22.06.2012

Klippa

Hun som har vært klippa i livet mitt mellom 8-16 og per sms fra 16-22 holdt tidenes avskjedstale. Med et mål for øye, nemlig å få meg til å grine, satt hun seg helt alene med gitaren og sang de aller, aller tristeste sangene hun visste om til meg. Det var så fint!

Og avskjedsgaven, verdens tyngste stein fra hennes hage til min, er den fineste gaven jeg kunne fått. Nå har jeg et fast holdepunkt. Noen kilo grå stein fylt med kjærlighet.

Takk.

3 kommentarer:

  1. Herlig! Særlig herlig med den steinen... :)

    SvarSlett
  2. Åhh...fint!
    Symolikk kan være så utrolig mye finere,
    enn en dyr gave som ikke speiler deg...

    SvarSlett

Det er stas med kommentarer. Jeg takker og bukker!

(Jeg har måttet fjerne muligheten for å kommentere anonymt en liten stund pga masse spam. Men send meg gjerne en mail hvis du har noe på hjertet!)