Fjellvettregel #1: Legg ikke ut på langtur uten trening. Ingalåmi-et rennreferat

Tørre fakta

Siste skirenn: Skikarusell i Marikollen på tidlig 90-tall

Begynte å like å gå på ski: I fjor

Lengste jeg har gått på ski: 27 km

Ambisjon: Gå 30 km. "Går jeg under 3.15 er jeg kjempefornøyd. Under 3 kommer jeg ikke på jobb på mandag" Sitat Silje, fredag. 

Smurte med: Hmmm. Leverte skia i smørebua. Betalte 50 kr for å få smurt på klister, klister og voks. Og jeg hadde ikke feste. Se løypekartet. 

Taktikk: Gå på de første 7 km. Etter det blir alt bedre. Tror det er det motsatte av "spar-på-kreftene"-taktikk.

Referat

På hotellet: Spiser kjedeligste hotellfrokosten noensinne. Korn, korn og nøtter. Merker meg med chip. Søster`n lurer på om jeg skal gå med hennes chip og, så hun slipper å gå og kan slappe av. 

Stadion: Står i 8. mars tog for å få smurt skia mine. Burde hatt en parole å gå under. Forestilte meg at den burde være noe sånn som "Ja til mer mann og barnefri". Får melding av mannen, som er flink til å passe på. Han minner meg på at 30 km ikke er 20 km. Greit med påminnelse. Glemmer den fort.

0km: Disponering av krefter sa du? Hmmm, skal ihvertfall gå forbi de damene her. Og de der. Hold til høyre, jeg kommer til venstre. Men så flytt dere da, hvis ikke dere skal gå fortere.

1-3km: Fikk ikke jeg smurt skia av proffe folk? Hva har de gjort? Skia glir jo alle veier. Må stake. Bestemmer meg for å stoppe ved første smørestasjon.

4km: Fin flyt (se det grønne feltet på løypekartet). Så fint at jeg helt glemte at jeg skulle smurt på 5 km. Tok 2 glass saft på styrten og seila forbi.

5,5km: Er det lov å snu for å gå tilbake og smøre?

6-10km: Dritt opp bakkene, glir inn pulje 2 (jeg starta i pulje 3) i nedoverbakkene. Hadde litt lyst til å si "Hei, er du i pulje 2?" til de jeg gikk forbi, men klarte å holde det inni  meg.

11km: Au, hoftesprekk. Nei, strekk var det. Dette kommer til å bli vondt.

14km: Nedoverbakken. Damene lå i en haug nederst i bakken, og de som ikke gjorde det løp på sida. Jeg tok faktisk av meg skia og løp ned. Aldri skjedd før. Men med isete underlag og frykten for å lande på bunn gjorde at jeg tok til fornuften.

15km: Må smøre ski. Hæ? Kan man ikke smøre her? Få en vestlandslefse da. Og energidrikk. Og varm saft. Og kald saft. OK, en banan og da.

15-20km. Se 0-5. Samme trasè, dårligere spor, mer is, mer slush, mindre spor, var det spor?

20km: Må smøre. Kø. Dritt. Skal, skal ikke, skal, skal ikke? Får varm saft av en sympatisk dame som lurer på om jeg kanskje skal ta meg et glass til. Er det så tydelig at jeg trenger det? spør jeg. Ja, sier hun. Så jeg tar både varm og kald saft og energidrikk og en lefse. Som jeg mister og kjører over. Lefse under skia får duge som smøring. Skal ikke smøre jeg vet du. Taper tid på å stå i kø, og den tida har ikke jeg.

21km: Angrer.

24km: Et damekor står langs løypa og synger. Fineste jeg har hørt noen sinne. Dette kan gå. Bare 6 km igjen. 

25km: Er det lov å ta av skia og gå til mål? Feste granbar under? Låne feller? Skia går jo ikke fremover. Seriøst. Armene mine. Au!

26km: Trekkspillmannen. Ååååh, så vakkert han spiller. Jeg elsker trekkspill. Og jeg elsker han for at han har tatt turen ut i løypa og spiller for meg. Skal jeg sette meg ned? Han har ikke pølse på bålet. Går videre. 

27-29km:  Hvor lange kilometere er det lov å lage på slutten egentlig? Hvor er stadion? Hører speakeren, men hvor? hvor? hvor? Dette er ikke morsomt lenger. Tenker på Dæhli. Og Ulvang. Og går på. Blir forbigått av en dame som trøster meg med at det ikke er langt igjen. Nytter ikke med trøst nå. Gi meg feste!

30km: Haha, skal jeg gå opp den bakken der på stadion? Skia mine kan ikke gå oppover lenger. Null feste. Hopper sidelengs oppover. Står i hockey ned. Hei, der er hun som gikk forbi meg istad jo. Hun skal ikke før meg i mål. Banna bein. Hoppestaker, peser som en ulv, kan det gå? kan det gå? ja, jeg tar hun igjen, jadda! Stuper over målstreken. Henger over stavene. Glemmer å skru av endomondo og aner ikke hvor lang tid jeg har brukt. Tenker ikke på det en gang. 

Men jeg klarte det. Jeg vant. Over meg selv altså. Hadde aldri klart dette i fjor. Gikk inn på 2.49.35. På min aller første 3mil.Vondt i hofta. Vondt overalt egentlig. Kommer til å gjøre det igjen.

Fjellvettregel #2: Meld alltid fra hvor du går

Mens mannen preppa ski, stolte han på at 4-åringen klarte å ta med svigermor til vaffelkiosken. Og det skal 4-åringen ha, hun er glad i vaffel, og har teft for slikt, men hun bomma totalt på retninga. "Ned bakken og til venstre", ble til "ned bakken og til høyre". Og siden verken 4-åringen eller svigermor var spesielt opptatt av/ikke hadde muligheten til å ha med telefon på tur, fikk mannen gått en 6-7 km hit og dit, bort og frem og opp og ned, før han fant de på god vei mot toppen.

Moralen er: A) Meld alltid fra hvor du går. B) Ha med telefon. C) Ikke stol på en 4-åring. Selv ikke en som er veldig veldig glad i vafler.

Fra sofaen

Jeg har sett snøen smelte av den nydelige store grå steinen jeg fikk som avskjedsgave fra en kollega og venn i fjor. Hadde helt glemt den, men når den dukka opp under snøen, spekka av kjærlighet, ble jeg riktig så glad igjen. Jeg har også sett at rosebusken jeg aldri gjorde noe med selv om tanta mi minna meg på det, ser ordentlig pjusk ut. Den skulle nok hatt litt strie ja.

Jeg har sett at vinduene burde vært vaska. Slikt bedriver man jo ikke når man har nesa i snytepapir og nyser bare man ser på sola. Igangsatte strakstiltak med å ta ned persiennene på innsida av vinduet, og vaska gardinene. Og hvem hadde trodd at de egentlig var hvite i bunn? Begynte å tenke litt på det her, og det slo meg at de aldri har vært vasket i fellesvaskeriet vi hadde før. Med en vasketid i uka kan jeg si såpass at ikke gardiner ble prioritert.

Jeg har sett lillebøll stjele brikker fra bittelillebøll når vi spilte. Hun "glemte helt at det ikke var lov til å stjele brikker". Nu vel. Jeg er jo også storesøster og har vel muligens noe av det samme i meg, men det betyr jo ikke at det er greit.

Jeg har begynt å like en bok spekka med magi og tryllekunstner og illusjoner og sirkus som bare er åpent om natta. Og jeg som ikke liker ting som ikke kunne skjedd på ordentlig en gang. Likte de første 20 minuttene av Ringenes Herre riktignok, men det var før alle de snåle tingene begynte å skje.

Jeg har pønska på ting vi må/bør gjøre i huset. 2013 er jo ikke flytteår  (i motsetning til 2005, 2007, 2010 og 2012), så da bør vi klare å få fiksa opp litt ting. Har ikke tenkt til å flytte på noen år heller altså. De neste årene er vi vel opptatt med å hjelpe alle som har hjulpet oss med å flytte uansett.

Krusedull uke 4: Og sånn jobber Posten

Etter mitt "Kjære Posten" innlegg for noen dager siden begynte jeg å tenke på hvordan det er å jobbe i bedriften-som-skal-gjøre-det-vanskeligst-og-dyrest-mulig-for-folk-som-skal-sende-ikkedigital-post.

Jeg er mest fornøyd med gnukkeren nede i hjørnet som skal regne ut vanskeligst mulig måter å sende noe på, stillingsannonsen der det søkes etter en utvikler av innfløkte systemer, petimeteret med linjaler som neppe tilfeldig ble månedens ansatte og hyllesystemene.

For å være helt sikker på hva jeg skal komme måtte til å betale for å sende en plakat, sendte jeg faktisk en mail til Postens O Store Kundeservice. Jeg tviler nemlig litt på om de Bunnprisansatte innehar nok hvilkenportopassertilhvilkenpakkekompetanse. Til orientering så rakk jeg faktisk både å bestille og få en pakke i posten før jeg fikk svar fra Kundeservice. Og svaret? Jo, hvis pakken er lenger enn 35,3(!) cm og mellom 350-1000 g koster det intet mindre enn 100 kroner å sende det!

Hadde man banna på bloggen, så hadde man banna her for å si det sånn.

Hvis du tross tegninga over, fikk lyst til  å jobbe i posten, kan jeg informere om at de har 14 ledige stillinger. Jeg vil ikke ha noen av de.

Krusedull uke 2: Hvordan bli forfatter og illustratør?

1. Liten dagbokskissebok som skal være med overalt.
2. Frakk med mange rare malings- og tegningsflekker på.
3. Snåle idéer. Som en pinglete elg med refleksvest som kjemper for tryggere skolevei og elgundergang så han slipper å krysse veien.
4. Penn i brystlomma.
5. Lyse idéer.
6. Rakett. Drømmer. Guts.
7. God mat og drikke.
8. Frisk luft. Klare tanker. Skog.
9. Stedssamling. Overunderjorda, bortehjemme, i en støvel, bilen, hytta, underenrot, blantnoeskrot...

Vi har hatt besøk av en ekte forfatter og illustratør idag. Tror muligens læreren var den ivrigste eleven i akkurat den timen. En ting er sikkert: Bare jeg får det jeg trenger nå, og da spesielt den (magiske?) frakken med kruseduller og malingsflekker på, så kommer resten til å gå av seg selv.

Krusedull uke 37: En serie uheldige hendelser

 Søndag:
-Ny pers i antall kilometer jeg har jogga i et strekk på tredemølle.
-Tester min mors rockering. Sånn med vekt på. Går på med friskt mot, ender med blå midje og frustrasjon. Lider nederlaget av å se mamma, søster og tilogmed mann, behersker kunsten bedre enn meg.

Mandag:
-Starter dagen med veiing. Og man har gått opp. Ikke ned.
-Lillebøll kommer hjem med tegning av meg som hun har lagd i barnehagen. Fin tegning, men hun kunne spart seg for å tegne baby i magen min.
-Jeg forklarer at jeg ikke har, og heller ikke har planer om, å få baby i magen. Bittelillebøll skyter inn: "Ok, magen din er bare er kjempestor".
-Rockeringen som har gitt meg blå midje og som jeg ikke klarer å rocke med, viser seg å fungere utmerket som et bur også. Akkurat plass til to barn.

Krusedull uke 36: Idèer

Et knippe gode og dårlige idèer har ramla ned i hodet mitt den siste uka. Dette skulle liksom være et forsøk på å strukturere noen av de. Mannen mente at jeg sikkert ville se systemet mitt klarere hvis jeg fargela, men jeg er jammen ikke helt sikker.

Krusedull uke 33: Oppstart

1. Etter at oppvaskmaskinen begynte å fuske og jeg brukte en hel kveld på å prøve alle kombinasjoner av programmer, fikk vi fortgang i kjøkkenbestillingsplanene. Nu er det bestilt, og vi kan glede (og grue) oss til gammelt kjøkken skal ned, og nytt skal opp..
2. Jeg har vært på en bodycontroltime på det lokale treningsstedet fordi jeg ikke rakk å si nei til naboen, før et ja plumpa ut av kjeften min. Nok en påminnelse om at jeg MÅ tenke meg om før jeg åpner munnen. Konkluderer med at jeg ikke har bodycontrol (eller kjernemuskler) og bør bli med naboen oftere.
3. Oppstart på ny jobb. Folk er normale-jeg er fornøyd! På slutten av uka klarte jeg til og med å logge på med riktig brukernavn og passord på første forsøk. Hvilken enorm læringskurve!
4. Mat. Min nye favorittkokebok: 365 middager på under en halvtime av Ingrid Espelig Hovig. Jeg er fortsatt lei meg for at jeg glemte persillen i en fiskegryte jeg lagde. Det skulle Ingrid visst. 

Jo, også møtte jeg tilfeldigvis en medblogger på stranda. Fint å bli kjent igjen, fordi nå går mannens kamerat rundt og tror jeg er en superblogger. Mannen sjøl syns det er festlig at jeg har en e-venn.

Krusedull uke 26: (Foreløpig) foran skjema

Sånn bortsett fra hvilken hvitfarge vi skal velge, har vi det aller meste under kontroll. Det vil si, vi har sikkert ikke det, men det virker sånn akkurat nå, og da velger vi å nyte det.

Vi har:
-pakka omtrent 60 esker og båret de ned i bomberommet.
-spist julemiddagrester på en tirsdag og angra på at jeg pakka ned sausenebbet
-involvert barna
-bestemt at vi skal ha noen som tar flyttevaska vår(!)
-gått tur og lata oss mens ungene har vært i barnehagen
-hatt pakkefri dag hvor jeg har fått en time japansk massasje av russisk dame og filmkveld med mannen.
-støvsugd under senga vår, så ikke de som skal hjelpe oss med å flytte får sjokk når de flytter på den. Nå tenker de sikkert bare: "Jøss, sånn ser det ikke ut under vår seng"
-lagd en plan

Krusedull uke 25: Slutt

6 år med tull og tøys, lek og læring, diskusjoner om verdens fineste julegate (den i Lillestrøm ja) og om bruken av skrifttypen comic sans. Fine kolleger, rare kolleger, morsomme kolleger, sur kaffe, nissestreker, klippa, vasken som gir deg varmt vann i en halvtime før det kanskje kommer litt kaldtvann, turer, elevene, kopimaskinen som det alltid, alltid, alltid var et eller annet feil på. Snittene, nissestrekene og fakkeltoget i skogen før jul. Sladring, slarving og påfølgende sms-ing hvis vi ikke rakk å sladre og slarve ferdig på jobb.

Nå er det litt fint, litt rart og litt trist å slutte. Men jeg kom i mål i år og. Hvem hadde trudd det?

Krusedull uke 23: Ny på jobben

Jeg har besøkt nyjobben. Det er rart med det, men samme hvor hyggelig man har fått høre at det er der på forhånd, kribler det i magen når man plutselig står der helt alene uten å kjenne noen. Litt sånn første skoledagfølelse. Jeg er egentlig mest glad i å være på hjemmebane, så jeg måtte ta tak i meg sjøl og dra opp for å si "hei". Hvis ikke hadde jeg vel grua meg hele sommeren.
Nå som jeg har vært der, og vet litt mer om hva jeg går til, kan jeg gruglede meg istedet. Det blir bra det her.

Krusedull uke 22: Bryllup!

Lillesøster har i løpet av de siste årene fått seg mann, leilighet, hus, katt, selvbygd hus, utdannelse, ny dialekt og brudekjole. Idag gifter hun seg. Hurra!

Krusedull uke 19: Stolbytte

Under Mannens permisjon med Bittelillebøll for omtrent etogethalvt år siden begynte de nyinnkjøpte spisestuestolene å vingle. Det har de ikke slutta med. De har vingla seg gjennom fårikallag, julemiddag, bursdager, 17.mai, fårikållag, julemiddag og bursdager igjen. Jeg har selvfølgelig vært av oppfatninga av at de begynte med det i mannens permisjon, ergo: Han må ordne det.

I takt med tiltagende vingling har vi begynt å sitte med og mer anspent til bords. Helt til han ringte. Da gikk det unna. Plutselig ringte de fra leveringskontoret, og plutselig kom de med nye stoler. Plutselig måtte jeg frem med oljen, og plutselig måtte vi frem med tapetkniven for å lage butikk og lekehus til barna. Plutselig er vi ikke så anspente lenger, og plutselig er alle glade. Plutselig kan vi stole på stolene! Hah!


Sist vi fikk stoler (i 2010) lagde vi en fin butikk. Lillebøll og Bittelillebøll ser klin like ut på bilder, så vi kommer til å late som om vi har lagd en så fin butikk til begge to.

Krusedull uke 17: Milepæler

Jeg har blitt 30, Lillebøll har sovna hos frisøren og Bittelillebøll har funnet skyggen sin.

Hva skjedde mellom 24.februar og 16. April?

Fordelen med en treningsapp er at man får dokumentert hva man gjør og når man gjør det. Ulempen er at alt det man ikke gjør også blir dokumentert. Men fra 16. April til nå, er det fin flyt altså.

Detteeringensyblogg, men...

-Jeg kan, ca 50% av gangene, spole ny undertråd uten at jeg spoler tråden fast i maskina, og må se i manualen hva det er jeg gjør feil
-Jeg er god på å slå opp i manualen
-Jeg kan bytte mellom J og G-foten på O Store Symaskin, og jeg vet når jeg skal bruke hvilken
-Jeg har lært meg hva ledefot betyr (for det var ledefot var det ikke?)
-Jeg kan justere stinglengden
-Jeg vet hva konvoluttåpning er, og hvordan man lager det
-Jeg kan sy ballongbukse, to typer skjørt og putetrekk
-Jeg kan klippe veldig nøye selv om det er veldig, veldig kjedelig
-Jeg har brukt opp min første snelle
-Jeg kan trikse sånn at tingsomikkeserfintutmedengang ser fint ut etter hvert.
-Jeg kan sy to putetrekk som ser (bannabein) helt like ut.

Tror Brother'n og jeg skal få mye moro fremover jeg. Men det skal jeg kanskje ikke si høyt, for da snur det vel!?

Morgentur

Tenk om alle morgener kunne starta slik. Alene i skogen.

Min InternettFadder?

Søndag tikka verdens hyggeligste kommentar opp under "erdetlovåhåpeatkattadør?"-innlegget. Thea har lest bloggen tilbake til start, og det i seg selv er jo en imponerende prestasjon.

Siden Thea har lest seg tilbake til start, har hun for tiden mer oversikt over mitt eget liv, enn det jeg har selv. For eksempel påpeker hun at jeg trenger bunadssko i god tid før 17.mai. Det er jo ikke så rart jeg trenger nye sko i og med at gravidesilje fikk større føtter, og bunadsskoa som (selvfølgelig) var vonde fra før av, ble kassert. Siden fjorårets blogginnlegg hadde jeg selvfølgelig glemt at skoa var for små, så at noen minner meg på det, det setter jeg pris på.

Men, det er en ting ved Theas kommentar som gjør meg litt urolig. "Var noen andre ting jeg skulle tipse om også, men der har jeg visst glemt i farten". Betyr det at det er noe mer jeg har glemt? Igjen? Noe viktigere enn sko? Hva kan det være? Forslag? Jeg har ikke peiling. Men at det er noe, det tviler jeg ikke på.

Katta

Katta er sjuk. Er det lov å håpe at hun dør?

Hverdagsluksus og mer kyssing

Er å la barna være i barnehagen mens mann og kone går tur i skogen.

Jeg prøvde til og med å by meg frem og si at kanskje vi skulle prøve å kysse i 30 sekunder (jmf forrige post), for å kjenne hvor lenge det var. Mannen mente jeg skulle legge leppene mot en appelsin for å teste istedet.

Hvor kom ideén hans om å kysse en appelsin fra? Er det noe han drev med i sin ungdom mens han hørte på "Nothing Else Matters" med Metallica? Jeg bare spør.