Bill. mrk

Vi har vurdert og tenkt litt. Vridd hodene våre. 2-åringen nærmer seg 3, og det som var den Trivelige 2, nærmer seg Trassige 3.

Og det som var Morsommemamma begynner å ligne Monstermamma. Eventuelt "Ikke-Mas-Mamma." For det er det hun i en alder av 2 1/2 klarer å lire av seg og fortelle meg at jeg gjør.

Pappa'n slipper ikke noe lettere unna. Det var bare vanskeligere for meg å finne P-ord for å beskrive han. (Normalt ville det vel vært Perfektepappa (men siden jeg ikke skriver en sukkersøt "mittperfektelivogverden-blogg" får jeg heller bare omtale han som pappa'n...))

Men, vi har funnet ut hva vi trenger. Vi voksne altså. Lillebøll vet sikkert hva hun trenger hun og, men hun er ikke sjefen. Enda. Det vi trenger er rett og slett et sett med Sinnsykt Strenge Foreldre (SSF).

SSF bør ha barn på samme alder som oss. De må være konsekvente, kjøre en stram line, ha strenge innetider når den tid kommer, gi lite ukelønn, ha sinnarynke i panna, og SSF-mora må ha en stram knute i nakken. Ikke minst, SSF må ha et barn som er venn med vårt barn.

Taktikken er at Trassige 3 skal se at det kunne vært verre. Hun kunne vært barn av SSF. Tross alt er Monstermamma og (Perfekte(kremt))Pappa'n ikke så verst. Og hun skulle bestemt seg for å høre på beskjedene første gang og gi oss de beste og
lengste klemmer igjen. SSF skulle satt oss i et bedre lys (jamfør fiffig illustrasjon).


Noen som har erfaringer med denne taktikken? Eller noen som melder seg som SSF?

Vi har forøvrig notert oss bak øret at neste år begynner barnehagen en uke tidligere.