Moffa spiller!

Lillebøll har det travelt om dagen. Det går korps utafor vinduet titt og ofte. Du ser blikket flakke og foten riste, før hun løper bort til vinduet. Smilet strekker seg fra øre til øre, mens hun hopper opp og ned. Det er ikke hvilket som helst korps som har gata vår som øvingslokale, men et janitarkorps. Alle er med andre ord godt voksne. Første gangen de marsjerte forbi rakk vi bare å se bakhodene. Lillebøll så et skalla hode midt i gjengen som hun var helt overbevist om at var moffa. Og jammen: "Der er mommo og! Og bestemor! Og oldemor! Der er alle sammen! De spiller!"

Mammabøll klarte ikke å la være og le, og ethvert forsøk på å forklare at moffa er umusikalsk og ikke kan spille noe som helst, bare synge sin egen versjon av "Morning has broken", ble dårlig mottatt. Lillebøll var sikker på det hun hadde sett, faktisk så sikker at vi måtte ringe bestemor å fortelle om det. Joda, hun hadde også akkurat vært utafor her og spilt. Og: "Du var kjempeflink!" Og oldemor var visstnok kjempeflink hun og. Lillebøll har glemt, eller fortrengt, at hun går med stokk og neppe klarer å holde marsjfart særlig lenge.

Idag var det 12.maitog i barnehagen. En drøss med unger, flaggborg og korps. Og da en av som jobba i barnehagen spurte Lillebøll hvem som spilte, så var svaret: "Moffa min!" Og Mammabøll tenker at jaja, det gjør jo ingen ting om hun tror hele familien er på besøk og samler seg for å marsjere litt i ny og ne! Mon tro hvordan det går på den store dagen. En ting er sikkert, moffa får det travelt hvis han skal spille så mye som det Lillebøll tror han spiller.


(Bildet er før og underveis i toget. Bittelillebøll sov seg gjennom det hele, og så neppe noen ting gjennom kosekluten, og Lillebøll var sliten etter å tromme på beinet, rope "Hubbra", og følge med på alle hun trodde var moffa)

Permisjonsluksus

Alle bloggers favorittema: Mat! Lunch/fika på Rustadsaga i solskinn. For en luksus! Legg merke til kaffekoppen, mammabøll har rett og slett blitt ei kaffekjerring. Påfyll skal hu ha og!

Luftetur

Et fantastisk bryllup. Barna med hver sin barnevakt. Rødvin og tapas. En svingom på dansegulvet. To glade på vei hjem etter leggetid. Holde hender. Fri. En hel natt søvn. Hvilken lykke!

Unnskyld, kan vi slumre litt?

Vi har vært bortskjemt. Jeg ser den. Fine lillebøll som har sovet hele natta siden hun var bitteliten. Og når hun våkna lå hun og lagde gurglelyder som senere ble til sanger. De letteste strofene av de enkleste sangene ble sunget om og om igjen. Alt på samme melodi.

Nå er det for så vidt bare en melodi vi hører på morgenen nå og. Bittelillebøll har nemlig mye på hjertet. Og det går rett fra "jeg-sover-og-er-helt-stille" til "whææææ-hører-du-ikke-at-jeg-er-våken-og-vil-ha-mat? NÅ!"

Jeg savner å ligge under dyna, strekke meg ut så lang jeg er, gni meg i øynene, se ut vinduet, tenke at fuglene vekker meg, og at ikke bittelillebøll vekker fuglene. Kjenne at morgenstund har gull i munn...

Kan vi ikke bruke innestemme ihvertfall?

Og der fikk vi et hus i stua

Vi har fått et nytt hus! Bøllefamilien syns de har fått så stor leilighet at en gigantisk eske ble studert inngående før beslutninga om et nytt hus ble tatt. Lillebøll måtte få et sted til å være. Mammabøll hadde forestilt seg en enkelt innreda pappeske med et vindu i, mens bøllepappa`n fant frem tommestokken, tapetkniven, sprittusj, plank (taket måtte stives opp, og ethvert hus må da ha dørhåndtak!) Det ene dro det andre med seg, inspirasjonen blomstra og vips, så stod et stort fint hus i stua vår.

Lillebøll har hjulpet til med å klippe og henge opp blomster og meitemark. Hun kom nemlig hjem fra barnehagen her en dag og fortalte at en meitemark hadde prata med henne. Han/hun hadde visstnok sagt: "Hei, hei, det er meg, kom opp hit!" Etter denne (mildt sagt oppsiktsvekkende) hendelsen har ikke lillebøll prata om annet enn meitemark. De måtte få en plass på huset.

Så, da sitter vi her med hus i stua og tenker så lett oppussing hadde vært hvis alt hadde vært i papp.

Her kan vi lese mer om hjemlagde ting etter hvert.

Gatekunst i Groruddalen

Elvelangs #2- Alnaelva

Endelig var det tid for elvetur igjen. Turen starta nord for Grorud, ved Alnsjøen, og gikk langs Alnaelva. Med sola i fleisen og nesten ingen folk ute, var det en perfekt tur. Kompanjongen lå i vogna og sov, mens jeg guida meg selv nedover. Føltes litt absurd og litt malplassert å gå med boka "Elvelangs" gjennom Alnabruterminalen, industriområdene og ved E6. Men desto bedre å finne elva igjen på andre sida av motorveien. Turvei langs elva er under utbedring, og det gleder jeg meg til blir ferdig. Det er i utgangspunktet ikke meninga at vogna skal kjøre i trapper. Men stabeistet fikk oss frem.

Hva jeg fant på turen: Eksotiske trær i Groruddalen, blomster, en giraff som passer på E6, gatekunst og historiske steder av ymse art. Sitter igjen med støle bein, hull i buksa, nyttig og unyttig kunnskap, myggstikk og en elv til i samlinga mi.