Ut på tur

Både legen og mammabøll syns mammabøll så litt annerledes ut, og mammabøll kom hjem til pappabøll med klar beskjed om å studere frua ordentlig. Var det noe annerledes? "Nei, tror ikke det" var beskjeden, men mammabøll ga seg ikke og ymta forsiktig frempå om at hun følte det var noe i gjære..

Natta kom og pappa la seg til på stua fordi mammabøll snorka for mye. (Snorker, slafser, tar for mye plass, bruker for mange dyner osv. Er det ikke det ene, så er det det andre.) Så, mens pappabøll uvitende lå på stua, lå mor og telte minutter og skjønte at jo, det var stor fare for at kontraktsmøte vi skulle vært på, kom til å gå i vasken.

Bøllene kom seg til sykehuset, (denne gangen i taxi og ikke buss) og fikk klar beskjed om å legge ut på korridortur. Pappabøll tok ansvar og prata med skrankedama for å legge opp den perfekte rute. Eneste som mangla var kart, kompass og stemplingskort. Bøllene koste seg med med mer eller mindre abstrakt sykehuskunst av ulik kaliber for å få tida til å gå. Etter en tur på biblioteket og litt dupping foran peisen i resepsjonen satt bøllene kursen tilbake for å melde at turen var over. (Dette hørtes jo veldig romantisk og koselig ut. Bruk hue, forholdene kunne vært bedre!)



Pappabøll prøvde å hjelpe mammabøll så godt han kunne, både med tekniske og praktiske utfordringer underveis. Å le av at noen har nål i panna er ikke sånn som hjelper for annet enn humøret, men mammabøll var storsinnet og så gjennom fingrene på det.


Til slutt fikk vi endelig møte bittelillebøll. En liten, blå skapning. Selvfølgelig helt perfekt-hurra!

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!