Bloggedød

Ok, jeg har vært borte lenge. Knapt lest en blogg. Eller en har jeg lest. Og en har jeg vært innom sporadisk. Og en har jeg klikka meg inn på fordi nysgjerrigesilje ikke har klart å ikke klikke når frua har fått medieomtale. I etterkant forbanner jeg meg selv over å gi nevnte siste blogg ekstra treff. Kanskje to til og med, fordi har du først klikka deg inn på bloggen, må du i kommentarfeltet, og i kommentarfeltet er det så mye rart at man kan holde det gående altfor altfor lenge med klikking hit og dit, og forfall. 

Men altså, poenget: ved siden av den ene bloggen jeg har lest hele tida, og den andre sporadiske, har jeg jo ikke lest noen, og nå er de borte. Eller ikke borte, men de blogger nesten ikke lenger. Hvor er alle sammen? Og hvem er igjen? Meg? 

Krympelår

Jeg har sagt opp avtalen på det lokale treningsstudioet, nå er det kun ski i minst mulig klær som gjelder. Hjemmet altså. Oppskriften på alt.

Listelørdag: Ting jeg er redd for på skitur om kvelden

1a. Gå tom for strøm på hodelykta

1b. Blinkende hodelykt (lite strøm)

2. Lyse inn i et par dyreøyne

3. Krasje med en elg i nedoverbakke

4a. Gå gjennom isen

4b. Gå over isen

4c. Overvann 

4d. Smell i isen 

5. Hveselyder

6. At løypa videre ikke er kjørt opp og du må snu 

7. Gå tom for strøm på telefonen

8. Jerv

9. Ulv

10a. Spor som går rett frem (ulv)

10b. Mannespor som går bak et tre (potensiell voldtektsmann)

Tror det var det. 

Verdens Kjipeste Mann

Ikke bare satt jeg med maskara rundt i hele fjeset på kurset igår, men jeg møtte også Verdens Kjipeste Mann. Det var et kjipt kurs med kjip mat. Jeg holdt på å dø av sult. Prøvde å drikke meg mett på te og fant et (ET!) drops i veska som jeg sugde sakte på. 

Innen lunsjen kom, var jeg sur, sulten og mannevond. Og når jeg da i tillegg observerer Verdens Kjipeste Mann ta 3 rundstykker når det bare var et til hver, for så å kaste rundstykkene, men spise innmaten, ja da skal han være glad for at jeg er altfor feig til å lage en scene. Ihvertfall på kurs der jeg ikke kjenner noen. 

Og ja, jeg gikk før kurset var ferdig, kjøpte meg mat, satt meg på toget og ringte mannen og informerte om at pølser i lomper var en dårlig idé til middag.

Maskaratryne

Når du 78 minutter ut i et kurs går på do og oppdager at maskaraen på ingen måte henger på øyevippene, men har flytta seg utover hele fjeset. Da tenker du 1) Kan ikke folk bare si i fra. Og 2) Våkner bloggen igjen?

Sminkesilje. Kremt

Plutselig satt jeg der. Med hårbøyle i håret, speil foran meg og et fat med ulike kremer. "Og den lukter såååå godt" sa Mrs Mary Kay. "Mhm" tenkte jeg mens jeg døde litt innvendig. 

Men nå har jeg lært å rense huden. Jeg trodde man bare trengte vann jeg. Og jeg trodde man bare kunne stå opp om morra'n uten å gjennomgå et helt rituale. Så feil kunne man altså ta. Jeg trenger nattkrem og dagkrem og øyekrem som man mååååå bruke ringefingeren til å ta på. Og 3i1 rensekrem og den magiske håndkremen og gudene vet. Jeg kjøpte ingenting. 

Sjokkerte kolleger satt lunchen i halsen da jeg bekjente at jeg ikke bruker krem. Aldri. Bortsett fra solkrem da, men det er en annen kategori tror jeg. Og at jeg ikke har venninner jeg diskuterte det siste på kremfronten med. Jeg er et utskudd. Så får vi se da, om 40 år, hvordan jeg ser ut. Antagelig som et troll. Et rynkete et.

Sykkeldebuterer

Sist jeg sykla var jeg samboer med det som nå er mannen min i en leid leilighet på Carl Berner. Vi spiste oliven og spilte backammon på verandaen. Vi hang og slang i parken og vi studerte litt. Vi lo av foreleseren som sa "eeeh" hele tiden. Og vi lo av hun som alltid rakk opp hånda for å påpeke ting ovenfor samme foreleser. Lillebøll lå i magen. 

Før jeg fikk satt meg på sykkelen igjen, kom Lillebøll til verden. Bittelillebøll og. Vi rakk å flytte 3 ganger, eie like mange griller, pusse opp en hel del, bli late og så bli spreke igjen. 

Men idag har jeg sykla. Det var faktisk nesten litt skummelt. 7 år er ganske lenge. Lillebøll var så bekymra at hun innstendig forklarte at jeg måtte holde meg på sida av veien, bremse i nedoverbakkene, og kanskje ta en prøvetur til Rema først. 

Nesten så jeg vurderte å ringe barnehagen og melde fra om at jeg var trygt fremme på jobb. Kom meg både til og fra. Og tenk, på veien hjem møtte jeg fler hester enn biler. Livet på landet altså! Elsker det!