Premie takk?

Se for dere følgende morgen: Et stykk Mammabøll i truse. Et stykk Lillebøll legger puslespill iført pysj (halv streikedag i barnehagen, så Mammabøll skulle være grei å beholde henne hjemme hele dagen). Et stykk Bittelillebøll ligger i senga. Også i pysj. Mammabøll ringer legen for å få time til Bittelillebøll som hoster. Legen har ledig tid 30 minutter etter Mammabøll ringer. Trekk fra 5 minutter venting for å få prate med noen. Trekk fra 10 minutter hurtig gange for å komme frem til legen.

Siden jeg er mattelærer og sånn passe god i regning ser jeg at det er 15 minutter igjen. 15 minutter på å kle på og mate 3 stykker. Heldigvis bare to som trenger ny bleie. Ikke meg altså. En som må ha frokost med en gang hun står opp for ikke å bli ei gretten merr (meg).

Selv en idiot klarer å skjønne at dette er umulig. Ihvertfall så lenge det kun er en (meg selv) er samarbeidsvillig. Lillebøll er heldigvis stor nok til å bestikkes, og skal si hun samarbeida etter å ha blitt lovt både bolle og saft og gave og kjeks i vogna. Bittelillebøll er for liten til å si så mye.

Gjennomsvett Mammabøll kom 5 minutter før tida, bare for å oppdage at det var et kvarters ventetid. Noe bitter. Dessuten hadde hun egentlig forventa at noen stod og klappa og heia for at hun klarte det umulige. Men nei. Heldigvis har hun et forum (dette) å lufte sine prestasjoner i (forventer høylytt klapping og bravorop i kommentarfeltet.) Mammabøll gikk ikke fra legen før hun hadde sørget for å ha blitt fortalt et par-tre ganger hvor imponert legen var over dagens prestasjoner. Mine altså. Ikke det at legen lot oss gå før vi hadde vært inn og ut i over en time heller. At ikke det klikka for noen av oss var et under i grunn.

Kjære Snille Pappabøll, fortjener ikke undertegnede en premie? En blomst? En bok? En sjokolade og dispensasjon fra detforferdeligeveddemålet  jeg ikke skal tape?