Min første leilighet jeg bodde i alene, lå 5 høye etasjer opp fra bakkeplan. Et glohett rom på få kvadrat. Soverom, stue, kjøkken i ett og et fint lite bad.
Det beste med leiligheten, hvis den kan kalles det, var takterrassen. Vel, takterrasse kan det definitivt ikke kalles, men det var nå tak, og det lå utafor vinduet. Noen verandadør fulgte ikke med leiligheten. Vinduet var jeg livredd for at skulle smelle igjen, for hvordan kommer man seg 5 etasjer ned på utsida av bygningen uten å avsløre for huseieren at taket ble brukt som terrasse?
Utpå denne snutten av tak hadde jeg utsikt over en del av byen. Og utsikt til stjernene. Og der ute på
taket lå vi under alle pleddene. Ubekymra og forelska mens vi lette etter stjernebilder.
Jeg vant Lykketipsboka inne hos Mammadamen for å dele tipset om å se på stjernene. En fin bok som jeg gleder meg til å kose meg med. Og jeg har fortsatt sjokolade å spise til!
Romantisk! Å sjå på stjernene kan absolutt anbefalast :)
SvarSlettHerlig! Å finne sånne små ting og lykkestunder er jo det aller beste! Jeg tenker også ofte tilbake på de små tingene som gjøre mannen min og meg lykkelige da vi var nyforelsket, hadde lite penger, leide leilighet og bare hadde oss selv å tenke på:-)
SvarSlettØnsker deg en fin kveld og helg, Silje:-)
Veldig så flaks du har!
SvarSlettMen stjernekikking er stas!
Ja til flere stjerner og en dæsj hverdagslykke. Kos deg med bok og sjokolade.
SvarSlett