Moffa spiller!

Lillebøll har det travelt om dagen. Det går korps utafor vinduet titt og ofte. Du ser blikket flakke og foten riste, før hun løper bort til vinduet. Smilet strekker seg fra øre til øre, mens hun hopper opp og ned. Det er ikke hvilket som helst korps som har gata vår som øvingslokale, men et janitarkorps. Alle er med andre ord godt voksne. Første gangen de marsjerte forbi rakk vi bare å se bakhodene. Lillebøll så et skalla hode midt i gjengen som hun var helt overbevist om at var moffa. Og jammen: "Der er mommo og! Og bestemor! Og oldemor! Der er alle sammen! De spiller!"

Mammabøll klarte ikke å la være og le, og ethvert forsøk på å forklare at moffa er umusikalsk og ikke kan spille noe som helst, bare synge sin egen versjon av "Morning has broken", ble dårlig mottatt. Lillebøll var sikker på det hun hadde sett, faktisk så sikker at vi måtte ringe bestemor å fortelle om det. Joda, hun hadde også akkurat vært utafor her og spilt. Og: "Du var kjempeflink!" Og oldemor var visstnok kjempeflink hun og. Lillebøll har glemt, eller fortrengt, at hun går med stokk og neppe klarer å holde marsjfart særlig lenge.

Idag var det 12.maitog i barnehagen. En drøss med unger, flaggborg og korps. Og da en av som jobba i barnehagen spurte Lillebøll hvem som spilte, så var svaret: "Moffa min!" Og Mammabøll tenker at jaja, det gjør jo ingen ting om hun tror hele familien er på besøk og samler seg for å marsjere litt i ny og ne! Mon tro hvordan det går på den store dagen. En ting er sikkert, moffa får det travelt hvis han skal spille så mye som det Lillebøll tror han spiller.


(Bildet er før og underveis i toget. Bittelillebøll sov seg gjennom det hele, og så neppe noen ting gjennom kosekluten, og Lillebøll var sliten etter å tromme på beinet, rope "Hubbra", og følge med på alle hun trodde var moffa)