Min siste mammapermisjonsdag. Kanskje for alltid. Ut for å vise hvor fin mamma jeg er.
Synd at bittelillebøll bestemte seg for å krabbe fra stellebord til seng og ikke fikk det helt til. Synd at mamma'n ikke klarer å ta på bittelillebøll bukse og passe på at hun ikke driver stupetrening samtidig.
Nå er den flinke mamma'n på sin siste tur. I vogna ligger en fornøyd bittelillebøll med verdens største kul i panna og ser på meg og ler.
Huffameg, stuptrening mellom stellebord og seng er ingen god idé. Ja ja, godt det ikke ble annet enn en kul. Og at Bittelillebøll er i godt humør :-)
SvarSlettFy, det er vemodig når permisjonen er over. Kjenner så altfor godt til det. Men du skal se overgangen fra permisjonsliv til jobb går bedre enn du frykter. Og hvem vet? Kanskje blir det en ny permisjonsrunde om noen år? Vi var i alle fall ganske så bestemt på at vi skulle gi oss etter to. Helt til mellomste nærmet seg fire år, og vi faktisk følte oss ganske så ovenpå igjen. Da begynte tanken om nr. tre å slå rot. Og nå er hun her, lille solstrålen vår.
Ha en fortsatt fin dag :-)
Godt det berre vart ein kul, det vert nok fleire etterkvart.
SvarSlettJa, det er trasig når mammaperm er over. Men overgang til jobb pleier gå fint! Ein kjem fort inn i nye rutiner. Lykke til!
Eg skulle ikkje ha meir enn 3 barn, men plutseleg var nr 4 på vei :)
Lykke til med nytt liv i morgen. ☺
SvarSlettLykke til med jobb! Du skal aldri si aldri når det gjelder mer mammapermisjon...
SvarSlettDen første kulen er alltid den verste! Min bølle skled fra sengen og ned på gulvet og hilste sin langtvekkboende-familie og slekt for første gang med diger, svart donaldkul i pannen.
SvarSlett