Bøllepappa`n steller seg lagelig til for hogg

Så vidt jeg vet, har jeg skrevet nøyaktig 162 innlegg fra januar til nå. Jeg tror Bøllepappa`n har sniki seg til å kommentere på... hmm.. la meg se, jo ETT innlegg var det. Ikke det at jeg vil eller trenger at han skal kommentere i tide og utide, vi prater tross alt sammen hver dag. Og jeg får han til mer eller mindre uoppfordret å fortelle meg hvor flink og morsom jeg er. Men, nå som han da har kommentert et innlegg, må valg av innlegg å kommentere på, kommenteres.

Innlegget han valgte å kommentere var nemlig "Fortryllende Fårikålfest." Han kunne sagt: "Unnskyld for at vi vekte deg som sov så søtt, men vi bare måtte synge for hele blokka." Men han valgte heller å gi et steketips til Ingrid: "Brun kjøttet kjapt på hver side, så får du en litt annen smak på hele gryta. Rett og slett fårtreffelig! Gammelt triks som stammer fra min oldemor. Velprøvd med andre ord! Hilsen gubben til surra - Kåkken Kåre, får-i-kål-sjef i heimen."

Han kommenterer rett og slett for å skryte av sin side av familien sine kokkeferdigheter. Det stod ingenting om at jeg hadde kokt kjøttet ute i 3 timer der, gjorde det vel? Og hvor mørt det hadde blitt? Familien til Bøllepappa`n er flinke til å lage mat de altså, men hvorfor skjønner han ikke at han alltid skal si at jeg er flinkere?

Et grellt eksempel fra virkeligheten: Det som skal bli Mammabøll er på bursdagsfest. Det som skal bli Pappabøll er på samme festen. Hun hadde bakt kake. Han kunne innleda en samtale med å si:
-Du slette tid, for ei kake, beste jeg har smakt.
Hun kunne blitt stum av beundring og tenkt at
-Ja, jeg har anstrengt meg for deg, og tenk at du sier så fine komplementer.
Så kunne vi begge hatt stjerner i øynene, holdt hender og kanskje tilogmed kyssa bittelitt.

Samtalen som foregikk var mer sånn her:
-Syns du ikke kaka mi er god eller? Alle skryter av den.
-Har ikke lyst på kake jeg.
-Jo, smak da, den er verdens beste.
-Greit, jeg kan ta en liten bit.
Smakepause
-Mamma`n min sin er bedre, hun har 3 egg, 3 dl mel, 3 dl melk blablbalblablbla.


Og nå kommer han drassene med oldemora si som har lagd fårikålkjøtt sånn og sånn, og det har sikkert hennes oldemor og. Ja helt tilbake til da de fanga sauene med bare nevene og flådde de med tenna har Bøllepappans familie lagd det beste fårikålkjøttet og de beste sjokoladekakene.




Jeg er en god nummer to.

(Men kan egentlig noe måle seg med denne kaka? Bakt med kjærlighet i anledning ny leilighet.)