Si det med korssting

Da har den lille familien kommet hjem igjen, og pappabøll fikk den beste bursdagsgaven sin, (etter bittelillebøll), nemlig en stikksag. Den måtte selvfølgelig prøves ut i 15 kalde på verandaen mens mammabøll satt inne med to små. Viktig å få fylt opp verktøykassa. Mammabøll var mest fornøyd med at herligheten, som nå bor midt i stua sammen med to bøllebarn, masse leker og noen pappesker, kom i en kjekk koffert. Den kan stues bort, tenkte hun fornøyd. Spørsmålet er bare hvor fort man kan rydde bort noe man har gitt i gave.

Pappabøll mente forresten at jo, det finnes større kjærlighet enn en dame som går rundt på Jernia for å lete etter verktøy til mannen sin. Hemmelighetsfull holdt han en gave til mammabøll bak ryggen: nemlig et broderi. Når familien bøll flytter må det nok få plass over stellebordet. Mammabøll ble selvfølgelig rørt til tårer (skal ikke så mye til om dagen) over at bøllepappa hadde sitti på jobb og brodert gave. Det er kjærlighet det!

Plastelina

De kreative aktivitetene til bøllemamma har fått et litt annet innhold ettersom lillebøll skal delta. Dagens aktivitet: Plastelina! Lenge siden voksduken har vært rulla ut og plastelinalukta har satt seg innunder neglene. Lillebøll selv-mest opptatt av å smake.

Ut på tur

Både legen og mammabøll syns mammabøll så litt annerledes ut, og mammabøll kom hjem til pappabøll med klar beskjed om å studere frua ordentlig. Var det noe annerledes? "Nei, tror ikke det" var beskjeden, men mammabøll ga seg ikke og ymta forsiktig frempå om at hun følte det var noe i gjære..

Natta kom og pappa la seg til på stua fordi mammabøll snorka for mye. (Snorker, slafser, tar for mye plass, bruker for mange dyner osv. Er det ikke det ene, så er det det andre.) Så, mens pappabøll uvitende lå på stua, lå mor og telte minutter og skjønte at jo, det var stor fare for at kontraktsmøte vi skulle vært på, kom til å gå i vasken.

Bøllene kom seg til sykehuset, (denne gangen i taxi og ikke buss) og fikk klar beskjed om å legge ut på korridortur. Pappabøll tok ansvar og prata med skrankedama for å legge opp den perfekte rute. Eneste som mangla var kart, kompass og stemplingskort. Bøllene koste seg med med mer eller mindre abstrakt sykehuskunst av ulik kaliber for å få tida til å gå. Etter en tur på biblioteket og litt dupping foran peisen i resepsjonen satt bøllene kursen tilbake for å melde at turen var over. (Dette hørtes jo veldig romantisk og koselig ut. Bruk hue, forholdene kunne vært bedre!)



Pappabøll prøvde å hjelpe mammabøll så godt han kunne, både med tekniske og praktiske utfordringer underveis. Å le av at noen har nål i panna er ikke sånn som hjelper for annet enn humøret, men mammabøll var storsinnet og så gjennom fingrene på det.


Til slutt fikk vi endelig møte bittelillebøll. En liten, blå skapning. Selvfølgelig helt perfekt-hurra!

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Å stille forberedt

Er det noe mammabøll liker, så er det å være forberedt og ute i god tid. Før så var det for eksempel slik at hvis det var en buss jeg ikke rakk, så var det den som gikk et kvarter før den jeg egentlig skulle rekke. Har nok blitt jekka ned litt på det området siden pappabøll alltid har vært den (irriterende) personen som har kommet løpende når bussen skulle gå. Vi har vel møttes et sted på midten tenker jeg.

Der pappabøll ofte tenker: "Jaja, det går seg til," eller "det ordner seg," så er nok mammabøll litt mer glad i å vite akkurat hva som skal skje. Og ikke minst: Når. Mammabøll har med andre ord satt seg i en helt umulig posisjon da hun med termin i morgen kan få barn hvert øyeblikk, eller om 17 dager.

Hadde det ikke vært denne flyttinga oppi det hele, så hadde vel også mammabøll vært rolig, men det er ikke lett å planlegge noe når man ikke vet helt hvordan bittelillebøll i magen er, eller hvordan form noen er i etterpå. For å roe mammabøll har vi skjønt at vi bør ha visse ting klart så fort som mulig. Bøllefamilien trengte å vite hva som skal i hus, og det med en gang. Og bøllemamma/kontrollfreaket trengte å være med å bestemme det meste.

Etter en del om og men har vi funnet ut at vi skal legge gulv. Er nok fin plank, som mammabøll har et veldig romantisk forhold til, under gulvet som er der nå, men rive, slipe, lakke-prosessen tar for lang tid, og vi kan ikke bo der når vi holder på, noe som brakte oss til Maxbo og en halvtimes foredrag om laminat og parkett av "Mr. Kan-det-fikses-klart-det-kan"-mannen. Fikk bestemt oss til slutt, før pappabøll måtte sveipe innom verktøyhyllene mens mammabøll skaffa seg fargekart. Mammabøll tok til og med gravidkortet i bruk og satt seg på en pall med eikeparkett til pappabøll var ferdig med å drømme seg bort i verktøyland.

IKEA neste. Risikosport for viderekomne å hive seg på både Maxbo og IKEA på en dag. Men, mamma- og pappabøll hadde stor tro på forholdet denne dagen, og kjørte på med friskt mot. Kjøkkenet skal rives, og familien bøll trenger med andre ord et nytt. Dører, håndtak, benkeplater, kummer, skap- og skuffeinnredning og innredning av kildesorteringsskapet ble studert flittig. Mammabøll pekte og pappabøll noterte. Heldige han har fått en fin liten handleliste til alt dette skal bestilles!

Et slitent bøllepar måtte sette seg ned og ta en vaffel og punchebolle i kafeteriaen. Å rase gjennom underetasjen gikk som en lek, mammabøll og pappabøll var nok litt for slitne til å gidde å se på alt stæsjet. Jammen klarte vi ikke å gå ut av IKEA med bare 5 mer ting enn det vi hadde på vei inn. Pappabøll fikk en lang handleliste, puncheboller og kaffe, og mammabøll fikk et par pakker kokosboller uten kokos.

Mmm-Middagstid

En av fordelene med å ha permisjon er å ha tid til å lage god middag. Skal ikke skryte av at alt som legges på fat her i huset, men akkurat i dag vanket det deilig wok på bøllefamilien. Deilig med masse grønt etter helgens inntak av kaker. Og når bøllepappa spør: "Hva har du gjort for å få det så godt?" er det deilig å kunne svare: "Du, kjøttet har jeg marinert i saus og ingefær i et par timer." Det ble nok et par husmorpoeng til på bøllemamma av det her ja.

Familien

Noen ganger spør jeg bøllepappa om han ikke syns han er heldig som har giftet seg inn i bøllemammas familie. Man kan si mye om bøllemammas familie, men noen ting er helt sikkert: De tar relativt mye plass (på mer enn en måte), det er mye liv i de og de er kanskje noe litt utenom det vanlige.

Bøllemamma mener selvfølgelig bestemt at bøllepappa har gjort et kupp. Mest av alt med bøllemamma selv, men også med familien hennes. Det er jo bare å se på bildene. Sjefen selv i den fineste julegaven han fikk i fjor, og et utvalg store og små, mer eller mindre gærne på de andre bildene.

(For de som lurer, så pleier vi ikke å ha familiekarneval, det var bare noen som tok et dykk i lillebøll sine utkledningssaker og fikk det for seg at de skulle pynte seg litt...)

2 år

For en helg! Lillebøll har vært høy på sukker siden fredag i barnehagen da det var karneval med pølser og godteri. Hjemme fortsatte vi i samme stil og feira dagen med 4 store gjester, en tiger, en sjørøver, en pent pynta jente og lillebøll selv. I tillegg til en haug med "bablonger" som til bøllemammas store begeistring(?) har okkupert stua.

Bøllemamma har tatt seg tittelen "Husmor" etter å ha fått det for seg å lage gelè i 4 lag. For et prosjekt. Geleèn var nok mer en estetisk nytelse enn en kulinarisk opplevelse, men det er ikke så farlig for små barnemager eller store gravidemager!

Søndag rykka storfamilien inn. Grunn god nok til å flytte og få større stue når 20-25 mer eller mindre høyrøstede familiemedlemmer inntar huset. Trangt, men veldig hyggelig. Etter festen kreperte lillebøll i senga. Ikke rart med så mye oppmerksomhet og kaker i løpet av en helg. Den beste kaka fikk forresten lillebøll pynte selv. Selvfølgelig ikke en bøllemammas avgjørelse, men bøllepappa var hjemme og skulle "hjelpe til." Resultat: Friere tøyler og mer kakepynt.