Kjærlighetserklæringer

Fra Aftenposten. Avisen der alt de skriver er sant.

Dette må jo være til meg. Dette og de andre skiltene og. Jeg kan ikke skjønne annet. Hva tror dere?

God helg!

Om å få barn

Lillevannkopploppbøll (LVKLB) og jeg gikk tur istad, og jeg fortalte om vennen hennes som hadde fått en lillesøster og at babyen hadde kommet ut av magen til moren.
LVKLB: -Mamma, det er bare damer som kan ha baby i magen.
Jeg: -Ja
LVKLB: -Mennene, de gidder ikke det de.
Jeg: -Nei, hvorfor ikke det da?
LVKLB: -Nei, for de tør det bare ikke.

Silje leser japansk

Eller koser meg med bildene eventuelt. Heldige meg vant collagebok hos Med Et Lekent Sinn. Tusen, tusen takk. Den er lest fra A-Å, eller det som tilsvarer A-Å på japansk, flere ganger. Å som jeg gleder meg til å prøve ut noen av prosjektene!

Det er kanskje snart på tide med en give away her snart og!?

Konsertopplevelser

-En konsertopplevelse er kanskje ikke like romantisk med tre av mannens kakledamekollegaer rett bak deg. Sitteplass til flere tusen, hva er sannsynligheten? Men for all del, hyggelig at de fikk være med på bryllupsdagsgaven min da. Det er jo trivelige folk mener jeg.
-Etter å ha vært hjemme med vannkopploppelillebøll i et par dager har en rosa, stor spenne, med hjerter, sneket seg i håret mitt og med på konsert. Sikkert noen som syns at jeg har pynta meg fint for å gå på konsert. Men for eventuelle nye lesere kan jeg informere om at store, rosa spenner ikke er typisk meg!

Ellers må jeg si at Antony and the Johnsons og KORK var veldig, veldig fint.

Dagens produksjon

253 gavelapper og 3 print. Trykkene er lagd på denne måten. Og scanna og redigert bittelitt. Og printa og kutta til. Puh! Alt ligger i epla-butikken min. Og ja, jeg klapper meg selv på skulder`n.

DIY: Trykke dansende mennesker

Jeg har funnet et par lure triks for at Lillebøll ikke skal klø på vannkoppene. Det første: Hver gang hun klør, får hun lov til å klø på armen min. Og det andre: Male. Med pensel i hånda, har hun ikke tid til å klø på vannkoppene. Nå er det kanskje noen som tenker at Silje liker 1: Å bli klødd, 2: Å male. Og det har dere forsåvidt helt rett i. Men det er da viktig at jeg har det bra og.

Mannen kom hjem fra London for litt siden med en kunstbok full av inspirasjon, og nå fikk endelig Lillebøll, eller ok, jeg, prøvd ut  noe som jeg tenkte skulle bli kort (eller kort) eller handlenett eller begge deler.

Idag var dagen da vi fant litt her og litt der, og malte med det vi fant. Jeg gikk systematisk til verks med skumgummi som jeg klipte til i passe størrelser (en arm, et litt lenger bein, en kropp, en fot, og hår og hender er malt med enden på en spenne). Gjør sånn her:

Lillebøll valgte seg Lego, playmo og en gammel kindereggfigur. Det ble jammen fint det og.

Vannkopper

Lillebøll har fått vannkopper. Den første, og hittil største, nedturen var at hun ikke kunne drikke de. Og det skjønner jeg jo forsåvidt, vannkopper som ikke kan drikkes, det gir ikke mening.

Når sant skal sies, tror vi kanskje ikke det er vannkopper hun har fått, men vannlopper. Til vanlig er hver morgen en kamp, for hun er så trøtt Lillebøll. Men hvem var det som søndag morgen kl 05.00 (fem!), stod og hoppa på min side av senga? Hun var nytteløs å legge igjen. Vannloppene hoppa rundt i kroppen hennes, og tempoet var imponerende. Jeg klarte på ingen måte å holde følge. Ikke prøvde jeg hardt, og ikke hadde jeg forventa det av meg selv kl 5 om morran heller.

Slaget var tapt 6.30. Da hadde Lillebøll klart å vekke Bittelillebøll og de lekte roteleken med puslespillene mens jeg lå og slumra på sofaen og var en ikketilstedeværende mor. Prisen jeg måtte betale? La oss si det sånn: Det var ikke èn puslespillbit som lå i boksen sin.

Hva gjør man med et vannkopploppbarn? Vel, man lager seg ihvertfall et nedtellingssystem. Og tar det derfra.