09.06.2010

Intimitetstyrrani

Noen ganger, de fleste faktisk, er jeg glad i å holde litt avstand. Ikke det at jeg er folkesky, for det anser jeg meg på ingen måte for å være, men jeg misliker folk som kommer litt for nærme. De som står helt inntil når det er masse plass og ta av.

De som står bak deg i køen og puster deg i nakken selv om de ikke har noen bak seg. Gjerne kombinert med tyggistygging, slafsing eller smatting. Uutholdelig!

Og de som har et behov for å stå oppå tærne mine når de skal prate med meg. Har prøvd dra-løs-foten-selv-om-noen-står-på-den metoden, men når vedkommende fulgte etter helt til jeg sto inni et hjørne, hva gjør man da? Roper på hjelp? Nyser?


Jeg har lurt mer enn en gang på om det er meg det er feil på. Er jeg folkesky, sær og vanskelig? Det er jo slettes ikke utenkelig, men samtidig liker jeg å tenke at det er De Andre det er noe feil med.

Kan jo by på en historie fra virkeligheten: Helsestasjonhendelsen. Bittelillebøll hadde grini seg gjennom 20 minutter kontroll, mammabøll var gjennomsvett og huska ikke hva som egentlig var blitt kontrollert, men skjønte at her måtte det ammes før jeg kunne gjøre noe som helst annet.

Som sagt så gjort. Lunchtid og 8 ledige stoler, ikke noe problem det her. Ikke før Helsesøsteren kom i hvertfall. Hun satt seg på den nærmeste stolen, foldet hendene, la de bak hodet, tok av skoene, strakk ut beina, lukket øynene før hun utbryter: "Hør!" (her var jeg litt i tvil om hva jeg skulle høre etter siden det bare var jeg og hun i lokalet) "Hør, den lyden." Plutselig skjønte jeg at det var svelge/sette i halsen/gulpelyder hun likte å høre på, og jeg ble ikke noe mindre stressa av det.

Prøvde så godt jeg kunne å prate mye, fort og høyt. Ingenting beit på, dama satt og nøt øyeblikket mens jeg stilte spørsmål jeg aldri fikk svar på fordi hun var opptatt av å lytte.


Det samme med Naboen. Skal ikke bry dere mer med hun i denne om gang, tenkte bare å nevne at hun sitter klar i vaskekjeller'n når jeg har vasketid for å sjekke skittentøyet mitt. Lurte nesten på om jeg skulle spørre henne om å ta vaska mi, når hun allikevel står mellom meg og vaskemaskinen mens jeg prøver å legge ting inni. (Henviser forøvrig til dette diktet)

Tror enten jeg må utvide intimsonen min, slutte å møte på feil folk, eller bare holde meg for meg selv. Noen ganger lurer jeg på om det siste faktisk er det enkleste...

8 kommentarer:

  1. he-he, god beskrivelse det der. Litt sær helsesyster etter mi meining... ? ;)

    SvarSlett
  2. Hahaha...nå måtte jeg le. Jeg skal i alle fall passe på å ikke komme noen for nærme i nærmeste fremtid;)

    SvarSlett
  3. Helsesøstra er gal, og jeg er fornøyd med at jeg slipper å være så ofte på helsestasjonen. Nedbemanning og tidsnød har noe positivt for seg.

    Ellers lurer jeg på om jeg har skaffet meg mer pusterom bare ved å blogge om det. Fare for at jeg har skremt bort noen..

    SvarSlett
  4. Du har et poeng. Jeg lurer ellers på hvordan et menneske i full jobb har tid til å sitte å høre på noen amme?!? Ikke bare er det å tråkke litt over det som bør regnes som privat, men hun må ha j... god tid på jobb!
    Hanne G.

    SvarSlett
  5. Hun brukte pausen sin på det.. Og det gjør vel ikke saken bedre.

    SvarSlett
  6. Er det mulig!? Enig ang. close talkers som Seinfeldt kalte denne type folk. Jeg klarer heller ikke folk sånn helt opptil ansiktet, spesielt ikke fremmede selvfølgelig. Digger streken din, den flodhesten under her var søt...selv om det kanskje ikke var poenget?

    SvarSlett
  7. Takk! Tenkte at når jeg først måtte være flodhesten i familien kunne jeg hvertfall være en søt en! Det er da noe!

    SvarSlett
  8. Du og jeg har ikke bare spagetti og pølser til felles ser jeg.. deilig å ha en alliert i hat-de-fleste-mennesker-utenfor-familie-og-vennekrets-klubben :)

    SvarSlett

Det er stas med kommentarer. Jeg takker og bukker!

(Jeg har måttet fjerne muligheten for å kommentere anonymt en liten stund pga masse spam. Men send meg gjerne en mail hvis du har noe på hjertet!)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...