29.08.2012

Dans

Og der slapp hun hånda mi, gikk inn i dansesalen, så seg tilbake, snurret litt rundt. Så på de andre barna som kjente hverandre.

Jeg stod igjen med tårer i øya og følte meg litt ensom.

Tapre fine Lillebøll.
kl.

3 kommentarer:

  1. Elisabeth, innerst i veien29. august 2012 kl. 22:20

    Mmmmm. :-)

    SvarSlett
  2. Anonym29. august 2012 kl. 23:27

    :)
    Det er fint når hånda slipper taket, men også en påminnelse om at tiden der hånda lå limt er forbi.

    SvarSlett
  3. Vigdis30. august 2012 kl. 18:23

    Åh. Helledussen. Gleder meg til vi er der.

    SvarSlett

Det er stas med kommentarer. Jeg takker og bukker!

(Jeg har måttet fjerne muligheten for å kommentere anonymt en liten stund pga masse spam. Men send meg gjerne en mail hvis du har noe på hjertet!)