Sofasitting

Familien Bøll begynner sakte, men sikkert å få seg et hjem. Stua har fått seg noen nye møbler etter en IKEA-tur, og bilder er hengt opp i alle rom
som skal pusses opp. Det slo nemlig mammabøll at her kan vi helt ukritisk slenge bilder opp på vegger da de allikevel skal 1) rives eller 2) pusses ned og opp. Vi må jo ta litt om gangen, og det skader ingen å flytte blikket fra slitne vegger uten bilder til slitne vegger med bilder.

Siden vi var så heldige å få låne bil i helga, måtte vi utnytte sjansen fullt ut og lørdag var det familietur for å finne en sofa. Alle med familie skjønner sikkert at det er en dårlig familieakivitet, men det måtte gjøres.

Mammabøll hadde allerede sett seg ut en herlig sofa, men som seg hør og bør måtte alle få lov til å prøvesitte ihvertfall. Lillebøll stakkar har hatt så mange forandringer og så mye barnevakt i det siste at hun gråtende formidla til barnevakten igår at mamma og pappa var savna. Dette måtte med andre ord bli en dag i familiens tegn, og vi måtte kose oss. Kan familiekosing og sofaprøving med omtrent 10000 påfølgende valg forenes? Hmmm.

Det er tydeligvis noe feil med alle sofaene på markedet, eller noe feil med veggene vi har øremerket sofa, så vi må lage en modulsofa. Det stiller oss ovenfor en haug med problemstillinger: høy rygg, lav rygg, høye eller lave bein, hvordan bein, hvilke av de 4 mulige typer armlene ønsker vi egentlig, og enden, hvordan skal enden være?

Når dama på Skeidar prøvde å selge meg en sofa jeg ikke syns var fin (noe jeg for en gangs skyld sa rett ut), men som jeg bare måtte prøvesitte fordi man kunne sitte i den på to forskjellige måter (wow!) begynte tålmodigheten min å ta slutt. For min del kunne jeg sitti i den på 10 forskjellige måter uten at det hadde gjort noen forskjell, den var bare ikke fin!

Bedre ble det ikke da hun skulle prøve å tegne opp en modulsofa i det ikke altfor superavanserte dataprogrammet sitt. Både mamma og pappabøll prøvde å ymte frempå at vi så at den løsninga vi ville ha ikke fantes, men nok en gang for døve ører. Bare hun fikk slengt opp en haug med moduler på arket, kunne hun sikkert kappe en halv rygg av den til slutt.

Lillebøll syns selvfølgelig sofaprøving var pyton siden hun ikke fikk hoppe i sofaene med cherrox på, og ikke fikk hun løpe rundt heller. Ihvertfall ikke etter hun plutselig stod og hoppa på et glassbord. Egentlig klandrer jeg henne ikke, hadde lyst til det samme en periode.

Tid for mcDonalds-restitusjon. Nye krefter måtte samles og det fort! Resten av sofasitterunden ble det enstemmig vedtatt at mor og barn skulle sitte i bilen mens far løp inn, så, satt og ga statusrapport til mor. En fin løsning for alle mann.



Og om det ble sofa? Jepp, og den skal bestilles på Skeidar i dag. Mammabøll krysser det som krysses kan, smører matpakke og håper å treffe på et fornuftig menneske. Må bare samle krefter og tålmodighet først!