Ski

Og der ble han den mannen som går i butikken med skibukse og stiller til start (og kom seg i mål) på Holmenkollmarsjen.

Hva blir det neste?

to timer:

-knivkutt. mye blod. plastret. teipet. nesten besviming. ble lagt på plankerommet med døra på vidt gap og et glass saft. ansiktsfarge: hvit.
-knivkutt. mye blod. plastret. teipet. sendt tilbake til høvelbenken.
-knivkutt. lite blod. plastret.
-sagkutt. dypt. mye blod. plastret. sendt av gårde i retning kontoret. gikk to skritt og rett i bakken. brakt til plankerommet. gikk i bakken igjen. ville tilbake og sage litt mer. ansiktsfarge: grå.
-flis i hælen. halt. og diverse vannblemmer naturligvis.

fredag er kunst og håndverkdag. vi vever ikke lenger for å si det sånn.

Postportogpostibutikk

Første gang jeg var oppom for å poste plakater foreslo Bunnprispostibutikkmannen 36 kroner i porto. Han var riktignok tom for de fleste typer frimerker, men kunne tilby fire ulike sleikepåfrimerker. Det passa jo innmari bra siden de ikke hadde sånn pute så man slapp å sleike på alle, og jeg hadde 15 papprør.. Kort oppsummert: 15 papprør, Siljes tunge og 60 frimerker på gulvet. For noe annet sted var det selvsagt ikke plass.

Jeg tenkte jo at 36 kroner kanskje var litt lite, men stolte på at bunnprispostibutikkmannen kunne jobben sin og dro kortet. Men en eller annen fandenivoldsk postmedarbeider med ansvar for pakker som ikke passer inn, har sitti med "Du har betalt for lite porto"-stempelet sitt og stempla alle rørene med "underfrankert" før han har sendt de videre i systemet.

Men hvem sitt ansvar er det egentlig at pakkene har riktig porto? De stakkars postibutikkfolka som egentlig sikkert bare vil drive butikk og ikke fordype seg i postens mange ulike portosatser, eller mitt? Er det meninga at jeg skal stå på Bunnpris mens jeg roper: "Jeg går ikke herfra før jeg har fått frimerker for 90 kroner! Minst!" mens jeg lenker meg fast i kassa og lager en scene? 

Dinosaurer

Dinosaurene holdt på å ta Bittelillebøll i barnehagen idag. Heldigvis slapp hun unna, men det var nære på skjønte jeg.

Lillebøll og lesing

"Post" leste hun mens hun så spørrende på meg.

Et resultat av plakatproduksjon og distrubisjon er at Lillebøll lærer å lese! Men at post skulle bli det første ordet, det hadde jeg ikke trodd.

Krusedull uke 5: Plakatproduksjon og distrubisjon

1. Henting av 200 ferdigtrykte plakater. Gliste fra øre til øre fordi allkopidama ville ha en hun og. Fikk et hysterisk gledegråteanfall i bilen fordi det lukta så godt av plakatene, fordi jeg var så fornøyd med å ha trykt de opp, og fordi jeg bare var så veldig, veldig glad.
2. Alle mailene og alle bestillingene. Herlighet, for en velkomst. At mamma og pappa og mamma og pappas venner ville ha, det visste jeg. Men jaggu er det ganske mange andre som vil ha og. Jeg prøver å holde tunga rett i munnen å sende riktig ting til riktig sted, skrive riktig adresser, være hyggelig og grei og svare på alle mailer. Følge opp og ikke rote det til. Tror jeg har kontroll foreløpig. Med vekt på tror.
3. Tilbakemeldinger. Folk som også har sett bildet på ordentlig syns også det er bra. De vil til og med kjøpe det, de og. Det er fint å tenke på, for innimellom får jeg litt panikk når jeg tenker på alle de/dere som har bestilt og forestiller seg en vegg det skal henge på. For tenk om de/dere ikke liker det. At de/dere står med det i hånda og tenker "Jaja, her har vi 596 mennesker med strekbein. Det kunne jeg vel lagd selv". Heldigvis er tilbakemeldingene så mange og fine at panikken avtar. Den tiltar antagelig i løpet av neste uke igjen når jeg innser at posten har klart å levere plakater til de som skal ha, og jeg skjønner at plakaten potensielt kan bli hengt opp. Hvis den faller i smak.
4. Møte med posten. Eller post i butikk. Ingen vet hva jeg skal betale for portoen, og jeg har enda ikke betalt samme sum flere ganger. En ting er sikkert: At alt hadde vært enklere hvis postibutikken hadde hatt en høvelig mengde frimerker inne. Det hadde de ikke, så fire frimerker av typen som må sleikes på, måtte til på hver pakke. Det var mange pakker.

Fantastisk uke altså. Jeg er veldig, veldig glad, og tanken på at plakatene skal opp både her og der, er skikkelig bra! Takk!

I bro

Prøver å få henda over skuldra, rompa opp, ryggen opp, skuldrene opp, ikke le, må ikke le, må puste, prøver å løfte hodet, herregud så tungt det er, må ikke se på sidemannen som også prøver å ikke le. Yogadama sier: "Dette er ikke farlig, dere ødelegger ingenting, dette gjorde vi jo hele tiden når vi var små, vi har bare blitt stivere nå".

Må prate selv om man bare skal puste. Må spørre: "Er. Dette. Bra. For. Meg? Kom. Ikke. I. Bro. Da. Jeg. Var. Liten. Heller."

Havna noget ufrivillig på yoga. Havnet veldig ufrivillig i noe som skulle ligne en bro. Overlevde såvidt. Kun et blåmerke på leggen. Kall det en idrettsskade. Yogaskade høres så veldig pinglete ut.