Si at du er på kurs i en by du aldri før har vært. Si at du tar med deg treningsklær for å muligens kanskje bruke. Si at du bruker de. Ikke bare en, men to ganger. Si at du på din andre joggetur i denne fremmede byen velger å jogge en annen vei ned fra et fjell enn den du jogga opp. Si at du ikke skjønner opp eller ned på byen. Si at telefonen og kartfunksjonen slår seg av i det du tar den opp av lomma, fordi du har glemt lader og er så himla opptatt av å dokumentere treninga med joggeprogram at du velger å bruke siste rest av strøm på det. Ja, da kan du kanskje ha det så godt, der du løper rundt for å finne riktig vei til hotellet mer og mer svett fordi du både har en dusj, frokost og et kurs du må rekke.
Jo jo...men fy søren så flink du er da! Man får se det positive i det. :)
SvarSlettDu må spare godt på disse rapportene.
SvarSlettFordi mannen har influsena så har jeg tatt hunden på tur. Det er nok til at jeg har noen overraska muskler.
Jeg ble så overveldet av joggeordet at jeg nesten ikke klarte å konsentrere meg om resten av teksten... Før i tiden stoppet vi folk og spurte oss frem. Kan en slik metode funke enda, eller er den foreldet..?
SvarSlettJeg hater å spørre om hjelp for å finne veien. Men ja, jeg huka tak i en stressa dame på vei til jobb. Hun så nok fortvilelsen i øya mine..
SlettHe he he, ler av Lise over her. Alle appene og GPS har gjort oss hjelpesløse. Men full kredit for joggings før kurs-frokost, Silje. Flinka.
SvarSlett