Flytt, men ikke fjern!

Jeg kjenner to som er på flyttefot. La meg for ordens skyld kalle de I og M. De samme initialene som foreldrene mine, uten at det på noen som helst måte nødvendigvis har noen sammenheng. Jeg bare nevner det.

I har tradisjonelt vært den som kaster. Gjerne uten å reflektere så mye over det. Slalåmskia til en av døtrene ble så vidt det var redda fra tilhengeren før den skulle skysses bort. M kaster ikke så mye. Et unntak er hele familiens regntøy en sommer de skulle på bilferie. Ellers er M av den sorten som tar vare på 4 hjemmelagde pizzabrett lagd på sløyden, perronglyd-plater, aviser, hele familiens gamle nummerskilt, buss- og togtider, og mye annet rart. Det er klart det kan bli interessekonflikt av mindre:

-Jeg kaster, og han tar opp.
-OK, det kommer gjennom første runde kasting, men neste gang M, da forsvinner det!

-Denne boka, den kaster vi, den skjønner du ikkeno` av uansett, jeg kaster den jeg!

I og M har kanskje ikke tenkt gjennom alle aspektene ved flytting. Som for eksempel at ting de også er glad i ikke kan tas med videre. Som furubord til minst8, men det kan klaffes ut til fler. Og alle stolene. En kjapp opptelling viser at de har en hjørnesofa, 2 skinnstoler med puff (altfor gode til å gi bort), en sudokustol (som bare er perfekt for å løse sudoku), og lesestolen/Den Store Røde Stolen som endelig skal få en fin og verdig plassering i stua. Med puff den og, det er klart.

Pianoet skal fjernes, det er bestemt. Da har de litt mer gulvplass derfra, det er jo en start.

Mine lykkeønskninger går til både I og M og ikke minst de pårørende. Mitt bidrag i første om gang er et forslag til planløsning.