Kort og godt

Julemusikk. Fin venninne. Papir fra i fjor. Og året før der. Kanskje fra året før der igjen og. Min nesten ubrukte epic six stansemaskin. Putt inn mønsteret du vil ha, sveiv, lim, klipp rundt, og voila!

Kveldens masseproduksjon helt tilfeldig dandert.


November, bringebær, vaniljesaus og julemusikk funker forresten fint. Fin onsdag!

Opprydding #5: Ting de trodde var gjemt bort

På jakt etter mine egne skatter slumsa jeg over et par av mine foreldres:
1: Karakterboka til pappa fra videregående: "Neiognei, fant du den? Husk at jeg gikk samfunnsfaglig linje, og det var ikke meninga at vi skulle få (bra) karakter i matte!"


2. Skolepermen til mamma. Tenk at min ordentlige mamma hadde skrevet på hele permen. Arild. Om og om igjen med sirlig håndskift. "Åh, jeg var så forelska." Pappa heter ikke Arild.

Opprydding #4: Veiledning

Gitt ut av Helsedirektøren i 1947. Jeg kunne sitert fra avsnittet fingersuging og lignende. For for en uvane. Har du et barn som bedriver fingersuging, kan det
avvennes. Fatt mot! Det er bare å sy små votter av lerret uten fungere på nattdrakten. Narresmokk må ikke brukes."

Forøvrig står det også at klæsdrakten til svangre kvinner bør være rommelig. Istedet for de korsettene vi bruker til daglig skal man bruke et sammenhengende underliv med seler over skuldrene.

At ingen sa til meg for 9 mnd siden da jeg var sprekkferdig at jeg ikke skulle bry meg med korsettet!

Opprydding #3: Kleshengersymfoni

Noen tror kanskje jeg rydder hele tida, og det er jo forsåvidt sant, men jeg rydder ikke hele tida i gamle ting. Mine foreldre skal flytte, og jeg benytter anledningen til å pepre dere med mer eller mindre interessante funn.

I utgangspunktet hadde mine foreldre en ganske interessant tilnærming til flyttingen a la: "La oss flytte til noe mindre, men vi skal da ikke kvitte oss med noen av møblene, skal vi det da M?" Denne tilnærmingen var så interessant at jeg faktisk måtte blogge om det her. Men nå som det nærmer seg at de flytter fra tohundreognoekvadrat til syttiognoe, har også de innsett at det må fjernes ting.

Dagens funn, og funn nr 3 er bilde av en eksklusiv opptreden med kleshengersymfoni! Både kreativt og musikalsk på en og samme tid. Du store alpakka!

At jeg ikke har blitt musikklærer som hun til venstre er intet mindre enn et under.




Jeg til høyre. Teller sikkert takt eller venter veldig fokusert på når jeg skal slå kleshengerne mine sammen og lage et fyrverkeri av lyd!

Bøllepappa`n steller seg lagelig til for hogg

Så vidt jeg vet, har jeg skrevet nøyaktig 162 innlegg fra januar til nå. Jeg tror Bøllepappa`n har sniki seg til å kommentere på... hmm.. la meg se, jo ETT innlegg var det. Ikke det at jeg vil eller trenger at han skal kommentere i tide og utide, vi prater tross alt sammen hver dag. Og jeg får han til mer eller mindre uoppfordret å fortelle meg hvor flink og morsom jeg er. Men, nå som han da har kommentert et innlegg, må valg av innlegg å kommentere på, kommenteres.

Innlegget han valgte å kommentere var nemlig "Fortryllende Fårikålfest." Han kunne sagt: "Unnskyld for at vi vekte deg som sov så søtt, men vi bare måtte synge for hele blokka." Men han valgte heller å gi et steketips til Ingrid: "Brun kjøttet kjapt på hver side, så får du en litt annen smak på hele gryta. Rett og slett fårtreffelig! Gammelt triks som stammer fra min oldemor. Velprøvd med andre ord! Hilsen gubben til surra - Kåkken Kåre, får-i-kål-sjef i heimen."

Han kommenterer rett og slett for å skryte av sin side av familien sine kokkeferdigheter. Det stod ingenting om at jeg hadde kokt kjøttet ute i 3 timer der, gjorde det vel? Og hvor mørt det hadde blitt? Familien til Bøllepappa`n er flinke til å lage mat de altså, men hvorfor skjønner han ikke at han alltid skal si at jeg er flinkere?

Et grellt eksempel fra virkeligheten: Det som skal bli Mammabøll er på bursdagsfest. Det som skal bli Pappabøll er på samme festen. Hun hadde bakt kake. Han kunne innleda en samtale med å si:
-Du slette tid, for ei kake, beste jeg har smakt.
Hun kunne blitt stum av beundring og tenkt at
-Ja, jeg har anstrengt meg for deg, og tenk at du sier så fine komplementer.
Så kunne vi begge hatt stjerner i øynene, holdt hender og kanskje tilogmed kyssa bittelitt.

Samtalen som foregikk var mer sånn her:
-Syns du ikke kaka mi er god eller? Alle skryter av den.
-Har ikke lyst på kake jeg.
-Jo, smak da, den er verdens beste.
-Greit, jeg kan ta en liten bit.
Smakepause
-Mamma`n min sin er bedre, hun har 3 egg, 3 dl mel, 3 dl melk blablbalblablbla.


Og nå kommer han drassene med oldemora si som har lagd fårikålkjøtt sånn og sånn, og det har sikkert hennes oldemor og. Ja helt tilbake til da de fanga sauene med bare nevene og flådde de med tenna har Bøllepappans familie lagd det beste fårikålkjøttet og de beste sjokoladekakene.




Jeg er en god nummer to.

(Men kan egentlig noe måle seg med denne kaka? Bakt med kjærlighet i anledning ny leilighet.)

Surrsurrsurr

Lurer på hvordan det er mulig å låse opp døra, gå inn, kle av seg, lukke døra, og så ikke finne nøkkelen igjen.

Vurderer hyssingrundthalsen igjen. Hvis jeg i det hele tatt finner nøklene.

Fårtryllende fårikålfest

Oppskriften på et godt fårikållag:
-Førsteking, oppkok, nedkok og oppkok igjen.
-En venninne som tar hånd om desserten.
-En haug gode venner rundt bordet.
-Et fint bord med en linduk fra Rema. Eller var det en papirduk som skulle være så lik lin at du ikke merka forskjell? Slik sa reklamen ihvertfall. Uansett, et passe kreativt hode gjorde om kjip papirlinduk til fårikålfestpynta duk. Litt fårberedelser krevde det, men så ble det fårseggjort og fint.

På linduken ble alle tallerknene tegna opp (ideèn er nok stjelt av noen som har vært kreative før meg, men det trenger vi ikke si til noen), og inni tallerknene ble det skrevet 20 fårskjellige fårete uttrykk. Et til hver. Får eksempel: "Fru Fårtuna, fårikålens øverste (hellige) beskytter, et middagsselskap oppfordres til å takke henne for maten og lykken." "De Fårente Stater-en undergrunnskultur med mål om en egen stat, uavhengig av nasjonalitet og religion, men befolket av fårikålelskere." Sjekk Fårikålens venner får fler fårete ord og uttrykk. Midt i duken skreiv jeg fårikålens historie som jeg fant på samme side. Dekorativt og enkelt.



Det var selvfølgelig en fårtryllende aften. Fårmidabel rett og slett. Det ble skålt, nei fårresten, det ble ropt "fåre", det ble sunget, danset, spist. Både Fåregangsmannen og Fåregangskvinnen er fårnøyde. Får å si det med en sau sine ord...