Sminkesilje. Kremt

Plutselig satt jeg der. Med hårbøyle i håret, speil foran meg og et fat med ulike kremer. "Og den lukter såååå godt" sa Mrs Mary Kay. "Mhm" tenkte jeg mens jeg døde litt innvendig. 

Men nå har jeg lært å rense huden. Jeg trodde man bare trengte vann jeg. Og jeg trodde man bare kunne stå opp om morra'n uten å gjennomgå et helt rituale. Så feil kunne man altså ta. Jeg trenger nattkrem og dagkrem og øyekrem som man mååååå bruke ringefingeren til å ta på. Og 3i1 rensekrem og den magiske håndkremen og gudene vet. Jeg kjøpte ingenting. 

Sjokkerte kolleger satt lunchen i halsen da jeg bekjente at jeg ikke bruker krem. Aldri. Bortsett fra solkrem da, men det er en annen kategori tror jeg. Og at jeg ikke har venninner jeg diskuterte det siste på kremfronten med. Jeg er et utskudd. Så får vi se da, om 40 år, hvordan jeg ser ut. Antagelig som et troll. Et rynkete et.

Sykkeldebuterer

Sist jeg sykla var jeg samboer med det som nå er mannen min i en leid leilighet på Carl Berner. Vi spiste oliven og spilte backammon på verandaen. Vi hang og slang i parken og vi studerte litt. Vi lo av foreleseren som sa "eeeh" hele tiden. Og vi lo av hun som alltid rakk opp hånda for å påpeke ting ovenfor samme foreleser. Lillebøll lå i magen. 

Før jeg fikk satt meg på sykkelen igjen, kom Lillebøll til verden. Bittelillebøll og. Vi rakk å flytte 3 ganger, eie like mange griller, pusse opp en hel del, bli late og så bli spreke igjen. 

Men idag har jeg sykla. Det var faktisk nesten litt skummelt. 7 år er ganske lenge. Lillebøll var så bekymra at hun innstendig forklarte at jeg måtte holde meg på sida av veien, bremse i nedoverbakkene, og kanskje ta en prøvetur til Rema først. 

Nesten så jeg vurderte å ringe barnehagen og melde fra om at jeg var trygt fremme på jobb. Kom meg både til og fra. Og tenk, på veien hjem møtte jeg fler hester enn biler. Livet på landet altså! Elsker det!

Vaffeldag-Viljestyrke 1-0.

Synd. Idag som det var løping med løpegruppa og greier. Trist å gå glipp av intervalløping og hosting og harking og stønning og pesing. Kjempetrist.

Om å løpe over evne

Trenger kanskje ikke utdype dette bildet, men gjør det alikevel. Bildet er resultatet av en serie (u)heldige hendelser.

Kortversjonen: påmeldt sentrumsløpet, panikk, løpegruppedebut, utslitt. 

Langversjonen: Fikk det for meg at for å bli i bedre løpeform, burde jeg være med i en gruppe. Min lokale løpegruppe skulle ha (det de kaller) en rolig, liten joggetur og jeg tenkte det var en god idé å være med. Selv om jeg ikke kjente noen der. Selv om jeg haterhaterhater å møte opp i settinger jeg ikke er trygg. Selv om lederen er tidligere toppidrettsutøver. Selv om alle de andre klarer å løpe og å diskutere verdensproblemer. Samtidig. I motbakke. Burde ringt en bjelle eller ti. Gjorde ikke det. Slepte meg av gårde.

Heldigvis er jeg sta. Så jeg løp midt i gjengen. Mens jeg lurte på hvordan jeg kunne komme meg ut på sida, hoppe ned i grøfta og ligge gråtende til noen plukka meg opp, lempa meg i baksetet og kjørte meg hjem. Men jeg kom meg ikke ut på sida.

Tørre fakta

Distanse: 8,83 km

Tid: 56.35

Høydemeter: 187

Angra: 5 ganger

Kommer jeg til å bli med igjen: Ja

Antall minutter liggende på gulvet og klage når jeg kom hjem: 17

Øvrig kommentar: Jeg klarte det, jeg klarte det, jeg klarte det!

Kunstformidlerklage

-Har dokker nånn gang sjett bilde av lærern dokkers da hu var ung? Kjære formidler. Ser jeg ut som et steinaldermenneske? Jeg ER ung. Selv om jeg er bittelitt eldre enn deg. 

Fireåringskontroll

Minsten har vært på fireåringskontroll. 

-Kan du skrive bokstaven din? 

-Ja, da må du bare vente litt så skal du få se her. 

Utover det både hoppa og hinka hun slik som fireåringer flest skal. Ja. Også har hun utvida percentilskjemaet til helsestasjonen. Helsesøstera kom til og med inn og lurte på om hun hadde målt riktig to minutter etter målingen hadde funnet sted. Det hadde hun jo. Hvis ikke vi får henne inn på en annen kurve, kommer jeg til å bli minst i familien når hun blir 13. Og er det noe jeg ønsker meg så er det en pubertal tenåring som er større enn meg.. Eller?

Om å komme seg på jobb

"Går jeg under 3.15 er jeg sinnsykt fornøyd, går jeg under 3 timer kommer jeg ikke på jobb på mandag". Jeg gikk på 2.49.35. Gyldig grunn til å være hjemme. Vitner hadde jeg og. Og hofta. Grøss, hofta ville ihvertfall ikke jobbe. Hofta ville ikke rette seg ut, og beina måtte løftes manuelt ut av senga. Husker ikke om jeg gikk opp for å pusse tenner eller hoppa over tannpussen. 

Og jeg innrømmer dét: jeg lette lenge og vel etter symptomer på syke barn eller syk mor. Men ungene hadde ikke feber, ikke gult puss i øyet, ikke lus og ikke var de kvalme. Og jeg hadde bare symptomer på hoftestrekk/hoftesprekk. 

Tror ikke strekken/sprekken er gyldig nok grunn til å være hjemme. Selv ikke i en IA-bedrift. Selv om ingenting var tilrettelagt og alt var vondt. Men så fikk jeg solt meg litt i glansen, og det hjalp jo litt. Og alt går jo over. Hoftestrekk/hoftesprekk også. Det bare tar litt tid.

Fjellvettregel #1: Legg ikke ut på langtur uten trening. Ingalåmi-et rennreferat

Tørre fakta

Siste skirenn: Skikarusell i Marikollen på tidlig 90-tall

Begynte å like å gå på ski: I fjor

Lengste jeg har gått på ski: 27 km

Ambisjon: Gå 30 km. "Går jeg under 3.15 er jeg kjempefornøyd. Under 3 kommer jeg ikke på jobb på mandag" Sitat Silje, fredag. 

Smurte med: Hmmm. Leverte skia i smørebua. Betalte 50 kr for å få smurt på klister, klister og voks. Og jeg hadde ikke feste. Se løypekartet. 

Taktikk: Gå på de første 7 km. Etter det blir alt bedre. Tror det er det motsatte av "spar-på-kreftene"-taktikk.

Referat

På hotellet: Spiser kjedeligste hotellfrokosten noensinne. Korn, korn og nøtter. Merker meg med chip. Søster`n lurer på om jeg skal gå med hennes chip og, så hun slipper å gå og kan slappe av. 

Stadion: Står i 8. mars tog for å få smurt skia mine. Burde hatt en parole å gå under. Forestilte meg at den burde være noe sånn som "Ja til mer mann og barnefri". Får melding av mannen, som er flink til å passe på. Han minner meg på at 30 km ikke er 20 km. Greit med påminnelse. Glemmer den fort.

0km: Disponering av krefter sa du? Hmmm, skal ihvertfall gå forbi de damene her. Og de der. Hold til høyre, jeg kommer til venstre. Men så flytt dere da, hvis ikke dere skal gå fortere.

1-3km: Fikk ikke jeg smurt skia av proffe folk? Hva har de gjort? Skia glir jo alle veier. Må stake. Bestemmer meg for å stoppe ved første smørestasjon.

4km: Fin flyt (se det grønne feltet på løypekartet). Så fint at jeg helt glemte at jeg skulle smurt på 5 km. Tok 2 glass saft på styrten og seila forbi.

5,5km: Er det lov å snu for å gå tilbake og smøre?

6-10km: Dritt opp bakkene, glir inn pulje 2 (jeg starta i pulje 3) i nedoverbakkene. Hadde litt lyst til å si "Hei, er du i pulje 2?" til de jeg gikk forbi, men klarte å holde det inni  meg.

11km: Au, hoftesprekk. Nei, strekk var det. Dette kommer til å bli vondt.

14km: Nedoverbakken. Damene lå i en haug nederst i bakken, og de som ikke gjorde det løp på sida. Jeg tok faktisk av meg skia og løp ned. Aldri skjedd før. Men med isete underlag og frykten for å lande på bunn gjorde at jeg tok til fornuften.

15km: Må smøre ski. Hæ? Kan man ikke smøre her? Få en vestlandslefse da. Og energidrikk. Og varm saft. Og kald saft. OK, en banan og da.

15-20km. Se 0-5. Samme trasè, dårligere spor, mer is, mer slush, mindre spor, var det spor?

20km: Må smøre. Kø. Dritt. Skal, skal ikke, skal, skal ikke? Får varm saft av en sympatisk dame som lurer på om jeg kanskje skal ta meg et glass til. Er det så tydelig at jeg trenger det? spør jeg. Ja, sier hun. Så jeg tar både varm og kald saft og energidrikk og en lefse. Som jeg mister og kjører over. Lefse under skia får duge som smøring. Skal ikke smøre jeg vet du. Taper tid på å stå i kø, og den tida har ikke jeg.

21km: Angrer.

24km: Et damekor står langs løypa og synger. Fineste jeg har hørt noen sinne. Dette kan gå. Bare 6 km igjen. 

25km: Er det lov å ta av skia og gå til mål? Feste granbar under? Låne feller? Skia går jo ikke fremover. Seriøst. Armene mine. Au!

26km: Trekkspillmannen. Ååååh, så vakkert han spiller. Jeg elsker trekkspill. Og jeg elsker han for at han har tatt turen ut i løypa og spiller for meg. Skal jeg sette meg ned? Han har ikke pølse på bålet. Går videre. 

27-29km:  Hvor lange kilometere er det lov å lage på slutten egentlig? Hvor er stadion? Hører speakeren, men hvor? hvor? hvor? Dette er ikke morsomt lenger. Tenker på Dæhli. Og Ulvang. Og går på. Blir forbigått av en dame som trøster meg med at det ikke er langt igjen. Nytter ikke med trøst nå. Gi meg feste!

30km: Haha, skal jeg gå opp den bakken der på stadion? Skia mine kan ikke gå oppover lenger. Null feste. Hopper sidelengs oppover. Står i hockey ned. Hei, der er hun som gikk forbi meg istad jo. Hun skal ikke før meg i mål. Banna bein. Hoppestaker, peser som en ulv, kan det gå? kan det gå? ja, jeg tar hun igjen, jadda! Stuper over målstreken. Henger over stavene. Glemmer å skru av endomondo og aner ikke hvor lang tid jeg har brukt. Tenker ikke på det en gang. 

Men jeg klarte det. Jeg vant. Over meg selv altså. Hadde aldri klart dette i fjor. Gikk inn på 2.49.35. På min aller første 3mil.Vondt i hofta. Vondt overalt egentlig. Kommer til å gjøre det igjen.

Fjellvettregel #2: Meld alltid fra hvor du går

Mens mannen preppa ski, stolte han på at 4-åringen klarte å ta med svigermor til vaffelkiosken. Og det skal 4-åringen ha, hun er glad i vaffel, og har teft for slikt, men hun bomma totalt på retninga. "Ned bakken og til venstre", ble til "ned bakken og til høyre". Og siden verken 4-åringen eller svigermor var spesielt opptatt av/ikke hadde muligheten til å ha med telefon på tur, fikk mannen gått en 6-7 km hit og dit, bort og frem og opp og ned, før han fant de på god vei mot toppen.

Moralen er: A) Meld alltid fra hvor du går. B) Ha med telefon. C) Ikke stol på en 4-åring. Selv ikke en som er veldig veldig glad i vafler.

Svettedam

Der fikk dere den, alle dere som trener uten å svette.. Spørs om dere trener bra nok!

Hilsen HunSomHoldtPåÅTryneIEgenSvettedamIgår #barbeintpåtrening #svett

Se han rydder!

Mannen har rydda klesskapet. Ord blir fattige.

Løpelegger

Et knapt døgn etter episodenemeddårligdømmekraft inntraff, drømmer jeg at bena ikke går fremover. 

Jeg sitter fast i asfalten. Sjuogenhalvkilometer uti Sentrumsløpet hyler jeg "Come on legs", også på engelsk, jeg hater å prate engelsk, mens alle løper forbi. Selv de med barnevogn. Når jeg omsider får løs joggeskoa og kommer meg videre finner jeg nesten ikke veien, løypa er rulla sammen. Og det er tomt for vafler på andre sida av målstreken. Som pokker!

Kanskje bare slutte å blogge igjen med en gang og starte beinhard intervalltrening eller? 

596 mennesker

Denne gjengen her lever sitt eget liv om dagen. Det gjør bloggen og. Eller lever og lever fru Blom. Den er her. Og jeg er her. Men jeg har verken skrevet eller tegnet noe på en evighet. Og det er jo litt synd at jeg ikke engang visste hvor jeg hadde tegnesakene mine, når jeg fikk en hyggelig mail fra en dame som skrev så fint at jeg rett og slett ikke klarte å si nei til å tegne for henne. Og det selv om jeg hater å tegne både hunder og katter og denne tegninga skulle inneholde begge deler. Kanskje det hjalp at hunden var samisk og katta var tjukk? Jeg vet ikke.

Men.. Nå skal det tas litt tak altså. Tegningen til den hyggelige dama er nesten ferdig. Og kanskje jeg sier ja til å tegne noen fler tegninger på bestilling fremover også. I tillegg har jeg i et øyeblikks overmot og dårlig impulskontroll meldt på 596 mennesker til amatørutstilling i bygda OG meldt meg på Sentrumsløpet. Hjelp og hjelp! På samme kveld. Måtte legge meg i frykt for å gjøre noe mer overilt.

Idag har jeg bestilt to ulike stofftyper og gavepapir med menneskene. Spent på å se hva jeg klarer å gjøre med det. Kan ihvertfall sy en pute til meg selv. Og kanskje til mamma og noen tanter.

Hvis du vil kjøpe plakaten har jeg fortsatt noen papprør igjen. Send en mail. Ryktene sier at plakaten befinner seg både på Svalbard og Sør Korea og Røros. Og det er jo ganske koselig å tenke på!