Hyttenyttårskavalkade: Bånn 4

Hvis man tar bort alle yatzytap og seire, all boklesing, all skigåing, all glede, all maten og alt godteriet, sitter man igjen med omtrent dette:

4. Året med omgangssyke barn på hytte uten vann. Tungvint. Sengeskifting, sengerotering, sengedeling, sengefordeling...

3. Hutrenyttårsbilturen. I ettertid klarer man nesten å romantisere tiden da man lånte en Opel fra -89, som ikke ble varm på de 20 milene til hytta. Vi satt med pledd og tok pauser for å 1) la bilen stå på tomgang og bruke energi på å bli varm istedet for å kjøre, og 2) for å gå inn på bensinstasjoner og varme oss.

2. Nyttårsaftensakingen. Før mammabøll og pappabøll var blitt mamma og pappa, var de på romantisk nyttårstur. De skulle bare ta en aketur på en nyinnkjøpt Hamax-akebrett. Kortversjonen: Brøytekant, vridd kne, vente i snøfonn. Hente bil, stable stor mann inn i liten bil, humpe opp på hytta. Stabeistmann vil feire nyttårsaften på hytta, ikke på legevakta. Sykesøstersilje hører på og varter opp.

1. Legevakttime i forbindelse med akeulykke. Han kryper han til korset og bestiller time. Silje kjører ut i grøfta på vei ned. Kommer ikke opp. Iskald bil fra -89. Mannen sin side i snøfonna. Lite populært.

I år er det (foreløpig (bankibordet)) så rolig at man rekker å gå gjennom hytteboka for å lage kavalkade.

Fint det.

Sammentreff

Akkurat i dét mannen klager over at jeg ikke har kjøpt noe som helst grønt til fisken når vi var på butikken, setter jeg meg foran peisen, åpner boka, og starter på neste kapittel. Som heter "Den gode manns raseri". Tilfeldig?

Dilemma

En familiepakke med vafler. En familie der 3/4 sover. Hva skal den siste fjerdedelen gjøre? Spise-spare-spare-spise-spise-spare-spare-spise?

Kjære Canal Digital. (Copy: Mannen)

Jeg trenger min mann.

Den første pvr-boksen dere sendte til borettslaget vårt var så elendig, og hørte ikke på hva vi eller andre prøvde å si til den, at mannen til slutt fikk gjennomslag for å kjøpe en ny og bedre boks. Den andre bråka visstnok. Og man måtte bestemme seg for å se på barnetv, eller andre programmer som det av en eller annen grunn måtte haste med å se på, før programmet startet. Hvis ikke startet boksen saaakte opp, og du var heldig om du fikk med deg slutten.

Så kom det en oppdatering. Da gikk det mer enn en kule varmt. Men det kan dere selv kanskje forestille dere? Bare tenk: To slitne barn klare for barne-tv, en sliten mamma eller pappa i julerushstress, og en fjernkontroll og boks som ihvertfall ikke snakka samme språk. De var neppe i samme språkfamilie engang. Det er klart man går med på å kjøpe en ny boks da. Egentlig skulle vi vel kjøpt get eller noe annet borettslaget ikke har avtale med, men det går jo ikke. Så da ble det Canal Digital da. Visstnok i en ny og bedre utgave.

Men kjære Canal Digital: Trenger vi egentlig å ha prøvetilgang på alle de førtitusen sportskanalene? Jeg er over gjennomsnittlig sportsinteressert jeg altså. Men menn med tights, hjelmer og skulderputer gir meg, la meg se, ingenting. Amerikansk fotball er ikke stas. Jeg skjønner at dere prøver å lokke oss til å kjøpe disse kanalene, men det er uaktuelt. Helt uaktuelt. Egentlig vil jeg at dere kutter ut den spoltilbakeogsedenuhorveligspennendetouchdownenengangtil også. Kan dere i det minste bare kutte den prøveperioden pronto? Jeg trenger en mann. Min mann. Ikke de skulderputemennene.

Takk og god jul!

Trykkunst

Innenfor lag på lag på lag med papir. Innenfor tape og bånd, i glass og ramme. Der lå denne fantastiske lille streken av et menneske som Lillebøll har lagd til alle hun er glad i. Det vil si, Lillebøll og en mamma. Lillebøll tegna (det mamma`n sa hun skulle tegne), mamma`n tegna over på mosegummi, Lillebøll rulla i maling, og rulla maling over bildet, mens mamma`n snudde mosegummien og trykte på papir.

Store og små, og mottakere av gaven er fornøyde. På sikt tror jeg at jeg skal lage en pute ut av det her. Når symaskinen og jeg har blitt enda bedre venner.

Vår leilighet er stor nok til:

-både ribbe og pinnekjøtt.
-11 rundt bordet. Alle inne, og ingen på verandaen.
-juletre.
-kakefat i glasskapet.
-gaver under juletreet. Og gaver litt her og litt der.
-to ukuleler, munnspill, tamburin, rullutpiano og bjeffende lekebikkje med livstidstilførsel av batterier fra Onkel.
-symaskin.
-dukkevogn og dukkebadekar til Nora/Eline/Celine eller "nåharhunikkenoenavndamamma!"

Men nå syns jeg det begynner å bli litt trangt. Min nye plan er å bli så flink til å sy at jeg kan sy et telt man henger på utsida av leiligheten, så barna kan bo der. Så kan vi gjøre om barnerommet til hobbyrom.

Ingen som tar skade av litt frisk luft vel?

Fra symaskintraumer til symaskindraumer?

Mannen hadde tenkt på alt han, når han kjøpte symaskin til meg. Hadde han enda glemt stoff eller saks eller tråd eller spoler, så kunne jeg utsatt prosjekt blivennmeddinsymaskin bittelitt. Men han hadde tenkt på alt. For Silje, som har en noe frynsete symaskinfortid, kom dette mildt sagt litt brått på.

Sist Silje sydde var i anledning et hippieprosjekt på ungdomsskolen da jeg skulle sy 90 cm sleng i et par bukser uten sleng. Fordi jeg tenkte at 90 cm sleng var akkurat passe. Slengibeinadelen var igrunn ikke det største problemet, det var verre at buksa var for liten. Alle som har hatt for små bukser vet at de lett kan gjøres store nok dersom man spretter opp rumpa (på buksa) og syr inn en trekant midt bak. Så da gjorde jeg det. Buksa satt ikke som et skudd, men det kunne dere kanskje forestille dere.

Tilbake til årets julegave. Vi er i blikjentfasen et sted. Jeg har sydd en prøvelapp, som jeg gjorde om til noe poseaktig og ga til Lillebøll mens jeg ventet meg applaus, ros og anerkjennelse. Hun sa bare: "Takk, kan du sy en kjole nå?" Det kan jeg selvsagt ikke, men jeg kan jammen sy både frem og tilbake og skifte mønster. Tre nål med nålitrederfunksjonen kan jeg og. I den grad det teller.




Jeg bare nevner sånn i forbifarten at jeg sydde en julestrømpe mellom familieselskap og leggetid. Ikke strøket, eller strøken. Men en julestrømpe. Med intet mindre enn to ulike stoffer!