Tata-ta-tata

For to år siden giftet vi oss. Et frieri lå forsåvidt i lufta, men frøkna i huset er utålmodig og visste hvordan hun ville ha ting, så da ordna hun det like greit selv. For ca tre år siden skulle hun fri rett ved det fine treet vi hadde vært så mye ved. Treet som viste seg at var sagd ned når vi kom til parken. Fant en liten fin bru i stedet. Tepper. Stearinlys. Vin. Og kake. Man kan da ikke si nei under slike omstendigheter?
Og det gjorde han heller ikke. For to år siden ble vi gift. En venninne med beroligende effekt satt opp håret. En datter som for en gangs skyld ikke ble bilsyk. En forloverskuespiller som kom mer enn fasjonabelt sent. Gabriellas sang fra ei venninne. Treetasjes sjokoladekake fra svigermor. En pappa som overraska med sjokoladefondant til brudeparet. Et hopp foreviget av min venninne fotografen. Brudevals lært på youtube. Eller lærte vi den kanskje ikke helt?

Den beste mannen. Med de beste armene å krype inni. God familie. Gode venner.