Jeg sitter fast i asfalten. Sjuogenhalvkilometer uti Sentrumsløpet hyler jeg "Come on legs", også på engelsk, jeg hater å prate engelsk, mens alle løper forbi. Selv de med barnevogn. Når jeg omsider får løs joggeskoa og kommer meg videre finner jeg nesten ikke veien, løypa er rulla sammen. Og det er tomt for vafler på andre sida av målstreken. Som pokker!
Kanskje bare slutte å blogge igjen med en gang og starte beinhard intervalltrening eller?
Nei, nei, du må ikke slutte med bloggingen for å drive intervalltrening!!!! Det blir feil prioritering ;-)
SvarSlettDet har hendt at jeg også har hatt sånne "limt fast i asfalten"-drømmer, men det har absolutt ikke hatt noen sammenheng med at jeg skulle løpe sånne lange løp, for det driver jeg ikke med! Men fælt er det uansett! Håper drømmene blir roligere og behageligere! :-)