TannlegeTrond og tennene mine

Stakkar, stakkar tennene mine. De fikk ikke være i fred fredag kveld. Normalt er dette tidspunktet da de egentlig bare skal tygge i seg nei-mat og slappe av frem til tennenes eier sovner sånn i 21-tida. Gapene og fornøyd. Men nå måtte jammen TannlegeTrond og tannlegestolen besøkes istedet.

TannlegeTrond har jeg forøvrig opparbeidet meg et tillitsforhold til da jeg i perioder har sett han oftere enn mange av mine venner. (Den forrige tannlegen min klarte aldri å vinne min tillitt der han gikk med et laken rundt seg, en knapp i ryggen, og ikke noe under. Bar, hårete, rygg på et tannlegekontor er ufint.)

Sånn ca i en gang i måneden rett etter lønningsdag under hele forrige mammapermisjon fikk TannlegeTrond besøk. Uansett, prosjekt "Redd Restene" funket relativt bra, og vi regnet det for avsluttet, men så feil kunne man altså ta.

TannlegeTrond er en koselig kar han, men han er en tannlege. Dessuten skulle det bare mangle at han var i godt humør og hyggelig så mye penger jeg har brukt hos han. Sist runde fikk jeg et prisoverslag som ikke fikk plass på en A4-side. Jeg er riktignok skyldig i å ha fortrengt tennene mine i 10 år, men allikevel. Nå orka jeg ikke spørre om totalsum en gang. Han var klar i sin tale: "Ikke til å redde! Død nerve! Ureparerbar! Rotfylling!"

Fredagsbesøket kosta 1200. Og da har vi ikke begynt på O Store Rotfylling engang. Så slapp jeg i hvertfall lure på hva feriepengene skulle brukes på..


(Litt lenger ned på sida har jeg fått en award der jeg skulle ønske meg 7 ting. Jeg kom i skade for å ønske meg at bedøvelsen skulle gå ut. Går det an å stryke det ønsket og heller ønske seg bedøvelse i en uke?)