Kortreist flyttelass

Vi hiver oss på trenden og gjør vårt for å redde verden og miljøet: Vi flytter, men så kort som mulig. Er vel kanskje mer av praktiske årsaker enn av miljøhensyn. Og for en som var opprørt over at faren hennes ikke fylte bensin på den nærmeste bensinstasjonen, men kjørte lenger for å kjøpe billigere bensin når hun var liten, høres dette fint ut. Uansett: Vi trenger ikke flyttebil for å flytte over gata.

Et par nervepirrende dager er endelig over. Pappabøll og mammabøll har vært mer eller mindre på randen av sammenbrudd og fingrene har tromma mer enn en gang i bordet. Mens pappabøll har jobba, har mammabøll måttet jobbe litt mer for å få tida til å gå. I går for eksempel leste jeg èn bok ("Vidunderbarn"-Roy Jacobsen, som jeg for øvrig anbefaler), tok t-banen til stortinget bare for å gå i bokhandelen i en time og velge meg ut 6 nye bøker som jeg gleder meg til å gyve løs på, tok synstest (svir i øya når jeg leser, så det var på tide), gikk på kafè, lagde grillmat til pappabøll og fluefiske-/helikoptermannen, tok lesetest for å se hvor kjapt jeg leste, fant meg selv på google-earth, alt før jeg la meg for ikke å få sove, men innreda leiligheten vi ikke visste om var vår.

Utrolig nok ble den utrolig lange dagen over og det ble Onsdag. Dagen da forkjøpsretten skulle avklares. Det i seg selv tok jo en evighet. Hvorfor møtte ikke mannen på jobb før 9, og hvorfor all denne møtevirksomheten som tydeligvis er viktigere enn oss på morrakvisten? Vel, det var verdt å vente på: Leiligheten er vår! Stakkar lillebøll skjønner ingenting av hvorfor mammabøll og pappabøll er helt utafor og står og peker på blokka på andre sida av veien, og ingen skjønner no`av hvor mammabøll får alle tårene sine fra. Riktignok gledestårer altså, men det er ikke så godt for en utenforstående, eller undertegnede for så vidt, å skjønne. Litt mye hormoner som alle bestemte seg for å være i aksjon på akkurat samme tidspunkt. En selsom opplevelse det var greit å slippe og dele med altfor mange.

Bildet viser forresten flytteruta og er tatt fra vår nåværende inngangsdør. De to nederste vinduene dere ser er våre fra 8. mars! Har ikke zooma en gang, er det ikke fantastisk?