Aldringstegn

Bevis 1: Samtidig som jeg kjøper bursdagsgave til Bittelillebøll, kjøper jeg noe ekstra som hamstres til det dukker opp en bursdag vi har glemt.
Bevis 2&3: Baking av cookies med påfølgende frysing av deigen så det bare er å ta opp å steke når det måtte falle oss inn.

Snart spiser jeg vel tress-is og. Eller krokan. Hjelpes!

Blafring

Pappabøll har pussa opp ting nå som ikke har vært pussa opp ferdig fra før. Det stopper jo alltid opp et eller annet sted, og vårt hjem er intet unntak. Det aller meste er på plass, til og med gulvlister har vi. Men vi har mangla en dørlist og en overgangslist (?) lenge.

Nesten umiddelbart etter blogginnlegget da jeg skrev: "nei, mannen er ikke sexy når han pusser opp", tok han spiker`n i munnen og slo dørstokkene lett og ledig på plass.

Prøvde å flørte litt med denne mannen i dørkarmen, men neida, nå hadde han lest hva jeg hadde skrevet og beit ikke på. At jeg blafret med øyevippene når jeg forklarte at det er en forskjell på mens han pusser opp og at han kan pusse opp, hjalp ikke.

Vekkerklokke

-Jeg må ta med den så jeg ser om jeg klarer å vekke pappa'n min.

Personlig ville jeg gått for mer torturlignende redskaper. De hadde antagelig hatt en viss effekt.

Et år

For et år siden var jeg litt i overkant gravid, ute i permisjon og ventet. Og ventet. Og ventet. Har venta lenge før jeg, så var ikke så ufornuftig å få meg blogging som tidsfordriv. Det som derimot kanskje var på kanten til ufornuftig var å være veldig, veldig gravid og vente litt for lenge med å komme i gang med salg og kjøp av ny leilighet. Kanskje var det og litt ufornuftig å ende opp med å kjøpe et oppussingsobjekt som så ut som et tannlegeventeværelse fra 70-tallet. Med tapet som datt ned av seg selv, gulv som sprakk opp, hjelpemiddelsentralhåndtak, og et kjøkken uten kjøleskap, men med et kjølig skap. Et kortreist flyttelass ble det i det minste, og fordelen med det var jo at jeg kunne stå i vinduet på ene sida av veien og sjekke at mannen faktisk jobba på andre sida.

Kontraktsmøtedatoen kom, og gikk. Kan ikke skrive kontrakt på leilighet og føde samtidig. Men det var gyldig grunn til utsettelse altså. Og det var det jo verdt. Bittlille blå bølla var så fin!

Etter Bittelillebøll kom, har vi:
-øvd på synkronsoving
-pussa opp kjøkken.Skrevet kjøkkenrefleksjoner og kjøkkenvettregler
-Bygd et pappeskehus til Lillbøll. (Hvor fikk vi overskudd til det fra?)
-Gått orientering med tvillingvogn og babybjørn. Alene!
-Vært hos TannlegeTrond som mista et eller annet i tanna. Som fortsatt er der.
-Vært på helsestasjonen og møtt en helsesøster som satt seg langt innafor min intimsone, men som ihvertfall inspirerte meg til å skrive intimitetstyrrani
-Skrevet brev til både Bøllepappa`n og IKEA-Ivar. I en periode kunne jeg fort ha blitt ren IKEA-blogger. Og jeg har tenkt mang en gang at går jeg tom for ord, skal jeg ta meg en tur. Bøllepappa`n trenger kanskje litt repetisjon på god sengeetikette og kan lese brevet sitt på nytt.

Sommer'n gikk fort, Bøllepappa`n pussa opp, jeg dro med meg barna. Så ble det høst, verktøymannen pakka endelig sammen, Norsk Gallup ringer rett etter at Bøllepapa`n har båret verktøyet ned i kjelleren -Og så over til siste spørsmål, det kan være litt pinlig og du trenger ikke svare hvis ikke du vil: Syns du mannen din er tiltrekkende når han pusser opp? Jeg svarte nei.

Høst og vinter er brukt til:
-tegning
-prosjekt handlenett
-mamma og pappas som skulle flytte, men ikke ville fjerne
-nissestrek en, to og hevn.

Og vips, så var det gått et år med blogging. Og om jeg får si det selv, et knakende fint år. Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å ha holdt hodet delvis over vann nesten hele tida. Og at jeg fortsatt er venn med Bøllepappa`n- utrolig! To små fine bøller har vi, fin familie, en fin leilighet, de beste vennene, og hverandre. Heldig er jeg!

Pedagogbarn

Mammabøll: Kanskje du bare skal hvile litt i barnehagen idag og ikke sove, bare lese litt bok.
Lillbøll: Nei! Det heter ikke bok! Det heter bøker!

Hvordan skal hun bli når hun blir 3, 4, 13 og 14? Skrekk og gru!

Fremtidsdrømmer

Lillebøll: Mamma, når jeg blir stor vil jeg bli mamma.
Mammabøll: Å, så koselig, nå ble jeg glad, hvorfor vil du bli mamma da?
Lillebøll: For da kan jeg hente i barnehagen.


Og ja, hva er egentlig bedre enn gjensynsgleden over barnehageporten?

Se for dere undertegnede stryke innover skiløypene på Blefjell. Til tross for for små sko og gnagsår på begge bein, går hun som om hun er tatt ut av en kvikklunchreklame. Beina ble nemlig for store for skoa, eller skoa ble for små for beina, etter to hormonangrep under graviditetene.

Jeg slapp gnagsår, skitur og utekos. Blefjell slapp jeg og. Istedet har jeg liggesår, sår nese, snørrnese, er stiv som en stokk, er sur, rastløs og usympatisk. Stakkar meg.

Og de som er rundt meg.