Smugspising

For oss som alltid er sugne på noe godt, er det en lidelse å måtte sitte med 4 kurver av de deiligste jordbær på fanget i bilen uten å kunne smake.


Lillebøll har vokst ut av sitt bakovervendte barnesete og vi så oss nødt til å snu henne forover.

Men nå får med seg alt som skjer. Og spesielt
smugspising. Argh!

Med gulpeklut i nesa

Nå som jeg er å observere på motorveien kan jeg informere om at jeg var dama som satt med gulpeklut i nesa og to skrikende barn i baksetet. Den minste hadde mista smokken og er dessverre for liten til å stappe den tilbake selv. Den største mista kofferten med leker i på gulvet og hadde et lite panikkanfall. Da jeg på toppen av det hele begynte å blø neseblod, røska til meg en gulpeklut, prøvde å stappe den så langt inn jeg bare kunne, ja da eskalerte det hele.

I vår familie er gulpeklut det samme som trøsteklut, koseklut, soveklut, sutteklut osv. Så da den største av de små så at den ble full av blod roet hun seg på ingen måte. Og jeg: Skrudde opp radioen og aircondition og prøvde å overhøre alt samtidig som jeg prøvde å få nesa til å slutte. Samtidig prøvde jeg å konsentrere meg om det som var viktig: Å holde meg innenfor de hvite linjene, bak bilen foran og foran bilen bak.

Sveipa innom Gafflan før idag, og fant en Anti-Stress Kit. En sånn skulle jeg hatt. Gjerne på rattet.

Finn Willy

Lurer på om jeg kom til skade for å si at stua var ferdig. Etter en inspeksjonsrunde idag for å sjekke at mannen virkelig jobba og ikke så på sykkel, ser jeg at vi har en ryddejobb..

Det nederste er et "Finn Willy" bilde. Willy er bytta ut med to bøllebarn bare.





Mannen jobba iherdig han og soverommet har blitt fint. Bare å lukke øynene å forestille seg stearinlys, røkelse og barnefri.

Investering og oppsummering

I januar kjøpte vi leilighet. Heldigvis for oss var den bare rett over gata for den gamle. Bittelillebøll var jo for så vidt bitteliten i starten, men også de bittesmå trenger mye plass. Kontraktsmøte kolliderte med fødsel, men det var visst gyldig grunn til å utebli, og leiligheten ble vår til slutt. (Heldige bittelillebøll: 4 dager og på sitt første kontraktsmøte!)

Bittelillebøll var 2 uker når vi overtok ny leilighet, og 3 uker når vi flytta. Med et oppussingsobjekt av en leilighet og kort tid mellom innflytting og utflytting måtte det investeres. Gulv, maling, sparkel, verktøy, tapet. Mammabøll stiftet sitt første bekjentskap med verktøymannen.

Mens mammabøll satt og amma på ene sida av gata, jobba bøllepappa`n på andre sida. Med god hjelp ble stua fin, og flyttinga var igang. Når vi endelig hadde kommet inn stod neste prosjekt for tur. Kjøkkenet anno 1956 oppgradert med 3 ulike benkplater måtte skiftes ut. Også hadde det forresten ikke kjøleskap. Og det er strengt tatt en nødvendighet i 2010. Ny stor investering: Kjøkken.

Så en fin (og deilig) liten pause der bøllepappa`n sensurerte og bøllemamma`n orienterte før sofaen og spisestua var på plass. Det går seg til. Endelig har vi et sted der vi kan strekke beina ut og bruke så stor plass vi bare vil.

Sommerferie, eller oppussingsferie om du vil. Stua og kjøkken er så godt som ferdig. Noen lister der, litt foring her, bilder og slikt som mangler. Men det er ikke så farlig. Har investert i ytterligere 40 kvadrat gulv, en snekker, sparkel og maling. Mannen med de grønne koffertene er i siget igjen.

Også alle garderobeskapene da. De gamle var bittebittesmå, og passa bare til bittlillebøll sine klær. Enten er mammabøll og pappabøll for store, eller så var skapet for lite. Eller var det kanskje begge deler?

Og så: Årets høydepunkt (etter et bøllebarn til selvfølgelig): Vi har kjøpt bil! Tenk at mammabøll og pappabøll skulle eie en bil. Mammabøll som har vært en litt for ivrig Blekkulf-unge når hun var liten. Hun løp ut med en gang en bil stod på tomgang, satt på en lapp skrevet på skrivemaskin med teksten: "Slå av motoren din gjøk, forurensing er ingen spøk!" Sendte brev til Blekkulf om problemet hun hadde med faren sin som ikke kjørte til den nærmeste bensinstasjonen, men en som var lenger unna bare fordi det var billigere bensin. Uholdbart var det!

Vel, nå har vi investert i et glis av en bil. Stasjonsvogn selvfølgelig. Og vi slo på stortromma. Ny og fin, 13 km har den kjørt. Så kjære snille pappa, øvrige familiemedlemmer og alle som har kjørt og henta og lånt oss bil: Tusen takk!

Den aller siste investeringa er forresten en L til pappabøll...

Papegøyepapegøyepapegøye

Jeg har en papegøye... Lillebøll skravler og skravler:

-Hvor er du mamma?
-Hva gjør du nå mamma?
-Jeg er her mamma!
-Ikke lukke øynene mamma!
-Er du sliten mamma?
-Mammmmaaaa, du må våkne!
-Ikke sove mamma!

Mamma trenger noen minutters stillhet nå. Svampebob er redninga.

Positiv utfordring!

Jeg har fått en utfordring fra et annet sted på Romerike, nemlig Innerst i veien. Akkurat nå om dagen har jeg forskanset meg og barna i samme område mens mannen pusser opp, så da var det ekstra morsomt. Mon tro hvor Innerst i veien egentlig er. Uansett; jeg takker og bukker for utfordringen om å si 6 positive ting til meg selv og gyver løs:

1: Jeg er kreativ. Elsker å klippe og lime, tegne småtegninger, og hvis ånden virkelig kommer over meg, male. Har blitt lite tid til kreative ting det siste halve året, da det har skjedd mye. Men får utløp for endel gjennom denne bloggen, og det gjør meg glad!

2: Jeg er supermamma. Akkurat nå har jeg og jentene bodd hjemme hos mine foreldre en stund. Superpappa`n pusser opp leiligheten, mens jeg administrerer den feminine siden av familien. Bleieskiftsamlebånd om morra`n: Schmakk, schmakk, ferdig, neste! Er ikke mye pludring og dikkedakk ved skiftestasjonen her i gården.

3: Jeg er sta. Gir meg ikke så lett. Det kan komme godt med innimellom!

4: Jeg er sosial. Noen stiller kanskje spørsmålstegn ved det, i og med at de ikke har sett meg så mye i det siste. Men til å ha to små og et oppussingsobjekt av en leilighet syns jeg ikke jeg er så verst. Uansett er jeg flink til å tenke på vennene mine. Det er de og mannen som gjør meg bra!

5: Jeg er en alright kokke. Fikk B på mine tyrkiske kjøttboller på "mat og helse"-eksamen fra høyskolen. Men som regel slenger jeg sammen noe som går litt fort, så sjefen i vippestolen blir fornøyd. Hun liker ikke at jeg snur ryggen til og holder på med andre ting enn henne.

6: Jeg er effektiv. Ting som skal gjøres vil jeg gjøre fort, bli ferdig, og gå videre. Jeg får angst, svettetokter og anfall av møter som drar ut i det uendelige, uviktige diskusjoner, beslutningsvegring og ineffektivitet.

Det var 6 positive om meg, og så var det bildedelen. Et bilde av meg som jeg er fornøyd med. Roter litt i mobilarkivet, og endte på dette.


Sender utfordringa videre til finfine blogger jeg stadig er innom: Fjas fra sidelinja , Mammadamen, MammaMy, A BIT(ch)SHY, Mia i Myra og Lina Leth på Nett. Vet ikke om noen av dere har fått utfordringen fra før, i så fall får dere bare ta skryten fra meg.

God sommer!

Kjære Ingvar Kamprad

IKEA er ikke for alle. Jeg er for eksludering av ymse mennesker. Akkurat idag, eller egentlig i går kveld, ville jeg destruere damer, si rundt 50, som drar sammen med venninnene sine på ferietur. De går gjerne minst to i bredden med store handlevogner, de følger ikke pilene og de går ekstremt sakte mens de prater og prater.

Bøllemamma`n og bøllepappa`n dro fra bøllebarna på IKEA-tur. Litt alenetid og kos blir det dog ikke når man oppsøker Ingvar Kamprads rike, men må man, så må man. Vi skulle ha ikke mindre enn 4,5 meter garderobeskap. Å finne og plukke det var den enkle biten. IKEA er snart som vår egen bukselomme. Strengt tatt syns jeg vi burde fått en blomsterkvast som takk for trofastheten, takk for handelen og takk for alt. Men de driver visst ikke med slikt på IKEA.


I går kveld var det ikke bare vi som var ute på shopping for å si det på en pen måte. Da vi kom til garderobeskaphyllene så det ribba ut, og all verdens stygge tanker og ganning raste gjennom hodet mitt. Helt til jeg så at det var de hvite garderobene folk hadde sloss om. De hvitbeisede eikepakkene lå på rekke og rad og ventet på oss. Ble så glad (og litt skadefro) at jeg måtte ta bilde av de tomme hyllene mens jeg tenkte at nå kunne jeg rable ned et blogginnlegg om at jo 1/10 ganger har IKEA alt du trenger. Og du slipper å dra tilbake 5 ganger for et par vitrinedører.


Vi dro med oss ca 650 kilo garderobe (ja, vi får det kjørt hjem og bært opp), mens vi valgte kø. Det er den mest krevende av alle IKEA-grener, og som vi bomma! Med 3 kunder foran oss brukte vi 38 (trettiåtte!) minutter fra start til jeg fikk dratt kortet. Dette vet jeg med stor nøyaktighet fordi jeg skrev melding akkurat når vi stelte oss i kø og skrev at vi snart var på vei. (Huskelapp: Aldri si at du nærmer deg ferdig når du ikke har betalt en gang!)


Vel, de som stod 3 foran oss i køen, damer på venninnetur, antagelig turister, for maken til nek er det lenge siden vi har møtt. De syns rett og slett at utstillingsvarene var så fine at de hadde lessa det opp på trallene sine. Er det mulig? Den lappen som henger på er jo ikke liten. Husker jeg ikke feil står det vel: "Denne varen hentes på rad X og hylle X." Hvor vanskelig er det å forstå? Stakkar`n i kassa (som fikk litt av min sympati, ikke noe av mannen) takla det ikke akkurat veldig bra. Mammabøll løp i skytteltrafikk mellom kiosken og bøllepappa`n i et forsøk på å slukke røyken som nesten stod ut nesa på han. Softis, smoothie, juice, kokosboller. Begrensa effekt, det må jeg si.

Så kjære Ingvar Kamprad: Arranger kurs for turister som ikke skjønner hvordan man handler på IKEA. Lukk butikken for alle andre og gjør livet lettere for oss som liker å rase gjennom.

Takk.