Nå som jeg er å observere på motorveien kan jeg informere om at jeg var dama som satt med gulpeklut i nesa og to skrikende barn i baksetet. Den minste hadde mista smokken og er dessverre for liten til å stappe den tilbake selv. Den største mista kofferten med leker i på gulvet og hadde et lite panikkanfall. Da jeg på toppen av det hele begynte å blø neseblod, røska til meg en gulpeklut, prøvde å stappe den så langt inn jeg bare kunne, ja da eskalerte det hele.
I vår familie er gulpeklut det samme som trøsteklut, koseklut, soveklut, sutteklut osv. Så da den største av de små så at den ble full av blod roet hun seg på ingen måte. Og jeg: Skrudde opp radioen og aircondition og prøvde å overhøre alt samtidig som jeg prøvde å få nesa til å slutte. Samtidig prøvde jeg å konsentrere meg om det som var viktig: Å holde meg innenfor de hvite linjene, bak bilen foran og foran bilen bak.
Sveipa innom Gafflan før idag, og fant en Anti-Stress Kit. En sånn skulle jeg hatt. Gjerne på rattet.
Ja, du ser! Anti-Stress Kit är alltid bra att ha ;D
SvarSlettKlem til deg.
ånei, ånei....Jeg har "heldigvis" kun ett barn enda...og han bråker ikke så innmari mye...hehe..
SvarSlettMen mine foreldre kunne fortelle at da jeg og min tre år eldre søster var små, (sånn omtrent 4 og 7 år), var campingturene et sant helvete. Vi slåss om alt som kunne slåsses om. Trengte aldri noen grunn for å dytte, lugge terge osv... (Jeg husker selvfølgelig at det var min søster som var roten til alt vondt...men har liksom ikke fått bekreftet min versjon helt).
Men da min 5 år yngre bror kom til verden ble campinglivet annerledes. Da ble han plassert mellom oss jenteindivider, og roa senka seg over vår oransje volvo!
The lesson is: Få et barn til! :-D
Jeg ser hva du sier Lina, men to holder nok en stund. Istad for eksempel, så toppa vi dagen med å tusle ned trappa, jeg bærer den minste mens den største går med hodet først.. Tror antall armer og antall barn bør være det samme. Og helst to voksne i bilen.
SvarSlettHuff! Det er vel ikke mer å si om den saken. Jeg har jo tre, så jeg mener at jeg har faglig belegg for å si at enda en baby ikke nødvendigvis løser alle stressproblemer. For å si det sånn.
SvarSlettArtig at du vil være med på pay it forward'en min, fint om du sender adressen din til fjasebergljot@gmail.com. Skal legge inn et payitforwardbilde du kan laste ned hvis du vil i innlegget på bloggen min - og så glemte jeg visst å si at gavene skal sendes ut innen ett år.
Tihi, så morsomt du skriver:-)
SvarSlettSelvom jeg kan tenke meg at opplevelsen var alt annet en morsom...
Koselig at du fant veien til bloggen min;-)
Legoland var helt genialt - selvom man er dødssliten når man er vel hjemme - så har barna hatt en fantastisk dag - og da er det verdt det:-)
Koselig å mimre litt fra man var liten selv også!
Ha en flott kveld og forhåpentligvis bedre start på dagen imorra:-)
Klem fra størstepia
Huff, dette hørtes ikke morsomt ut! Glimrende gjenfortalt dog. ☺
SvarSlettTakker for både klemmer og sympati!
SvarSlettUff for ein dag..
SvarSlettKor får ein tak i Anti-stress-kit! Må ha, bare må ha! ;)
Oi, var det dét jeg var vitne til idag?!
SvarSlettDette høres faktisk stessende ut. Jeg kunne kjenne pulsen min stige - bare ved å lese om det. Nå ser jeg virkelig fram til bilturene med tvillingene om et par år... (de to eldste er for langt fra hverandre i alder for å krangle)
Huffa, synst eg ser det føre meg! Forresten så synst eg at eg høyrer det også;)
SvarSlett