Siljes mørke fortid og sensasjonsblogging

Resirkulering av det eneste treningsbilde jeg har tegna. Fås kjøpt som nett her.

Da jeg gikk på ungdomsskolen kommanderte GymlærerGunnar oss på den forhatte SiA-runden. (Nå heter den kanskje Ahusrunden?) SureSilje, som hata/hater jogging, jogga litt før hun kom på den lyse/mørke(?) ideèn å samle småstein, sette seg ned å skrape kneet på steinene til det begynte å blø. Så gikk hun tilbake til GymlærerGunnar og sa: "jada, jeg hadde jogga, men jeg hadde et stygt fall, og kunne ikke jogge mer". (Mannen min mener at jeg er småsyk i hodet, det er vanskelig å ikke være enig i det. Men det er en digresjon.)

Idag har jeg jogga. Det er intet mindre enn en sensasjon. Nei, dette skal ikke bli en joggeblogg, og jeg har ikke noen chip i skoa og ikke fancy joggeklær. Men jeg har jogga. Og i følge joggeprogrammet som har liggi og skult stygt på meg fra innboksen på mailen siden sommerferien, så skal jeg jogge igjen. Og igjen. Og igjen.