke setter opp tempoet og vi fortsetter å omtale han i 3. Person.