Formiddag, førmiddag, middag eller ettermiddag?

Man skal diskutere så mangt. Og det er ikke alltid de mest tungtveiende politiske diskusjonene rekker å få noe oppmerksomhet ved middagsbordet. Ihvertfall ikke når det dukker opp andre viktige spørsmål: "når skal du (jeg, undertegnede altså) hjem for å hente vannkannene hos dine (mine) foreldre?" Svaret "ettermiddag" var langt fra godt nok. For når er egentlig denne ettermiddagen?

Jeg skal ikke prøve å påvirke noen til å mene det samme som meg, men ettermiddag må da være etter middag? Her kom mannen/teoretikeren/viteren drassenes med at i gamle dager, ja i riktig gamle dager, da spiste man middag tidlig da. Nesten før de hadde stått opp. Og på gården, den i Gudbrandsdalen, der har tiden stått stille, og ettermiddagen er fra klokka to. Der spiser de middag når andre spiser lunsj, og kvelds når andre spiser middag.

Men vi som lever i sivilisasjonen, vi har da en formiddag før ettermiddag og en ettermiddag som begynner etter middag? Og ettermiddag kan da ikke være før middag? I mitt hode, (det riktige hodet), er ettermiddagen 16-18. Klokka 18 begynner nemlig Førkveld. Også er vel den ordentlige kvelden etter sju eller når barna er i seng.

Typisk at han vil bestemme tidssoner og tidspunkt og tidspress og andre viktige ting bare fordi han har noen ganske få studiepoeng fler enn meg.

Sett #4: Grå gretne gubber, glad bussjåfør og gal dame med papegøye i håret

Eneste som er dumt med det jeg har sett er at jeg ikke så papegøye-i-håret-dama PÅ bussen. Tror det nemlig hadde vært enda litt morsommere syn.

Vil du se mer? Se her:
Sett#1: Dum due med donut
Sett #2: Søt jente med støvler
Sett #3: Distre dumrian detter

Tata-ta-tata

For to år siden giftet vi oss. Et frieri lå forsåvidt i lufta, men frøkna i huset er utålmodig og visste hvordan hun ville ha ting, så da ordna hun det like greit selv. For ca tre år siden skulle hun fri rett ved det fine treet vi hadde vært så mye ved. Treet som viste seg at var sagd ned når vi kom til parken. Fant en liten fin bru i stedet. Tepper. Stearinlys. Vin. Og kake. Man kan da ikke si nei under slike omstendigheter?
Og det gjorde han heller ikke. For to år siden ble vi gift. En venninne med beroligende effekt satt opp håret. En datter som for en gangs skyld ikke ble bilsyk. En forloverskuespiller som kom mer enn fasjonabelt sent. Gabriellas sang fra ei venninne. Treetasjes sjokoladekake fra svigermor. En pappa som overraska med sjokoladefondant til brudeparet. Et hopp foreviget av min venninne fotografen. Brudevals lært på youtube. Eller lærte vi den kanskje ikke helt?

Den beste mannen. Med de beste armene å krype inni. God familie. Gode venner.

Økonomisk strategi del 2

Før dere vet ordet av det er dette blitt en økonomi og finansblogg, jeg bare advarer. Dagens tips er en sparestrategi testet ut gjennom et halvt år. Vel og merke uten at vi visste det selv.

Kunsten er å flytte, oppusse, føde, få ammetåke og ha altfor mye å tenke på på en gang. Vips så har du betalt dobbelt husleie ikke en, ikke to, men hele tre ganger før du kommer på at du må stoppe betalinga. Du klarer å stoppe trekkinga (plusspoeng,) men glemmer å sjekke at du ikke har betalt dobbelt tre ganger (minuspoeng.)

Du venter og lever fint på det du har, helt inntil snille Wenche skriver brev og lurer på hvilken konto vi vil ha tre husleier tilbakebetalt på. For alt jeg vet har Wenche kontor på pengeutdelingssentralen på Hamar sammen med lottofunksjonærene. Snill er hun ihvertfall, det er jeg sikker på.

Eneste svakheten jeg ser med strategien er at både fødsler, flytting og oppussing koster penger. Mange. Og det er forsåvidt begrensa hvor mange ganger jeg vil gjennomføre det. Men hvis du allerede er havnet i omstendighetene kan det jo være vært et forsøk. I det lange løp var det vel kanskje den langsiktige, fornuftige, ikkefulltsåspennende sparinga som lønner seg?



Økonomisk strategi del 1 kan du lese her. Og tror kanskje ikke jeg skal skrive noen flere tips jeg..

T-banesjekking anno 2010

Undertegnede var på T-banetur.
Undertegnede skulle ønske hun var flue på banen i stedet for å ta så mye plass og nesten ødelegge sjekking.
Undertegnede ødela ingenting hun.
Undertegnede ble nemlig gjemt og glemt da brunette med blafrende øyevipper entret midtgangen.

Brunette med lange blafrende øyevipper kommer bort:
-Heeeeei. Hvor gamle er dere da?

Titvilendegutter er litt uenige om hvor gamle de skal si at de er:
-Eeeeh, vi går i åttende. Se hvor store vi er. Bare se på han (en utvalgt, den største, må reise seg opp og vise seg frem)

Brunette byr seg frem:
-Det går an å være høy selv om man ikke går i åttende altså.
-Men legg til Line Lund på facebook a. Så kan vi bli venner...

Blafre. Blafre.


Undertegnedes tanker:
-Gudhjelpemeghvordanskaldettegå???

Håravfall

Lillebøll ser opp i håret/hodet/skallen til Pappabøll:
-Har du lite hår, pappa?
-Syns du jeg har lite hår, Lillebøll?

Med store uskyldige øyne:
-Neeeei.
Mammabøll, synkront med neeeei-et:
-Hrmf

Og der seila Lillebøll forbi som familiens favoritt, gitt.

Kjernetid

Jeg har kjernetid 8-21.
Du har 10-24.
Jeg er A, du er B.
Det er ikke alltid lett å møtes.

Ikke når tiden fra 7.30-16 er på jobb, 16-17 er henting i barnehagen og sanking av "kanntanjer."

Du må sove mellom 17-19 fordi noen har gråti hele natta og du har båret, og jeg er sliten 19 fordi du har sovet mens jeg har administrert småbøllene.

To timer kjernetid igjen. Gi meg kaffe og kake og ikke be meg ta noen store avgjørelser værsåsnill.

Takk.

Pappabøll er ikke go`

Pappabøll trodde sebraene var hester med pysj på, og høyballer var dinosauregg når han var liten. Han som hadde gårdspappa og greier. Riktignok fra Gudbrandsdalen, og gudene veit hva de holder på med oppi der, men allikavel.

Jeg trodde det internasjonale jentetegnet var at alle jenter hadde føflekk ved venstre ringefinger på venstre arm.

Hva trodde du på?

Sett #3: Distre dumrian detter

Økonomisk strategi

Det var 3 for 2, så da kjøpte jeg 4. Det må jo lønne seg. Viktig å forholde seg til estimert forbruk. Ihvertfall ikke mindre. Gjerne litt mer.

Eneste budsjettet jeg kjenner til er skolebudsjettet så da forholder jeg meg til det: Hvis man ikke bruker opp alle pengene, får man mindre neste år. Kan jo hende Pappabøll legger seg på samme linja. Han som skal være så skolepolitisk korrekt og ordentlig innimellom.

Kreativt kaos

Altså, fredag var Lillebøll litt syk. Og siden vi nå en gang har denne permisjonen tenkte jeg at hun kunne få kose seg hjemme sammen med meg i stedet for å bli sykere i barnehagen. Agendaen for dagen var egentlig kun å få bytta disse to høyrestøvlene jeg klarte å raske til meg, til en høyre og en venstre støvel. Eller kjøpe to venstre og få to par, et i barnehagen og et hjemme. Eller ihvertfall innrømme fadesen.

Og Panduro. Heldigvis sov Bittelillebøll, så Lillebøll og Mammabøll fikk kost seg alene. Lillebøll løp rundt i butikken og ropte "jippi, jippi" med henda over hodet, og var helt i hundre. "Se de perlene a, se de store perlene, se de småe perlene, se de bittesmå perlene, ha det bra perlene, ha det bra perlebrettene" osv. Dere skjønner tegninga! Hadde ikke jeg vært så ordentlig skulle jeg gjerne løpt rundt med henda over hodet og ropt "jippi" selv. Men jeg prøver å oppføre meg ute blant folk.

Kreativiteten til Mammabøll blomstrer om dagen, og en regnværsdag i helga fikk vi lagd et handlenett til Pappabøll, og et nett til Lillebøll. En perfekt aktivitet for smårollinger. Og store. I hvertfall for meg. Dette lukter julegaver og bursdagsgaver lang vei. Så hvis det er noen venner/familie som fortsatt følger med her, så er dere advart

Nederst på nettet til Pappabøll står det: "Husk blomst" (Ser du det P-Ø?)

Og vinnerne er...

Bittelillebøll har assistert trekninga av "O Store Mikrofiberkluter." Siden hun trenger snutrening ble det en kombinert trekke- og treneøkt. Mammabøll smurte seg med tålmodighet, men plutselig.. Tada! En lapp i hånda. To lapper i hånda. Jeg fikk nesten ikke tak i vinnerne en gang, så ivrig ble hun.

Vinnerne ble Sundal med Tingene våre og Jeanette med Elefanten i rommet. Bittelillebøll ble skikkelig sur for at jeg tok fra henne lappene(av naturlige grunner er det ikke noe bilde av det,) men rett skal være rett.

Gratulerer så mye til vinnerne, og send meg en mail med adressene deres, så kommer jeg og vasker. Eller klutene kommer ihvertfall, og de gjør halve jobben! Minst!


Og jeg eier selvfølgelig ingen hårføner. Hva skal man med det?

Award

Pia med Pias verden syns bloggen min var kul og sendte denne awarden videre. Takktakk! Med denne gjeve prisen følger oppfordringa om å fortelle om 7 duppeditter som er uunnværlige for meg. Jeg tar det per tegning, og hvis noen er usikre inneholder tegninga følgende: Skisseblokk, handlenett, hårføner, kart og kompass, briller, raggsokker og iPhonen.

Jeg har, som Pia, lagt inn en nøtt. 6 av tingene er virkelig uunnværlige, men en av tingene eier jeg ikke. Utfordringa går til den/de som klarer å gjette hva som IKKE finnes i mitt hus.

Om sånn ca noen timer trekkes vinneren av mikrofiberklutgiborten. Har observert at det gis bort vaskemaskin på en annen blogg, og ser at Lillesøsters kluter blekner litt i forhold. Men man skal da ikke kimse av en rein kjøkkenbenk heller skal man vel? Forresten hadde Lillesøster rett i en ting: Bloggkvinnfolk er desperate etter kluter. Faktisk så desperate at jeg har bikka 10000 godt og vel. Det burde jo feires!

Ta med pleddene ut for å se på stjernene

Min første leilighet jeg bodde i alene, lå 5 høye etasjer opp fra bakkeplan. Et glohett rom på få kvadrat. Soverom, stue, kjøkken i ett og et fint lite bad.

Det beste med leiligheten, hvis den kan kalles det, var takterrassen. Vel, takterrasse kan det definitivt ikke kalles, men det var nå tak, og det lå utafor vinduet. Noen verandadør fulgte ikke med leiligheten. Vinduet var jeg livredd for at skulle smelle igjen, for hvordan kommer man seg 5 etasjer ned på utsida av bygningen uten å avsløre for huseieren at taket ble brukt som terrasse?

Utpå denne snutten av tak hadde jeg utsikt over en del av byen. Og utsikt til stjernene. Og der ute på
taket lå vi under alle pleddene. Ubekymra og forelska mens vi lette etter stjernebilder.


Jeg vant Lykketipsboka inne hos Mammadamen for å dele tipset om å se på stjernene. En fin bok som jeg gleder meg til å kose meg med. Og jeg har fortsatt sjokolade å spise til!

Superkrefter

En natt drømte jeg at jeg gikk Birken på ski. På vei hjem kjørte jeg bilen ut av veien og langt nedi snøen. Husker at jeg tok opp telefonen og irritert ringte NAF for å få hjelp før det slo meg at jeg bare kunne dra opp bilen selv for hånd. Så da gjorde jeg det.

Har jeg et noe urealistisk forhold til hva jeg kan få til mon tro?

Dagen idag.

Jeg kunne sagt mye om dagen idag, men velger bare å si at dette gjorde dagen mye bedre.

Salongsberusad

Salongsberusad er et av de fineste svenke ordene jeg vet om, og det var tilfeldigvis akkurat det vi var i går. Barna (og vi) er bortskjemte med barnevakter som bare vil låne selv om det ikke er noe spesielt. Og vi låner selvfølgelig bort.

Sånn ca en gang i året mesker vi oss i god mat og drikke på Smia i Oslo. Råstekt hval, tunfisksashimi, lotusblomstrot, skate, hjorteflatbiff, ølbrassert løk, pastinakkpure, karamellisert hvit sjokolade med pasjonsfruktsorbet... Med vinmeny! Et dykk ned i vinflaska for å se hverandre dypt inn i øynene og bare være to.

Se på stjernene. Oppdage nye stjerner. Utepils. Komme hjem. Sove til nærmere 12. Sen frokost. Dusje lenge. Hverdagsluksus. Savne.

Så hente de to skjønneste som har blitt bortskjemt med kos, leking, smurf og pizzabaking. Vi er heldige!

Etterord

-Skål for lyset, sa mannen

Føler meg som en lysfontene her jeg sitter. En noe dimmet en. Men jeg skåler jeg. Så lenge det er vin og småmat.

Og det ble lys!

Svulstig tittel kanskje? Og kanskje var det ikke på ukens 5. dag det egentlig ble lys. Uansett, vi har etter et halvt år med skjøteledninger hit og dit endelig fått stikkontakter og lys i gang, stue og soverom. Halleluja. Eller noe sånt. Akkurat nå har elektrikeren glorie ihvertfall.

Siden Pedersen ikke hadde investert i stikkontakter i løpet av sin tid her, var det nemlig 4 stikkontakter fordelt på 2 soverom og en stue. En vits igrunn.

Eneste som er igjen her nå er gamlelampa i gangen. Og den har jeg omsider blitt så glad i at den skal få henge. Ellers skal jeg sole meg i glansen. Eller lyset om du vil!

Sett #2: Søt jente med støvler

Jente, tilfeldigvis min datter, med splitter nye støvler. To venstre faktisk. Gadd ikke tegne på oppgitt pappa og surrete mamma. Med litt fantasi klarer dere å forestille dere en torsdag morgen med to venstre bein...


Så da er spørsmålet: "Hva nå?
a) krype tilbake til butikken å innrømme fadesen.
b) kjøpe nye uten å si noe til pappabøll.
Eller det som hadde vært det beste nemlig å
c) ikke si noe til pappabøll i det hele tatt. Men det er dessverre for sent.

Andre forslag? Eller noen som har to høyrebein i str 26?

1-0

Jeg er jammen heldig. Jeg har fått en stor pakke i posten full av sjokolade fra Snuskebassa. Trenger jeg egentlig si noe annet enn mmmmm?

Pappabøll ler litt av meg og blogginga, give-away og awarder. Men han kan bare le. Det blir nok stille når jeg en (lør)dag skal rigge meg til i sofaen med melkesjokolade, mørk sjokolade, nonstop, firkløver OG en pose klassisk sjokolade!Idag vant jeg også Lykketipsboka hos Mammadamen. Heldig er jeg. Føler at give-awaymikrofiberklutene mine blekner litt nå, men det gjør de ikke. I vask altså. Friske farger og en formiddabel evne til å gjøre rent i vask etter vask etter vask etter....

Jeg har forresten bestemt meg for å spare sjokoladen så lenge jeg klarer, for å plage pappabøll mest mulig. Mulig jeg slenger til han en bit firkløver i ny og ne, men det er mest fordi jeg ikke liker den selv selvfølgelig.