Etter altfor mange dager med regn, regn og regn, dukka endelig himmelen opp. Og der, bak tåken fant vi Melkeveien, stjernene og Jupiter. Bøllepappa`n er av type Nerd+ og fant frem en iphoneapp med stjernehimmelen. Med kompass og greier. Så, etter barna var lagt, slokka vi alt lys, gikk ut og titta. Pekte og funderte. Fant de gamle kjente stjernetegnene, og oppdaga mange nye. Holdt rundt hverandre og så stjerneskudd. Jeg fanga tre. Tre nye ønsker for fremtiden. Fint.
Men når Bøllepappa`n kommer med info a la: "Tenk at stjernene sendte lyset hit for tusener av år siden," ber jeg han være stille, for da blir universet svimlende stort.
Og jeg litt liten.
Gutta mine liker å snakke om universet og sånn. Men beggreper som uendelig er veldig vanskelig å fatte. For voksne også.
SvarSlettHa ei fin helg!
Høres ut som en veldig hyggelig familieaktivitet. ☺
SvarSlettI sakens anledning: les Bjørn Eidsvågs tekst på "Mysteriet Deg".... Ha ei stjernefin helg!
SvarSlettFin läsning och mycket fina tankar hittade jag här.
SvarSlettTack!