Sist jeg var på hotell på Gardermoen, var sammen med min mann på fellesintervju til jobb på Skandinaviske Skolen i Brussel. Å være på intervju sammen med den som kjenner deg best, er en interessant opplevelse. Vi kunne for eksempel konfrontere hverandre med hva vi hadde fremhevet som våre gode og mindre gode sider, og (eventuelt) stille spørsmålstegn ved det.
Nuvel. Intervju ferdig. Analysering startet. Hva hadde vi sagt, og hva kom egentlig til å være vårt fotavtrykk på skolen. Hva skal man si til sånt da?
Vi fikk ikke jobben, og vi gikk for plan B: Baby.
Så fikk vi jobben allikevel.
Satt i bilen i øspøsregnvær og bestemte oss for ikke å gå ut før vi hadde tatt et valg. Tok en av de vanskeligste avgjørelsene og takka nei. Vi hadde bestemt oss.
9 måneder etter fikk vi vår Brusselbaby. Verdens fineste Bittelillebøll. Som slett ikke er en plan B lenger!
Det var en fin historie :-)
SvarSlettGod helg!
Veldig fin plan B da. :-)
SvarSlettSånne avgjørelser er pyton. For det finnes jo ingen fasit. Man må bare følge magefølelsen. Men hva hvis den veksler? Syns dere tok et klokt valg.
God helg!
Fin historie ;))
SvarSlett