01.12.2012

Tradisjon

I år som i fjor, som i forfjor og som året før der, og der, og der, og litt til, har jeg og mormor en dag der julebaksten blir unnagjort. Sirupssnipper, pepperkaker, bordstabel, sandkaker, sandnøtter og en sort nesten bare Tante T spiser.

Morfar snoker, jeg småspiser deig, mormor prater til alarmen hver gang en kake er ferdig, bordstabeloppskriften til mormors mor tas frem. Mest for nostalgiens skyld, men også for å sjekke enda en gang til at vi gjør alt riktig. Det er det klart vi gjør, vi har jo gjort det hundre ganger før. Malen på bordstabel er fra en gang på åttitallet da det enda var bibliotek på Heimen.

Sporten er på tvn, jeg får kjeft fordi jeg ikke tar med meg nok kaker hjem til mannen, sola skinner, fuglene kvitrer og dette er simpelthen en av de aller aller fineste dagene i året.

2 kommentarer:

  1. Det er jo sånne dager, øyeblikk, tradisjoner og stunder som gjør livet verdt å leve! Jeg blir rent rørt her jeg sitter og tenker på hvor langt nede alt materielt havner, på listen over livets fineste ting, når det må hamle opp med slike stunder!

    SvarSlett

Det er stas med kommentarer. Jeg takker og bukker!

(Jeg har måttet fjerne muligheten for å kommentere anonymt en liten stund pga masse spam. Men send meg gjerne en mail hvis du har noe på hjertet!)