Fra symaskintraumer til symaskindraumer?

Mannen hadde tenkt på alt han, når han kjøpte symaskin til meg. Hadde han enda glemt stoff eller saks eller tråd eller spoler, så kunne jeg utsatt prosjekt blivennmeddinsymaskin bittelitt. Men han hadde tenkt på alt. For Silje, som har en noe frynsete symaskinfortid, kom dette mildt sagt litt brått på.

Sist Silje sydde var i anledning et hippieprosjekt på ungdomsskolen da jeg skulle sy 90 cm sleng i et par bukser uten sleng. Fordi jeg tenkte at 90 cm sleng var akkurat passe. Slengibeinadelen var igrunn ikke det største problemet, det var verre at buksa var for liten. Alle som har hatt for små bukser vet at de lett kan gjøres store nok dersom man spretter opp rumpa (på buksa) og syr inn en trekant midt bak. Så da gjorde jeg det. Buksa satt ikke som et skudd, men det kunne dere kanskje forestille dere.

Tilbake til årets julegave. Vi er i blikjentfasen et sted. Jeg har sydd en prøvelapp, som jeg gjorde om til noe poseaktig og ga til Lillebøll mens jeg ventet meg applaus, ros og anerkjennelse. Hun sa bare: "Takk, kan du sy en kjole nå?" Det kan jeg selvsagt ikke, men jeg kan jammen sy både frem og tilbake og skifte mønster. Tre nål med nålitrederfunksjonen kan jeg og. I den grad det teller.




Jeg bare nevner sånn i forbifarten at jeg sydde en julestrømpe mellom familieselskap og leggetid. Ikke strøket, eller strøken. Men en julestrømpe. Med intet mindre enn to ulike stoffer!