Fårikålfest

Imorra skal vi ha fårikålfest. 20 stk på middag. Mange vi ikke har sett på lenge fordi vi har flytta, oppussa og fått barn og sånn. Det blir fint. 10 kilo sau er kjøpt inn. Forøvrig like mye sau som bittelillebøll er tung. Bittelillebøll sier forresten fortsatt bæ, det gjør ikke sauen lenger.

Ha en fårtryllende helg!

Verktøymannen pakker sammen

Tidligere har jeg skrevet både kjøkkenrefleksjoner , kjøkkenvettregler og prosjekt kjøkken, fra start til nesten i mål, men nå er det endelig duket for mitt siste kjøkkeninnlegg. Ihvertfall helt til noe slutter å virke og jeg må skaffe meg en hel masse bloggesympati. Men enn så lenge, fanfare og jubelhyl: Kjøkkenet skal bli ferdig og verktøyet skal bort!

Etter å ha bodd i et oppussingsobjekt siden februar har Verktøymannen bestemt seg for å pakke seg ut. Bøllepappa`n skal få lov til å bli altså, det er bare verktøyet som skal bort. Kjøkkenet skulle plutselig bli ferdig. Det betyr at jeg ikke lenger skal dele soverom med stikksag, sagblad, kappoggjærsag, sagflis, og etter hva jeg vet sikkert en oppgangssag og. Spesielt sagflisa som har stått i en matboks sånn ca februar blir greit å bli kvitt.

Denne Verktøymannen har jo litt vondt for det å kaste ting og er sånn sett en dårlig match med Verktøyfruen. Jeg undrer på om sagflisa blir oppbevart i kjelleren sånn i tilfelle vi får marsvin eller noe sånt en gang i fremtiden?

Et resirkulert bilde fra i vinter, da bloggen bare ble lest av meg selv, verktøymannen og et par til.

Det blir også fint å ikke måtte sitte på gulvet i stua. Eller altså, på gulvet sitter vi jo, på stoler. Men bak stolene har gulvet til kjøkkenet liggi i flere måneder. Og det tar jo plass. Mye plass. Men nå snart, ja faktisk i skrivende stund, ligger gulvet bak stolene der det skal ligge. På kjøkkengulvet. Og Verktøymannens frue er så fornøyd, så fornøyd!

Ungdommen

Jeg som trodde utenbysungdom på Oslotur var opptatt av kultur, teater, museum, historie, slott og arkitektur. Men neida, her steller de seg opp og tar bilde av seg selv foran studioet til Jan Thomas. Gud bedre, er det håp?

Konsert

Jeg er på jakt etter et nytt musikalsk høydepunkt. Trenger huskeliste:
-Ikke syng lang tone der det skal være kort.
-Ikke syng høyt der det skal være lavt.
-Ikke syng der man skal være helt stille.
-Syng der det skal synges.
-Møt opp i klær det ikke er gulp på.
-Husk (for all del) notene.



Jeg holder tunga rett i munnen. Idag er det konsert!

Hovedøya

En høstdag i Oktober. Osloferjene var innstilt på vintertid og gikk nesten aldri. En liten båttur ut av byen. Visshet om at du ikke kom deg vekk fra øya på 3 timer fordi det ikke gikk noen båt. Ro.

En høstdag i oktober som ble utnytta til det fulle. To store, med hver sin lille, tok seg en øytur. Hovedøya var vår og nesten bare vår. Tror vi telte rundt 15 på båten. De fleste av passasjerene var voksne damer på norskkurs. Og en mann. Mannen som hoppa av båten, smilende, med armene ut til hver side, uttrykte med glede i stemmen på gebrokkent norsk: "Hør, det er så stille, jeg vil være her, ikke ta meg med tilbake til byen!" Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

En bok: Turguide til øyene. Gratis til og med. En fornøyd jente som rakk gjennom samtlige av de merka severdighetene. Fornøyd fordi hun fikk lest, lært og kost seg underveis. En surere jente som hadde fått litt for lite søvn, men som ikke kunne annet enn å le av hun fornøyde. Og kan man egentlig annet?

Visste dere forresten at Staten tvangsflytta ca 1000 tyskerjenter inn på brakker på Hovedøya i 1945? Eller Statens interneringsleir for kvinner som det så fint het. Og visste dere at Nasjonal Samling hadde ført registre over kvinner med kjønnssykdommer, registre som Helsemyndighetene arva. Hvilket samarbeid! Hvor pålitelige var egentlig de listene mon tro?

Jeg kunne prata om Hovedøya bad, badet der man bada adskilt fordi man var nakne. Der damebadet hadde et gjerde i sjøen for å hindre smugtitting. Gjerde som det gikk an å svømme under... Jeg kunne nevnt kommandantboligen. sjøfolk i karantene, kanonene og krutthusene. Eller klosterruinene! De fantastiske klosterruinene! Det var ved klosterruinene engasjementet til undertegnede blomstret for fullt.

Jeg kunne prata om så mye. Men det mest dekkende er kanskje bare: "Takk for idag." For et privilegium det er å ha en øy alene på en av de fineste høstdagene, og kunne bruke en hel dag på å tusle rundt i løvet.

Et rop om hjelp

Hva gjør man når man får grøsninger fra topp til tå av å skrape bilen fri for is? Kjøre buss? Haike? Sykle? Gå? Kjøpe biltrekk? Dekke til med folie?

Kan jeg få en isfri bil værsåsnill? Eller en mann som står opp før jeg drar på jobb for å skrape den? Eller et par varme hender som kan fri meg fra disse grøsningene? Eller et et par varme hender som legger sin varme på min bil så problemene mine vil forsvinne som dugg for solen?

Hjelp!

Sett #5: Bygningsarbeidere uten stillas

-Unnskyld vi var her i går og bygde, og idag finner vi ikke stillaset vårt.
-Seriøst?
-Ja, har du sett det?
-Det som går på baksida av en hel blokk?
-Ja
-Ja

Er det mulig?





Vil du se mer? Se her:
Sett#1: Dum due med donut
Sett #2: Søt jente med støvler
Sett #3: Distre dumrian detter
Sett #4: Grå gretne gubber, glad bussjåfør og gal dame med papegøye i håret

Opprydding #2: Kjære dagbok

Og uka etter kyssa vi!

Vi er ikke sammen idag.

Surresilje på IKEA

Hang igjen stelleveska med lommebok og hele livet på handlevogna på IKEA. Dro hjem. Savna stelleveska. Dro tilbake. Fant den!

Stressa Silje glemmer hvor hun har parkert. Fant ikke bilen igjen. Synd de ikke passer på slikt og på IKEA. Fant bilen.

Hvem sin skyld det var at veska ble hengende igjen på vogna? Mannen selvfølgelig. Når Silje sier: "Ta av stelleveska," betyr det akkurat det. Neste gang skal jeg si det med blokkbokstaver.

Opprydding #1: Barbiens forfall

Den ene mister håret, den andre har mistet bein og baby. Hvem ler nå?

Ytre motivasjon

Indre motivasjon er oppskrytt. Her i huset er det den ytre som gjelder. I bunn og grunn er det så enkelt at det går ut på å være bedre enn Pappabøll. I alt.

Tidenes veddemål går ut på å holde seg unna godteriskåla lengst mulig. Den som taper må kjøpe spa-behandling til vinner'n. Og ikke minst: Ha barna mens vinner'n koser seg med deilige oljer og gnir det inn!

Vinnerinstinktet er skjerpa, jeg skal på spa! Hvis ikke er det en viss sannsynlighet for høylytt klaging, uthenging, uffing og stønning på nettopp denne nettsida. Når jeg tenker meg om kommer det vel antagelig et bittebittebittelite innlegg om seirende Silje og!

Fiklefanten og fiklefantto

Bøllepappa`n er en fiklefant. Han peller og fikler og demonterer nye ting før han remonterer igjen. Flerdelede ting skal undersøkes, forskes på og analyseres. Lillebøll ser ut til å ha arva denne noe irriterende interessen for demontering/remontering. Mammabøll er glad i ordnung og får lettere sammenbrudd av løse deler som ligger litt her og litt der.

Bilde av bordmontering fra i våres. Heldigvis montering og ikke demontering

Ny køyeseng er kjøpt til småbøllene. Pappabøll er verdens mest tålmodige mann og lar Lillebøll få være med å hamre, skru, drille, kaste, organisere, gi skruer, sette i plugger, kaste isopor (skrekk og gru!!) Jeg smugtitter og ser at de er et bra team. Krysser fingra for at de kommer til å montere mer enn demontere i tiden fremtiden. Og at de rydder opp etter seg.

Jeg puster letta ut i det jeg ser at køyesenga får plass med sånn ca tre cm klaring. Pappabøll hadde nemlig tenkt hele tida at senga var to meter. Og det hadde vi da plass til. Men så glemte han at det var madrassene som var to. Og det er da plank utafor de.

Tenk for en fredagsmonteringsstemning vi hadde fått etter 2,5 time montering om det ikke gikk!

Deletid: 7 til om meg

Mia i Myra har vært så grei å sende en Beautiful blogger Award til meg. Det setter jeg pris på! 7 usensurerte sannheter. Har delt disse 7 tidligere, men byr mer på meg selv jeg.

1. Jeg har hatt piercing i tunga. Veldig rart at jeg skulle velge det, jeg som prøver å kamuflere en s som ikke høres helt ut som en s. Mamma og pappa skulle selvfølgelig ikke få vite noen ting, men for å si det sånn, så lespa jeg ikke noe mindre med en svær stang i kjeften.

2. Jeg har hatt dreds. Og når jeg skulle fjerne de fikk jeg det for meg at sånn ca 5 mm med pappas barbermaskin var akkurat innafor der flokene starta. Det var det ikke.

3. Jeg kan bite meg selv i storetåa, blafre med nesebor og øreflipper.

4. Jeg har spist 20 is på en 17. mai. Jeg og ei venninne fikk det for oss at vi skulle bruke alle pengene vi fikk til is, på is. Jeg gjør ikke det igjen.

5. Jeg har blitt tatt for å stjele når jeg gikk på ungdomsskolen. Uten å ta noen ting. Det ville jeg aldri hatt nerver til. Jeg har/hadde ikke nerver til å si til mamma og pappa at jeg ble tatt for å stjele uten å ha stjelt engang.

6. Når jeg var liten, på vestlandsferie, dro jeg, broren min og to venner på fisketur. Lillesøster ble med. Ikke fordi hun var invitert akkurat, men hun syns liksom hun bare kunne følge etter hun da. Ikke hadde hun redningsvest. Og ikke ofra storesøster eller storebror redningsvestene sine heller. Hun skulle jo ikke være med. Vi kunne ikke ignorere henne lenger da hun datt uti vannet, så storesøsterhelten dro henne opp fra vannet, tok av seg redningsvesten, skjønte at tørr redningsvest-våt lillesøster ikke var troverdig nok, så hun gjorde redningsvesten like våt som lillesøstern, ga klar instruks om at et passende sitat når man kom tilbake til foreldrene var: "Jeg falt uti vannet jeg, men fikk låne redningsvesten av Silje, så det gikk bra."

7. Jeg perfeksjonerte smugspising av potetgull hjemme. Hvis man åpner veldig forsiktig i toppen, lager en liten gleppe, så kan man lirke ut et og et flak ganske så lett. Og gnir man åpningen sammen igjen, så syns det ikke. Før man får ideèn om at det må teipes i tillegg.

Jeg sender Awarden videre til Mammadamen. Hun har hatt den før, det vet jeg, for det var derfra jeg fikk den sist. Men, en driftig dame som lager delingsside med favorittlenker, kaster seg uti viktige debatter og deler mange fine tanker, fortjener den igjen.

Jeg deler og jeg deler. Bare for å illustrere at jeg innerst inne er ganske alright. Tross de harde fakta over... Meg til høyre.

Stjernene og oss

Etter altfor mange dager med regn, regn og regn, dukka endelig himmelen opp. Og der, bak tåken fant vi Melkeveien, stjernene og Jupiter. Bøllepappa`n er av type Nerd+ og fant frem en iphoneapp med stjernehimmelen. Med kompass og greier. Så, etter barna var lagt, slokka vi alt lys, gikk ut og titta. Pekte og funderte. Fant de gamle kjente stjernetegnene, og oppdaga mange nye. Holdt rundt hverandre og så stjerneskudd. Jeg fanga tre. Tre nye ønsker for fremtiden. Fint.

Men når Bøllepappa`n kommer med info a la: "Tenk at stjernene sendte lyset hit for tusener av år siden," ber jeg han være stille, for da blir universet svimlende stort.

Og jeg litt liten.

Til Torill: Et hytteliv

Torill savner oppdateringer fra hyttetur og her kommer de (hvis jeg finner internettet:)
-vi har prøvd å fornorske to utlendinger og en liten en.
-yatzyspilling. Med nupper. Både vunnet og tapt. Dessverre.
-gått nesten en mil i regn for å kjøpe vafler. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke tok bilde og blogga di. Verdens beste. Og de ble ikke mindre gode av at vi var klissvåte og røde i kjakan.
-spist lammestek.
-drukket vin. Kunne med fordel hatt med mer.
-kjørt fra vårt fjell til et annet for å stå ute i regnværet rundt bålet med mer familie. Fått grillmat og krumelurer.
-vært internettløs og bloggeløs.
-retta matteprøver. Ikke oppløftende.
-hørt på radioen at de vil ta bort høstferien. Enda mindre oppløftende.
-fyrt i peisen. 23 grader på yttervegg.
-rulla rundt og rundt. Bittelillebøll altså.
-fått besøk av Lillesøster. Hun med mikrofiberklutene.
-lagd og spist brownies.
-kost oss. Masse!


Vi kunne sett både fjellene i Jotunheimen og melkeveien og stjernene hadde det bare stoppa å regne bittelitt. Det har det ikke.

Tror det er miliregnværogkjøpevafler dag idag. Om noen dager er det meldt sol. Om nesten likt antall dager er ferien slutt og vi trekker ned fra fjellet.

Lecablokkhue

Dagens tips mot krøllete hår:

Søsters status på fjesboka:
-Jeg er hjemme og har glemt rettetanga mi!!!
Pappas svar:
-Ta to lecablokker og press mot hodet.

Gleder meg til å se bilder av en vandrende lecablokk på bytur!

God helg!