Jeg, undertegnede altså, er sjefen over familien og kongen. Det sier ihvertfall Lillebøll.
(Opprinnelig etter at hun prøvde seg på at mannen min var sjef, rettogslett bare fordi han var mann. Oppfatninga om at menn er sjefer bare for at de er menn, er herved rydda opp i).
Hilsen Silje, sjef over familien, kongen og sikkert også fedrelandet. Det hører jo på en måte til kongen mener jeg.
Jeg er sjefen her, selv om sjuåringen er litt usikker siden det var pappa som fant huset...
SvarSlettOg så har jeg vært "sjefen i gata"...angrer litt på at det var sånn jeg forklarte begrepet "styreleder".
Men sjeg over kongen, den er ikke dum, Silje.
Noen ganger er det faktisk greit å IKKE være sjef. Det er nemlig alltid sjefen det ropes etter når man er "FEEEERDIG" på do, eller man egentlig skal legge seg, men ikke får sove. I slike tilfeller kan jeg leve med å være mellomleder, hehe.
SvarSlettHer har de også skjønt at mor er sjefen.
SvarSlettJeg skjønner ikke spørsmålet? Er det ikke selvsagt at mor er sjefen?
SvarSlett