Aldringstegn

Bevis 1: Samtidig som jeg kjøper bursdagsgave til Bittelillebøll, kjøper jeg noe ekstra som hamstres til det dukker opp en bursdag vi har glemt.
Bevis 2&3: Baking av cookies med påfølgende frysing av deigen så det bare er å ta opp å steke når det måtte falle oss inn.

Snart spiser jeg vel tress-is og. Eller krokan. Hjelpes!

Blafring

Pappabøll har pussa opp ting nå som ikke har vært pussa opp ferdig fra før. Det stopper jo alltid opp et eller annet sted, og vårt hjem er intet unntak. Det aller meste er på plass, til og med gulvlister har vi. Men vi har mangla en dørlist og en overgangslist (?) lenge.

Nesten umiddelbart etter blogginnlegget da jeg skrev: "nei, mannen er ikke sexy når han pusser opp", tok han spiker`n i munnen og slo dørstokkene lett og ledig på plass.

Prøvde å flørte litt med denne mannen i dørkarmen, men neida, nå hadde han lest hva jeg hadde skrevet og beit ikke på. At jeg blafret med øyevippene når jeg forklarte at det er en forskjell på mens han pusser opp og at han kan pusse opp, hjalp ikke.

Vekkerklokke

-Jeg må ta med den så jeg ser om jeg klarer å vekke pappa'n min.

Personlig ville jeg gått for mer torturlignende redskaper. De hadde antagelig hatt en viss effekt.

Et år

For et år siden var jeg litt i overkant gravid, ute i permisjon og ventet. Og ventet. Og ventet. Har venta lenge før jeg, så var ikke så ufornuftig å få meg blogging som tidsfordriv. Det som derimot kanskje var på kanten til ufornuftig var å være veldig, veldig gravid og vente litt for lenge med å komme i gang med salg og kjøp av ny leilighet. Kanskje var det og litt ufornuftig å ende opp med å kjøpe et oppussingsobjekt som så ut som et tannlegeventeværelse fra 70-tallet. Med tapet som datt ned av seg selv, gulv som sprakk opp, hjelpemiddelsentralhåndtak, og et kjøkken uten kjøleskap, men med et kjølig skap. Et kortreist flyttelass ble det i det minste, og fordelen med det var jo at jeg kunne stå i vinduet på ene sida av veien og sjekke at mannen faktisk jobba på andre sida.

Kontraktsmøtedatoen kom, og gikk. Kan ikke skrive kontrakt på leilighet og føde samtidig. Men det var gyldig grunn til utsettelse altså. Og det var det jo verdt. Bittlille blå bølla var så fin!

Etter Bittelillebøll kom, har vi:
-øvd på synkronsoving
-pussa opp kjøkken.Skrevet kjøkkenrefleksjoner og kjøkkenvettregler
-Bygd et pappeskehus til Lillbøll. (Hvor fikk vi overskudd til det fra?)
-Gått orientering med tvillingvogn og babybjørn. Alene!
-Vært hos TannlegeTrond som mista et eller annet i tanna. Som fortsatt er der.
-Vært på helsestasjonen og møtt en helsesøster som satt seg langt innafor min intimsone, men som ihvertfall inspirerte meg til å skrive intimitetstyrrani
-Skrevet brev til både Bøllepappa`n og IKEA-Ivar. I en periode kunne jeg fort ha blitt ren IKEA-blogger. Og jeg har tenkt mang en gang at går jeg tom for ord, skal jeg ta meg en tur. Bøllepappa`n trenger kanskje litt repetisjon på god sengeetikette og kan lese brevet sitt på nytt.

Sommer'n gikk fort, Bøllepappa`n pussa opp, jeg dro med meg barna. Så ble det høst, verktøymannen pakka endelig sammen, Norsk Gallup ringer rett etter at Bøllepapa`n har båret verktøyet ned i kjelleren -Og så over til siste spørsmål, det kan være litt pinlig og du trenger ikke svare hvis ikke du vil: Syns du mannen din er tiltrekkende når han pusser opp? Jeg svarte nei.

Høst og vinter er brukt til:
-tegning
-prosjekt handlenett
-mamma og pappas som skulle flytte, men ikke ville fjerne
-nissestrek en, to og hevn.

Og vips, så var det gått et år med blogging. Og om jeg får si det selv, et knakende fint år. Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å ha holdt hodet delvis over vann nesten hele tida. Og at jeg fortsatt er venn med Bøllepappa`n- utrolig! To små fine bøller har vi, fin familie, en fin leilighet, de beste vennene, og hverandre. Heldig er jeg!

Pedagogbarn

Mammabøll: Kanskje du bare skal hvile litt i barnehagen idag og ikke sove, bare lese litt bok.
Lillbøll: Nei! Det heter ikke bok! Det heter bøker!

Hvordan skal hun bli når hun blir 3, 4, 13 og 14? Skrekk og gru!

Fremtidsdrømmer

Lillebøll: Mamma, når jeg blir stor vil jeg bli mamma.
Mammabøll: Å, så koselig, nå ble jeg glad, hvorfor vil du bli mamma da?
Lillebøll: For da kan jeg hente i barnehagen.


Og ja, hva er egentlig bedre enn gjensynsgleden over barnehageporten?

Se for dere undertegnede stryke innover skiløypene på Blefjell. Til tross for for små sko og gnagsår på begge bein, går hun som om hun er tatt ut av en kvikklunchreklame. Beina ble nemlig for store for skoa, eller skoa ble for små for beina, etter to hormonangrep under graviditetene.

Jeg slapp gnagsår, skitur og utekos. Blefjell slapp jeg og. Istedet har jeg liggesår, sår nese, snørrnese, er stiv som en stokk, er sur, rastløs og usympatisk. Stakkar meg.

Og de som er rundt meg.

Leserspørsmål

Sånn ca hvor gammel er man når man kan velge mellom all mulig god is i frysedisken og velger å komme hjem med tress-is? Jeg mener at man er omtrent urgammel, men min mann (bittelitt eldre enn meg, men akk så gammel allikevel) er av en annen oppfatning.

Jeg vet jeg har endel lesere som er litt eldre enn meg, hva spiser dere når dere skal kose dere en lørdagskveld? (Godteri er selvfølgelig ikke et alternativt da vi stadig har et veddemål ingen skal eller vil tape)

Kjør debatt!

Bleier på døra

Observasjon 1: Apotekminibuss parkerer utafor vinduet vårt.
Observasjon 2: Apotekminibussens sjåfør henter ut en stor (typ stor med store bokstaver stor, men er motstander av å spre rundt meg med de store bokstavene, så da blir det bare stor) Tenapappeske.
Observasjon 3: Han ringer på døra mi.
Tanke 1: Hjelp!
Tanke 2: Puh, det var ikke til meg.

På glattisen

Noen tanker etter første skøytetime (snarere tjueminutter (veldig vondt i beina man får av skøyting)) på 15 år:
1: Lisseknyting er fortsatt en kald opplevelse.
2: Konseptet danseskøyter og konseptet hockeyskøyter fungerer ulikt. Beina mine ville sparke fra ved å sette det som skulle vært tagger i isen. Hockeyskøyter har ikke tagger.
3: Det hjelper kanskje ikke med hockeyskøyter for å se tøff ut, når man ser ut som Bambi.
4: Ikke plog, skrens! Eller velg deg et langt strekke å stå rett frem til farten stopper. Ikke styr mot ishockeykampen. Finn heller en snøfonn.
5: Bruk hjelm.

Takk

Tenk at 59 stykker har stemt på meg. Og ingen under tvang!

Tenk at noen skriver innlegg og oppfordrer til å stemme. Jeg syns helt oppriktig at det er utrolig! Tenk at det er så mange jeg ikke kjenner på ordentlig som leser, kommenterer, linker og skryter. Takk!

Jeg har vært frista, jeg innrømmer det, til å kuppe møtetida på jobben og lure alle til å gå inn fra hver sin maskin å stemme. Men jeg holder meg i skinnet. Enn så lenge.


Har du enda ikke sett "The mum song", en sang enhver mamma bør kunne, bør du klikke deg inn til hverdagsmammabloggeren ShyB. Titt også innom Tingene våre der Ingrid viser frem barn 1, 2 og 3 for å vise at hun er mer mamma enn mange av oss mammabloggere. Herlig!

Carrie og jeg

Ei venninne: "Silje, du er liksom mødrenes Carrie Bradshaw du!"

Så her har dere meg, modell i Aktualitetsmagasinet Allers. Med ny strikk og greier. Dog sliter jeg en smule med å finne likheter. Ihvertfall nå, 18 år senere og noen buksestørrelser større.



Carrie er ikke nominert til årets orginale mammablogg, og det er jeg. Tenker jeg sier 1-0 jeg!

Jeg ble nominert!

Tenk at jeg skulle bli nominert til Mammablogg Awards hos Foreldremanualen! Å komme så langt med drodling, tegning og mer eller mindre viktige tanker syns jeg er veldig stas. Ambisjonene mine er først og fremst at noen finner bloggen min, leser og liker det jeg skriver, og kommer igjen. Også håper jeg jo på å ikke bli sistemann i gruppa mi da. Gå inn og stem her hvis du ikke allerede har gjort det!

Pupper

Lillebøll: "Mamma, mammaaaaa, DU har mange pupper du!"

Vi har telt og telt. Kommer til to hver gang. Det er fint. Fler pupper står nemlig ikke så høyt på ønskelista.

Folkeopplysning/ballongblogging

Jeg prøver å overbevise meg om at denne bloggen, ja denne bloggen, er alt hva folk trenger. Her skal man finne svar på store, mindre store og også kanskje små spørsmål. Som selvutnevnt folkeopplyser føler jeg at det er på sin plass å dele litt.

Si at dere har vært på juletrefest. Si at dere kommer hjem, setter dere i sofaen og sitter og ser på barnetv mens sukkeret (for) sakte renner ut av kroppen på barna som fikk pølse og kake istedet for sunn middag. Så sitter dere der da. Du, Barnet og Svigermor. Man skulle tro at to voksne folk som sitter på hver sin side av et barn ville lagt merke til om barnet tok en ballong ut av godteposen, stappa den i munnen, og svelga den. Det gjør man ikke nødvendigvis.

Og her kommer folkeopplysninga inn i bildet: Svelger man en ballong, så fyll på med saft, brus, juice, ja egentlig hva som helst for at ballongen faktisk skal gå ned i magen. Kjedelig med oppblåste lunger mener jeg. Alt som har kommet inn, skal ut.

Og hvordan en rosa ballong ser ut etter et par dager i magen. Jo, den er fortsatt fresh i fargen, elastisk og like hel. Tenk det! Den kom dessverre ikke ut med innholdet inni og knute på toppen. Vi tenkte kanskje å øve litt på det.

Leseløven og lesehesten

Ikke rart jeg er sliten innimellom når jeg har så mye rart oppi hodet mitt. Sist ut er dette, som jeg tenkte skulle være tegninga til et boknett. Her kan du finne både bladlus, uer og bok-staver hvis du leter. Og det gjør du vel? Jeg venter på fler nett fra både Utlandet og Helsfyr og har en plan eller to med nettene etterhvert. Er begrensa hvor mange jeg trenger selv mener jeg.

Sett: Avdanka juletrær og nissing

Jeg har en følelse av at det er fire fnisete på vei hjem fra en italiensk aften som har nisset litt.

Ballong i magen

Juletrefest. Nissen. Godtepose. Rosiner og rosa ballong.

Hjem. Barnetv. Rosa ballong i munnen. I magen.

Kommer den ut med innhold og knyting i toppen?


(Til orientering: Det er selvfølgelig ikke jeg som har gjort dette, men Lillebøll.)

Kjærlighet #2

Nesten en hel uke med tidlig oppstandelse, trøtte øyne og mer eller mindre kvalitetstid med Lillebøll er forbi. På badet forteller jeg Lillebøll at "jeg elsker deg veldig mye". Lillebøll setter seg med beina i kors, puster dypt, tar smokken ut av munnen og ser på meg mens hun sier: "Og jeg mamma, jeg elsker bare Johannes jeg."

Kjærlighet

Min mann. Etter flere år med frustrasjon, irritasjon og resignasjon har han, hold dere fast, kasta eskene med de tomme pappeskene i.

Jeg er rørt. Og veldig, veldig stolt!

Den som er med på leken

Må tåle streken.


Noen har nissa til pulten min. Også i januar da!

Og jula varer helt til?

Pakke nr 24 henger fortsatt på kalenderen. Lillebøll har glemt den. Den og den siste pakka under juletreet. Vi har ikke sagt noe. Men idag klarte Lillebøll jammen meg å fortelle Lise: "Den store pakka der, den på kalenderen, den skal jeg få når det blir julaften!"

Skal vi fortelle henne hvor lenge det er til?

Julia

Her har jeg sitti på hytta foran peisen. Riktignok i mer eller mindre rolige former. Men jeg har hatt det varmt og godt, og jeg fikk til og med kost meg med julemat tilslutt. Og jeg fikk lest en hel bok, når gjorde jeg det sist?

Og mens jeg har sitti og hivi kubbe på kubbe på kubbe på peisen, trilla yatzyterningene og kost meg med ikkespisegodteriveddemåldispensasjon, så har denne stakkar'n liggi hjemme i postkassa i mange dager. Tipper Pia og Elisabeth er fornøyd med at Julia har fått en omsorgsfull mor. Man velger ikke sine foreldre, mer er det ikke å si om den saken.

Nå er Julia ihvertfall pakka ut av det dårlig isolerte gråpapiret, og to par barnehender har allerede rukket og sloss om henne. Tror hun er fornøyd. Det er vi!

Mål

Målet for 2011 er enkelt og greit. Det skal være roligere enn 2010. Ingen flytting. Ingen oppussing. Ingen flere barn. (Ja, jeg ser at det er en teoretisk sjangs for det siste, men den er teoretisk.)

2011 skal bli et år med kos og hygge, familie og venner. Det skal være åpne dører og det skal være gjester til middag.

I 2011 skal jeg gjøre ting jeg ikke har gjort før. Jeg skal bli tøffere. Jeg skal tegne. Jeg skal lage handlenett. Jeg skal få de beste idéene. Jeg skal lage hodefotinger med Lillebøll.

Jeg skal på ferie alene med Bøllepappaen. Jeg skal på spa. Jeg skal til Danmark. Og jeg skal på hytta. Mange ganger.

2011 blir nok et fint år.

Godt nyttår!