I min familie er vi nok over gjennomsnittet glade i hytteboka. Det skrives om yatzytriumfer, om min far som aldri klarer å lese ferdig en bok, om min mor som leser for mange, om lamper som knuses, om Bøllepappa'n som (den aller første gjennom tidene) måtte bryte påskeskirennet fordi han satt fast i snøen, om god oppvartning, om stein som bæres, om tre som felles, om været, om stolen som knakk på velmøtet, om turer som er gått og om topper som er besteget.
Idag satt Lillebøll med en gammel hyttebok. Typ før Bøllepappa'n var kjæresten min. Typ mens jeg hadde en annen kjæreste. "Hvorfor er ikke pappa på bildet? Hvor er jeg? Hvorfor kunne ikke jeg være med? Hvor var jeg da?" og mange andre ubehagelige spørsmål.
Typisk at Bøllepappa'n bare satt der i stolen og smilte mens jeg måtte forklare.
Sniktitt i hytteboka finner du forøvrig her.
Den hytteboka deres er virkelig gull!
SvarSlettFine Lillebøll! Eg skulle gjenne ha vort fluge på veggen ;)
SvarSlett