Hvordan

-kan Lillebøll være så vanskelig når hun er så søt?

Matblogging

Hva man gjør når man har lyst på noe godt å spise, men ikke kommer seg ut fordi man er alene med barna?

Man finner litt restespagetti fra i forigårs, og sper på med litt rå wienerpølser, plusser på litt ketchup, sennep og salt, og synker ned i sofaen.

Jo, også tar man et bilde med hipstamatic for å få det til å se freshere ut.


Mannen spiser kursmiddag og har tatt med seg tannkremen på overnatting. Jeg har en date med Postmann Pat etterpå. Hurra.

Gaven

Torsdag ettermiddag på telefon med Londonbutikkbakgrunnsstøy:
Mannen: -Hva ønsker du deg fra London?
Jeg: -Vet ikke.
Mannen: -Nei, men det vet jo ikke jeg heller.
Jeg: -Neivel.
Mannen: -Nei.
Jeg: -Kjøp noe du finner i en butikk som du tenker at dette, dette passer perfekt til meg.
Mannen: -Æsj, det var det jeg trodde.

Forventningene var slettes ikke skyhøye, så gleden var stor da han kom hjem med to Pantone-kopper og en "Art projects"-bok.



I fjor jul bestemte nemlig jeg Pantonekopper, det var noe han ønska seg, og fulgte opp med å kjøpe 6 i julegave til han! Han er jo så glad i farger den mannen, så han måtte jo bare ønske seg det. Eneste grunnen til at han ikke hadde sagt noe var fordi han ikke hadde sett koppene før... Uansett, tilfeldighetene ville ha det til at jeg også er veldig, veldig glad i de koppene, så jeg kunne jo ikke være annet enn fornøyd. Han hadde tilogmed funnet to farger vi ikke hadde fra før. Poeng til mannen.

Bildet til større og tydeligere når du klikker på det.

Og boka. Den fantastiske boka. Den er lest fra A til Å (eller Z siden den tross alt er på engelsk), og den er stappfull av kule små og store prosjekter. Og på nettsida til boka har jeg funnet ut at det er fler lignende bøker, stappfulle med inspirasjon.

Jeg er hjemme med sykt barn idag. Dere skjønner tegninga?

Kjære Bøllepappa`n

Ja, jeg vet at jeg gratulerte deg meg bryllupsdagen for nøyaktig en måned siden. Jeg satt i mitt tredje utdrikningslag for sommer`n, og man prata som seg hør og bør om bryllup. Klokka 23.40 kom jeg plutselig på at utdrikningslaget var på bryllupsdatoen min.

Tanken på at du hadde glemt dagen, slo meg så vidt, før jeg kom på at jeg var jo den mest ordentlige av oss hvis jeg bare rakk og sende melding med: "Hei sløving, gratulerer med bryllupsdagen", først. For å være helt sikker på at jeg ikke dumma meg ut, sjekka jeg ringen, og joda, det var riktig dato. "Heisløving"-melding ble sendt. Og svar kom tilbake: "Les nøyere på hva som står i ringen din." Ut fra den meldinga skulle man jo nesten tro at det var du som i sin tid hadde kjøpt ringen, men dengang ei.

Til poenget: Ja, jeg tok feil dato. Eller egentlig ikke, jeg gratulerte jo på riktig dato i feil måned. Og bare så du vet det, så hadde jeg ikke vært like morsom å være sammen med om alt var på stell. Nemlig. Så: Gratulerer med 3-årsbryllupsdag. Hurra for oss!

Historien om Mammabøll og Pappabøll. Servert Pappabøll på bryllupsdagen i glass og ramme, så han husker hvorfor han er så utrolig glad for at han er gift med meg.

Sjarmøretappen. Kremt.

De siste timene, den siste dagen før mannen endelig skulle komme hjem, bestod av:
-barnetv med påfølgende jegskalhastørstdelavfangetkamp og stuping på hodet ut av sofaen.
-bading med påfølgende hvisjegslengermegfortrundtnå, så glir jeg ut av hendene til hun forferdelige moren som prøver å avslutte badeprosessen.
-tørking av våte kropper med påfølgende jegvelgeråtissepådeteneteppetviharistua for så å gå rundt og tisse (spaserende tissing) samtidig, for så å ta en trampetur oppi herligheten etterpå.
-kveldsmat med påfølgende jegvilimprignere vinduskarmene med prim.
-tvangslegging av Bittelillebøll. Nei, vi pussa ikke tennene.
-legging av Lillebøll med påfølgende vekking av Bittelillebøll. Som igjen førte til en times hysterisk anfall bestående av fekting, smokkekasting, sparking og latter med en gang jeg løfta henne opp. Hvor er bruksanvisninga?
-endeligsoverdeto med påfølgende mammasmugspising av det som skulle vært lørdagsgodtet til Lillebøll neste uke. Fordi jeg fortjener det.

Velkommen mandag og velkommen jobb. Og velkommen Pappabøll. Gaven du har kjøpt til meg, bør være fin!

102 elefanter kom marsjerende

I sommer havna vi i København på (definitivt på slump) suitestorbyferie. Med en vogn delt på to små som begge sover på dagen, var kanskje ikke byferie det beste valget, men tilfeldigvis ble det nå sånn. Heldigvis for oss hadde vi med kompaktkameraet som treåringen får låne, og heldigvis for oss, var Københavns gater fylt med 102 elefanter utsmykket av danske og internasjonale kunstnere. Lillebøll fikk et fint motiv, og moren til Lillebøll fikk godvilje og tålmodighet fra Lillebøll til å gå inni enda en butikk.

Utstillingen er nå over, elefantene er auksjonert bort og summen av 102 elefanter er over 4 millioner kroner. Som går til prosjektet: Redd den asiatiske elefanten. Mer ordentlige bilder av elefantene finner du her.

Og jeg er for mer kunst i gatene.

Spor

I tillegg til oppvasken er det hyggeligere spor igjen etter de fine, fine jentene som satt i mange timer og spiste, skravla, kjefta, gav råd, lo og koste.



En (ifølge giveren): "Sliten bukett med noen blomster"...


... og definitivt verdens beste restelunch: Tapas.

Når mannen er borte..

...kommer den fine venninna med den fine jenta på overnattingsbesøk.
...deler mammaene et par flasker sprudlevann og skravler.
...sover mammaene i prinsessenpåertensenga.
...våkner barna altfor tidlig.

Sinnabøll

I barnehagen har Lillebøll fortalt om hva som gjør henne sint. Midt i september kommer 3-åringen på at hun blir sint "når vi pynta juletreet og pappa kasta det ut". Noen som hadde en traumatisk jul ifjor?

Til orientering så dro vi selvfølgelig ut ledninga av støpselet før vi kasta det ut. Tok av pynten og.

Kruseduller

Tegnes over en lav sko. Nå om dagen, til en hemmelig gave. Til en bra mann.

Bra ting med at mannen er borte:

-jeg kan lage alle vaflene uten farge
-jeg kan komme unna med dypping av nystekt vaffel i røre, med å si at "jeg må bare sjekke om det er noe galt med røra".
-jeg kan få opp hele familien (unntatt han som er på jobbtur og noen andres problem) med én han klokka ringer.
-jeg kan gjøre om kjøkkenbordet til spisebord og spisebordet til hobbybord.
-jeg får tilgang på de ordentlige nyhetene, og ikke bare kulturdelen.
-jeg kan legge meg 21.30 uten dårlig samvittighet.
-jeg kan ligge med dyne både over og under.
-jeg kan spise spagetti med ketchup og sennep til middag og være tilfreds med at det er et ordentlig måltid, selv om retten (gudforby) ikke inneholder kjøtt.

Tror lista var uttømmende. Det er tross alt begrensa hvor mange fordeler denne tilværelsen har.

Lærerhus

Lærernes hus i Oslo fra innsida. Så fine bokstaver og fine skygger at jeg bare måtte ta bilde av det.

Hekta

På Wordfeud. Et må-ha for alle som liker ord.

Kjære tante T

Vi får egentlig ikke gjort så mye, det bare ser sånn ut siden jeg blogger om det.


Helgens små og store høydepunkt:
-familieskogstur med pinnepizza, bål, O-poster og barkebåtspikking
-IKEA-middag fordi ingen gadd lage middag.
-sove lenge på søndag fordi barna ble overlatt til seg selv.
-betale prisen for at barna ble overlatt til seg selv.
-lammekoteletter og bruk av sausnebb.
-4-årsbursdag til min kusine.
-Mariusgensergave til meg fra mormor.
-og for husfredens skyld: At riktig lag vant en fotballkamp.

Kreative barn

"Mammaaaa, du trenger ikke komme å se altså!"

Riktig.


God søndag, med eller uten rydding.

Hva man lærer på foredrag::

Han hadde egentlig ikke for vane å gi noen råd, Ingvar Wilhelmsen, men dette gav han.

Og jada, jeg skal gi det et forsøk.

Brusselbabyen

Bittelillebøll blir også kalt Brusselbabyen.

Sist jeg var på hotell på Gardermoen, var sammen med min mann på fellesintervju til jobb på Skandinaviske Skolen i Brussel. Å være på intervju sammen med den som kjenner deg best, er en interessant opplevelse. Vi kunne for eksempel konfrontere hverandre med hva vi hadde fremhevet som våre gode og mindre gode sider, og (eventuelt) stille spørsmålstegn ved det.

Nuvel. Intervju ferdig. Analysering startet. Hva hadde vi sagt, og hva kom egentlig til å være vårt fotavtrykk på skolen. Hva skal man si til sånt da?

Vi fikk ikke jobben, og vi gikk for plan B: Baby.

Så fikk vi jobben allikevel.



Satt i bilen i øspøsregnvær og bestemte oss for ikke å gå ut før vi hadde tatt et valg. Tok en av de vanskeligste avgjørelsene og takka nei. Vi hadde bestemt oss.

9 måneder etter fikk vi vår Brusselbaby. Verdens fineste Bittelillebøll. Som slett ikke er en plan B lenger!

Kurs

For aller, aller første gang skal jeg sove på hotell alene. I min jobb skal man helst være på jobb på jobben, men nå har jeg omsider endelig fått meg et Kurs. Med overnatting! På Gardermoen. Nærmere verden kommer man jo nesten ikke!

Det eneste som kan gå feil nå er at jeg blir tvangssosialisert og plassert på rom sammen med de andre som reiser alene, eller på et lager i kjeller'n.

Uansett er det vel ingen av de som trenger trøst om natta, en smokk eller litt vann. Isåfall får de klare seg selv!

Au revoir! (Ja, det er det man sier når man skal på kurs i nestenutlandet!)

Salvador og jeg

Starter dagen med en pep-talk. Usikker på hva han får ut av det.

Dilemma

Alternativ 1: Vekke og gå en grinete time i møte
Alternativ 2: Utsette problemet

Hun er jo så søt der hun sover..

Noe av det fineste

med å bo i Norge er at man har en statsminister som kan gå hånd i hånd med sin statsministerfru til valglokalet.

Viktige ting på en søndag

I slumpvis rekkefølge:
-andemating
-bollespising
-stemming
-sølepytthopping
-kortlaging

Julekort og handlenett

Epla-butikken har blitt fylt opp av julekort og gavelapper. Så nå vet dere hvor dere finner det!

Lykkelørdag

-familiebytur i strålende høstvær
-drikke kakao med is
-spise verdens største bolle
-panduro
-nye joggesko og ny fleece
-impulsgrilltur med en nabo i skogen
-en fersk sjokoladekake
-utslitte barn
-vin og tapas til kvelds

-å våkne først på søndagen og innse at du har barn som av enellerannen grunn har bestemt seg for å sove lenge.


Innimellom all lykken klarte vi (faktisk) å gjøre reint og rydde leiligheten, rydde skap, og kjøpe en haug med ullogfleeceogcherrox til jentene. Så nå kan høsten komme!

God søndag!

Hei

Hei, helg uten planer.
Jeg vet ikke helt hva vi skal finne på,
men det var godt du kom.

Jeg har savna deg.

Danskekunst

Fjorårets investering

I år: Stengt galleri og skuffa Silje. Helt til (Super)mannen ringte kunstneren og ti minutter senere var på vei hjem til henne.

Et hyggelig møte. Et hjem fylt av de fineste bilder. Fint å få sagt: "Hei, du, vi har tenkt på bildene dine i et år".

I år, som i fjor, dro vi hjem fra Danmark med både Lego og kunst. To nye bilder. Som den dag idag (endelig) har fått sin plass på veggen!





Kunstneren Lena Mandal finner du mer om her.

Smokkeslutt

Etter sin første tannlegetur fikk Lillebøll beskjed om kvitte seg med smokken. Eller rettere sagt, moren til Lillebøll fikk beskjed om at smokken burde bort. Vi har pratet om det lenge, så var i grunn greit med et lite spark..

Men, ekstremt dårlig valg av tidspunkt i og med at jeg var aleine med jentene første kvelden, men, men... Frem med lommelykta, klar for smokkejakt. Sånn ca 20 smokker dukka opp her og der. Og her. Og der. Smokkene ble lagt i konvolutt og sendt i posten til julenissen, avd. Lillestrøm.

Julenissen, avd. Lillestrøm sendte både kort og gave tilbake. Og ja, vi lever enda, en ukes tid etter smokkeslutten.

A og B

Jeg syns alle B-menneskeforeldre som har fått B-menneskebarn faktisk må ta på seg skylda og ta ansvar for å vekke B-menneskebarna selv. Det føles så urettferdig og ufortjent at jeg som er A-menneske skal holde på med det når jeg strengt tatt kunne tatt med en kaffe og lest avisa. For det er jo ikke min skyld.

Så nå må jeg drikke en kaffete på jobben istedet. Argh!

Julekort

Jada, jeg vet det er tidlig. Men epla-butikken skal få påfyll av julekort. Og en kjapp tur i bloggverden viser at det er en haug med driftige damer der ute. Noen har sikkert allerede har pakka inn julegavene. Og de (dere?) trenger da kort. Og har du ikke pakka inn julegaver, eller noen som helst idè om hva du skal gi, så kan du kanskje vurdere handlenett, strikkenett, heklenett, boknett eller treningsnett.

Julekortene kommer i størrelse A6 og A7 i butikken så fort jeg får kjøpt noe fint papir og printa de på.

Def. offentlig arbeidsplass:

Det går ikke an å smake, lukte eller føle om det er kaffe eller te man har i koppen.

På tross av det, velger man å drikke opp.

Skål!

Flagrende

Slang et skjerf rundt hodet og knøyt en sløyfe i nakken, for å kunne tegne uten å få hår i øya. Tok på de lilla brillene.
Tilfeldighetene, jeg tenker ikke når jeg kler på meg, ville ha det til at jeg endte opp med lilla skjerf, lilla briller, brun t-skjorte, grønn bukse og sandaler. Mannen/hansomskalelskemeguansett, blir bare stående i døråpninga å le.


Mangla visst bare en kniv i ene øret, så blir jeg ordentlig lærer. Foreløpig så jeg, i følge mannen/hansomskalelskemeguansett, kun ut som en SV-raddis.

Ungdommen og ungene

Planleggingsdag i barnehagen og vi har hatt med hvert vårt barn på hver vår skole.

Bittelillebøll har blitt overstimulert av lekelystne femteklassinger og sovna midt i spisefri på fanget mitt. Lillebøll som har vært på ungdomsskolen, påpekte tørt at det ikke var noen som tulla med henne engang. "De var så slitne alle sammen".

Bittelillebøll er forresten akkurat stor/liten nok til å sitte fast i en melkekasse.

Sniktitt

En bitteliten sniktitt på mitt første bestillingsverk.






Denne dama har bestilt et bilde av meg. Jeg visste egentlig ikke at jeg tok bestilling på bilder, men det gjør jeg altså.

Fantastisk å få tegne et bestillingsverk, og fantastisk at mitt bilde antagelig (forhåpentligvis) skal henge på en vegg langt, langt borte.

Så: Hvem er dama på bildet og hvor skal bildet?

Politikk og sånn

"Ingen bør jobbe som lærere hele livet. Det er ikke sunt".

Meg selv, muligens allerede en utdatert lærer. Bildet er fra da jeg vendte tilbake etter mammaperm, og innlegget Back to school finner du her.

Lure, lure FrP-politikern som klarte å lire dette av seg på Utdanningsforbundets paneldebatt. At Høyre fulgte opp med å si at FAU er skolens ledende organ imponerte heller ikke. Faktisk så lite at mannen ødela for meg og blogginga mi, okkuperte dataen, hamret løs på tastaturet og sendte en mail. Egentlig var den så underholdende at jeg burde gjengitt den her.

Men jeg nøyer meg med å spørre om noen har forslag til hva jeg skal bli når jeg ikke kan være lærer lenger. Og hvor mange år kan jeg egentlig være lærer før det er over og ut for meg? Eller er det for sent allerede?

Kjør debatt!

Kurskunst