Observasjoner på en tirsdag

Observasjon nr 1: Etter blogginnlegg som setter mannen i positivt lys igår, kom endelig bildene og lampe, og magnettavle, opp på veggene idag.


Observasjon nr 2: Bittelillebøll klatrer oppi badebalja og bader. Med klærne på. Der får man for å snu ryggen til. Vi er egentlig ganske ansvarsfulle (jeg mener, vi skulle jo bade barna), men idag var vi utfor en teknisk svikt.

Fungeringsgrad. En graf

Jeg har en mann som må se slutten på alle filmene alene. En som må fortelle meg om historien endte godt. En som må stoppe filmen fordi jeg må på badet og vaske fjeset for å klare å være oppe lenger. Jeg har en mann som blir sittende med vennene mine fordi jeg sovner fra de. Jeg har en tålmodig mann.

Han fungerer best om kvelden. Jeg om morra`n. Jeg legger meg alene, mens mannen har alenetid. Og jeg står opp først fordi jeg ikke gidder å slumre 42 ganger før jeg setter beina på bakken. Det syns han er gøy.

Hvis vi skal se på film må vi starte den før 20. Jeg har lagt ned veto på at jeg nekter å ta noen store avgjørelser etter kl 21. Da har jeg så dårlig fungeringsgrad at jeg ikke stoler på meg selv. Kjernetida vår er tidsrommet etterjobb-førsiljesegnerom. I det tidsrommet skal middag lages, spises og vaskes opp, det skal lekes, to små skal få kveldsmat og legges. Også er plutselig klokka 19.30, og jeg har igjen sånn ca 2 timer før jeg takker for meg.

Jeg har en tålmodig mann.

Jeg er lilla. Han er blå. Skravert område er jobbtid.

PS#1:Jeg klarte å holde meg våken første gang vi var på date. Men det er vel også omtrent den ene gangen jeg har klart å se ferdig en film
PS#2: Inspirasjon til dette innlegget kom etter en filmkveld igår. Den varte omtrent 15 minutter. En kjempebra film forøvrig!

Utholdenhet

Hver gang blir jeg sittende til slutt. Og nå, i en alder av 29, klarer jeg endelig å lage de fineste figurer. I plastelina! Tenk det.

Turorientering

Jeg har fått turorientering for meg. I følge mannen har jeg en (liten) tendens til å gå litt opp i ting jeg får for meg. Og nå, turorientering. Så mens han sitter og retter eksamener, stikker jeg til skogs på kveldstid og stempler poster for harde livet. Tenk at et stempel kan være motivasjon! Egentlig helt utrolig. Men  for en som er glad i skogen og vil se nye steder (og stier), er turorientering perfekt. Man kan til og med registrere postene på nett, og følge med på hvor mange poeng alle de andre har og. Jeg er konkurransemenneske og blir mer enn litt motivert av at kollegaen til mannen er bak meg. Hah! (Jada, hundre nerdepoeng til meg..)

Turglad skjeggsilje i skogen.

Forrige helg møtte vi et gammelt par på sånn omtrent 114 år observert med orienteringskart rundt halsen, på vei til post 86 som slo av en prat med småbøllene:
-Dere er jammen spreke, dere små som går så langt og finner poster.
Småbøllene hadde vel ikke vett på å si noe mer enn: -hei, hei, hei!
Jeg: -Det er jo dere og da. Som går her i skogen og kommer dere frem.
De: -Joa, men vi må jo det, hvis ikke råtner vi.

Hvis dere vil bli omtrent 114 år uten å råtne foreslår jeg en tur i skogen!

Hekling

Dette blir aldri en hekleblogg. Jeg eier ikke talent for denslags. Eller det kan det godt hende jeg har, men jeg mangler interessen. Men de som er interessert i slikt, er også kanskje interessert i en pose å ha heklestæsjet i? Enn så lenge uten farger, og ikke helt i mål, men en sniktitt ihvertfall. (Igrunn ikke bare en sniktitt, for jeg har vel klart å ta bilde av hele arket. Men det var en digresjon.)

Pastor Deo, I presume?

Min venn har fått seg en ny venn. Ikke hvilken som helst venn, men selveste Pastor Deo. Min venn og Pastor Deo holder for tiden til i Rwanda. Sikkert fint det, men jeg lurte egentlig på om hun kunne tatt med seg Pastor Deo til Bydel Østensjø? For jeg går ut i fra at Pastor Deo kan både et og annet om hygiene. Og der nærmer vi oss poenget mitt.

Der jeg jobber skal vi (hold dere fast, eller sett dere ned), få adskilte jente- og guttedusjer. Tenk det, i 2011! Men for å få adskilte jente- og guttedusjer må man være uten dusjer en stund. Og jeg har vel nevnt en gang eller to eller tre, at det er ungdommer jeg jobber med? De, og jeg, og alle andre som deler gang, rom, luft eller skolegård med ungdommene hadde nok satt pris på om Pastor Deo kunne fortalt litt om, ja, si deo da, for å starte et sted.

Så, min venn: Kan du legge igjen endel av tingene du har dratt med deg ned, og ta med deg Pastor Deo hjem i kofferten? Han får sikkert arbeidsvisum.

Fin dag på jobb

Flyktningerute, milorghule, nye sekker, bredt vann, smalt vann og langvann, bading, vaniljeboller, kaffe, nye sko, guldbrandsdal, trolldal, spise kløver, glade barn.





Hvor heldig er ikke jeg, som får gå lang, lang tur bak 46 fantastiske ungdommer i Østmarka på en onsdag?