Her har vi styrt unna ei viss katte i 2 år og 10 måneder. Alt av kittyklær, kittyleker og så videre har blitt destruert eller gitt videre. Navnet hennes er lyst i bann og har aldri, aldri blitt nevnt i familien.
Men så kommer julaften. Og kittykatta ligger pakka inn. Og Lillebøll roper: "Det er Hello Kitty jo!!!" som om de to var gamle venninner. Og nå oppfører de seg sånn og.
Jeg er litt sur over at hun lar seg påvirke av ting utafor huset, men kanskje mest sur fordi hun har en katt med leopardjakke som hun elsker. Og som sikkert, i likhet med andre katter, har 9 liv.
Velg dine kamper med omhu...Katte-kjærleiken går over om noen år.....eller, jeg har sett at det finnes egne HK-fødeavdelinger i Singapore osv. Altså steder hvor voksne damer som ikke har kommet over kjærleiken føder menneskebarn...
SvarSlettMen hun kommer sikkert over det, jada.
Forresten veldig usikker på om folk skjønte ironien i designpyntinnlegget mitt...Mannen har selvfølgelig ikke sveisa. ☺
Trøst deg med at dette varer en kort periode, - men det blir sikkert flere perioder med andre viktige ting etterhvert.
SvarSlett@Elisabeth: Hmm, vanskelig å si hva folk tror. Men, skader jo ingen om
SvarSlettfolk tror dere sitter og sveiser, stanser, maler sammen i jula. Hadde du slengt på snøkrystallramme på bildet i tillegg hadde nok jeg og godt rett på;) eller kanskje ikke.