Grinekor og grinemor

Første barnehageavslutning er overstått. Barnehagekoret starta som et grinekor, og endte med at halvparten av foreldrene havna opp i koret for å trøste og dysse ned den smittsomme grinesangen som spredte seg som ild i tørt gress.

Ikke det at jeg skal kommentere grinete unger når jeg selv sitter og sipper til "jeg gikk en tur på stien." Prøvde å gjemme hodet bak Bittelillebøll, men det funka ikke helt, hun har ikke så stort hode.


Vurderer fortløpende om jeg skal:
1) godta at jeg sipper offentlig og at andre enn dyna (og til nød mannen) ser tårene mine.
2) kjøpe solbriller
3) bli Silje Steinansikt