Hva mer kan man ønske seg?

God mandag!

Hvordan smugspise godteri uten å bli avslørt?

Lillebøll har lært å trylle. Hun sa "Hokus Pokus, stå helt i ro og ikke se" mens hun klatra opp i godteriskapet, tok med seg godteri, henta Bittelillebøll og gikk på rommet.

Den delen av meg som i mange år perfeksjonerte kunsten å åpne en potetgullpose og spise innholdet, ble stolt. At jeg selv ikke tenkte på å trylle bort min mamma og pappa mens jeg forsynte meg, det er jo intet mindre enn utrolig.


For de som ikke har menn som biter på trylletrikset deler jeg min gode gamle oppskrift på
"Hvordan lirke opp en potetgullpose" (ikke papirposer)
1) Sjekk at ingen er i umiddelbar nærhet
2) Løft potetgullposen så stille du bare kan ned fra godterihylla.
3) Åpne så forsiktig du bare klarer, en bitteliten gleppe. Sånn ca på størrelse med et potetgullflak.
4) Lirk ut et og et flak.
5) Stopp i tide, hvis 200 gramsposen kun veier 50, er det lett å bli avslørt.
6) Gni gleppa igjen, så posen ser uåpna ut.
7) Legg posen tilbake på plass, nøyaktig slik du fant den.
8) Tørk deg rundt munnen og forlat åstedet.

En gang gjorde jeg også punkt 9: Bruk en taperull for å surre rundt og rundt posen. Da ble på en måte alle de overnevnte punktene overflødige.

Hyttebokavsløringer

I min familie er vi nok over gjennomsnittet glade i hytteboka. Det skrives om yatzytriumfer, om min far som aldri klarer å lese ferdig en bok, om min mor som leser for mange, om lamper som knuses, om Bøllepappa'n som (den aller første gjennom tidene) måtte bryte påskeskirennet fordi han satt fast i snøen, om god oppvartning, om stein som bæres, om tre som felles, om været, om stolen som knakk på velmøtet, om turer som er gått og om topper som er besteget.

Idag satt Lillebøll med en gammel hyttebok. Typ før Bøllepappa'n var kjæresten min. Typ mens jeg hadde en annen kjæreste. "Hvorfor er ikke pappa på bildet? Hvor er jeg? Hvorfor kunne ikke jeg være med? Hvor var jeg da?" og mange andre ubehagelige spørsmål.

Typisk at Bøllepappa'n bare satt der i stolen og smilte mens jeg måtte forklare.


Sniktitt i hytteboka finner du forøvrig her.

Tur og trær

Idag fant Lillebøll et deilig skyggefullt sted, i en steinrøys omtrent 100 meter fra hytta, som vi gikk tur til. Koste oss med kakao, kjeks og sjokolade bak et veldig, veldig stort grantre som stod mellom oss og sola.


Trær som står i veien for a) utsikten eller b) sola, har en tendens til å bli pekt på av min mor, med ordre om øyeblikkelig fjerning. Så må min far og min mann, eller andre heldige, hogge, kappe, kløyve og stable.

Men det var en digresjon.

Man skal høre mye..

"Jeg vet jo det, Silje, at du har helt rett."

Ord fra Bøllepappa'n. Så fine at de må noteres.

I balanse

Utrolig hva litt vedhogging, boklesing, yatzyspilling, hyggelig besøk, fjelluft, turgåing og vafler kan gjøre med en.


Nå tror jeg muligens vi begynner å komme i vater.

På vei

En febrilsk leteaksjon etter ipoden med barnemusikk ble avblåst grunnet mangel på resultater, og vi valgte nytt fokusområde: Ut av huset og inn i bilen.

Aksjon utavhus-innibil ble bare delvis vellykka grunnet Bittelillebølls finger som ble sittende fast i ytterdøra.

Utavhus ble til innihus og undervann og undersøkelse.

Konkluderer med at Bittelillebøll henger sammen og turer avgårde.

Kaosfamilie..