Hyttenyttårskavalkade: Bånn 4

Hvis man tar bort alle yatzytap og seire, all boklesing, all skigåing, all glede, all maten og alt godteriet, sitter man igjen med omtrent dette:

4. Året med omgangssyke barn på hytte uten vann. Tungvint. Sengeskifting, sengerotering, sengedeling, sengefordeling...

3. Hutrenyttårsbilturen. I ettertid klarer man nesten å romantisere tiden da man lånte en Opel fra -89, som ikke ble varm på de 20 milene til hytta. Vi satt med pledd og tok pauser for å 1) la bilen stå på tomgang og bruke energi på å bli varm istedet for å kjøre, og 2) for å gå inn på bensinstasjoner og varme oss.

2. Nyttårsaftensakingen. Før mammabøll og pappabøll var blitt mamma og pappa, var de på romantisk nyttårstur. De skulle bare ta en aketur på en nyinnkjøpt Hamax-akebrett. Kortversjonen: Brøytekant, vridd kne, vente i snøfonn. Hente bil, stable stor mann inn i liten bil, humpe opp på hytta. Stabeistmann vil feire nyttårsaften på hytta, ikke på legevakta. Sykesøstersilje hører på og varter opp.

1. Legevakttime i forbindelse med akeulykke. Han kryper han til korset og bestiller time. Silje kjører ut i grøfta på vei ned. Kommer ikke opp. Iskald bil fra -89. Mannen sin side i snøfonna. Lite populært.

I år er det (foreløpig (bankibordet)) så rolig at man rekker å gå gjennom hytteboka for å lage kavalkade.

Fint det.

Sammentreff

Akkurat i dét mannen klager over at jeg ikke har kjøpt noe som helst grønt til fisken når vi var på butikken, setter jeg meg foran peisen, åpner boka, og starter på neste kapittel. Som heter "Den gode manns raseri". Tilfeldig?

Dilemma

En familiepakke med vafler. En familie der 3/4 sover. Hva skal den siste fjerdedelen gjøre? Spise-spare-spare-spise-spise-spare-spare-spise?

Kjære Canal Digital. (Copy: Mannen)

Jeg trenger min mann.

Den første pvr-boksen dere sendte til borettslaget vårt var så elendig, og hørte ikke på hva vi eller andre prøvde å si til den, at mannen til slutt fikk gjennomslag for å kjøpe en ny og bedre boks. Den andre bråka visstnok. Og man måtte bestemme seg for å se på barnetv, eller andre programmer som det av en eller annen grunn måtte haste med å se på, før programmet startet. Hvis ikke startet boksen saaakte opp, og du var heldig om du fikk med deg slutten.

Så kom det en oppdatering. Da gikk det mer enn en kule varmt. Men det kan dere selv kanskje forestille dere? Bare tenk: To slitne barn klare for barne-tv, en sliten mamma eller pappa i julerushstress, og en fjernkontroll og boks som ihvertfall ikke snakka samme språk. De var neppe i samme språkfamilie engang. Det er klart man går med på å kjøpe en ny boks da. Egentlig skulle vi vel kjøpt get eller noe annet borettslaget ikke har avtale med, men det går jo ikke. Så da ble det Canal Digital da. Visstnok i en ny og bedre utgave.

Men kjære Canal Digital: Trenger vi egentlig å ha prøvetilgang på alle de førtitusen sportskanalene? Jeg er over gjennomsnittlig sportsinteressert jeg altså. Men menn med tights, hjelmer og skulderputer gir meg, la meg se, ingenting. Amerikansk fotball er ikke stas. Jeg skjønner at dere prøver å lokke oss til å kjøpe disse kanalene, men det er uaktuelt. Helt uaktuelt. Egentlig vil jeg at dere kutter ut den spoltilbakeogsedenuhorveligspennendetouchdownenengangtil også. Kan dere i det minste bare kutte den prøveperioden pronto? Jeg trenger en mann. Min mann. Ikke de skulderputemennene.

Takk og god jul!

Trykkunst

Innenfor lag på lag på lag med papir. Innenfor tape og bånd, i glass og ramme. Der lå denne fantastiske lille streken av et menneske som Lillebøll har lagd til alle hun er glad i. Det vil si, Lillebøll og en mamma. Lillebøll tegna (det mamma`n sa hun skulle tegne), mamma`n tegna over på mosegummi, Lillebøll rulla i maling, og rulla maling over bildet, mens mamma`n snudde mosegummien og trykte på papir.

Store og små, og mottakere av gaven er fornøyde. På sikt tror jeg at jeg skal lage en pute ut av det her. Når symaskinen og jeg har blitt enda bedre venner.

Vår leilighet er stor nok til:

-både ribbe og pinnekjøtt.
-11 rundt bordet. Alle inne, og ingen på verandaen.
-juletre.
-kakefat i glasskapet.
-gaver under juletreet. Og gaver litt her og litt der.
-to ukuleler, munnspill, tamburin, rullutpiano og bjeffende lekebikkje med livstidstilførsel av batterier fra Onkel.
-symaskin.
-dukkevogn og dukkebadekar til Nora/Eline/Celine eller "nåharhunikkenoenavndamamma!"

Men nå syns jeg det begynner å bli litt trangt. Min nye plan er å bli så flink til å sy at jeg kan sy et telt man henger på utsida av leiligheten, så barna kan bo der. Så kan vi gjøre om barnerommet til hobbyrom.

Ingen som tar skade av litt frisk luft vel?

Fra symaskintraumer til symaskindraumer?

Mannen hadde tenkt på alt han, når han kjøpte symaskin til meg. Hadde han enda glemt stoff eller saks eller tråd eller spoler, så kunne jeg utsatt prosjekt blivennmeddinsymaskin bittelitt. Men han hadde tenkt på alt. For Silje, som har en noe frynsete symaskinfortid, kom dette mildt sagt litt brått på.

Sist Silje sydde var i anledning et hippieprosjekt på ungdomsskolen da jeg skulle sy 90 cm sleng i et par bukser uten sleng. Fordi jeg tenkte at 90 cm sleng var akkurat passe. Slengibeinadelen var igrunn ikke det største problemet, det var verre at buksa var for liten. Alle som har hatt for små bukser vet at de lett kan gjøres store nok dersom man spretter opp rumpa (på buksa) og syr inn en trekant midt bak. Så da gjorde jeg det. Buksa satt ikke som et skudd, men det kunne dere kanskje forestille dere.

Tilbake til årets julegave. Vi er i blikjentfasen et sted. Jeg har sydd en prøvelapp, som jeg gjorde om til noe poseaktig og ga til Lillebøll mens jeg ventet meg applaus, ros og anerkjennelse. Hun sa bare: "Takk, kan du sy en kjole nå?" Det kan jeg selvsagt ikke, men jeg kan jammen sy både frem og tilbake og skifte mønster. Tre nål med nålitrederfunksjonen kan jeg og. I den grad det teller.




Jeg bare nevner sånn i forbifarten at jeg sydde en julestrømpe mellom familieselskap og leggetid. Ikke strøket, eller strøken. Men en julestrømpe. Med intet mindre enn to ulike stoffer!

Hjelp!

Jeg har fått symaskin! Hva gjør jeg nå?

Når Silje har jul..

-støvsuger vi, og hopper bukk over støvtørk og utvasking av huset. Vi skal jo ikke flytte enda heller.
-tar vi en lett sommerdessert
-pynter vi treet før lillejulaften.
-legger vi gavene under treet bittelillejulaften fordi vi ikke har noe annet sted å gjøre av de så lenge.
-blir det jul med kjøpesurkål.
-stresser vi minimalt. Det viktigste er at hun med brekte bein og ribbein kommer, at journalisten kommer, og hun rastløse, og de med stokk, og hun med svenskeskinka og utvekslingsstudenten. Da blir det jul. Ha en nydelig en!

Glede

Hvis man blir så glad av å få inn et upynta tre i stua, skal jeg jammen vurdere å gjøre det oftere.

Og Elisabeth, et obosjuletre eller blågran er sånn de selger på denne sida av skogen for folk med små leiligheter. Blanding av einer og gran, og ikke så bredt. Det var det siste som var avgjørende kan du si.

Valgets kvaler

Rydde, vaske, slappe av, tørke støv, handle, rydde, vaske, slappe av, tørke støv, handle, rydde, vaske, tørke støv, slappe av, handle.

Prøver å velge rett, men det er neimen ikke lett. Det som er rett idag er feil om noen dager. Og det som er riktig om noen dager, slår meg som helt feil nå.

Julestemning er når:

-man ser reklame for "Kvelden før kvelden"
-man går i fakkeltog med 400 fakler for å tenne bål, synge sanger og lete etter nissens gave
-man endelig kan si "god jul" til kolleger.
-man har kjøpt Obos-juletre
-man har fått oversikt over alle gavene som man trodde man hadde i orden, men som ikke helt var det
-man begynner å tenke på å dra frem støvsugeren.
-mamma har bytta gips: Adventslilla er ut, julerødt inn.

Metallsløyd

Tykk ståltråd, tynn ståltråd, perler, tang, tålmodighet og tid.

Drodling

Hodet burde vært fullt av nisser og dverger og gnomer og reinsdyr og julestjerner. Men med blyanten i hånda og en blank side i blokka var det dette som kom frem. Jeg har noen ideèr. Vi får se hva det blir til.

Brekk et bein,

Ikke tre!

Dagens klissete innlegg om Silje og mannen som bare skulle se hverandre dypt, dypt inn i øynene og elske hverandre og spise minst 2 måltider på kafé, måtte slettes.

Småbøllenes tur med besteforeldrene for å besøke tanta, ble til en tur på Tveitasenteret.

Min mor gikk inn på badet med et brekt bein, og kom ut med det samme brekte beinet, i tillegg til to brekte ribbein. I den grad hun kom seg ut av badet selv.



Alenedag ble til Tveitasenterfamiliedag. Jeg kjøpte barna glade igjen. Lillebøll fikk en overdådig, overprisa prinsessekjole med matchende sølvbelte. Bittelillebøll fikk sølvsko. Jeg spurte Lillebøll om jeg kunne få klær, og det kunne jeg. Dessuten hadde vi flaks og møtte både Knerten, Karoline og Nissen. "Mamma, denne dagen som vi ikke trodde ble så fin, ble fin likevel den".

Grei familie stiller opp som barnevakter i siste liten, så nå blir det pinnekjøttlag og alenekveld på oss!

Hun som sitter hjemme med tre brekte bein har forhåpentligvis fått noen fine blomster å se på. Nå kan vel ikke noe mer gå gæærnt for henne før jul?!

Silje tester

Kindersjokoladekalender!

1. Fordi den var satt ned til halvpris.
2. Fordi jeg vil sjekke hva barna får i seg. Hvis de noen gang får kloa i en kindersjokoladekalender. (Det får aldri, men jeg kan jo late som her siden det er min blogg.)
3. Fordi jeg fortjener det.




Og siden dette strengt tatt er en test, så bør jeg vel passe på å si at sjokoladen er god, men på ingen måte verdt den blodprisen den selges for. Ihvertfall ikke hvis mottakeren er en annen enn meg. Jeg bør få akkurat det jeg har lyst på.

Kollegaens Kårner #2: Kollegaen på tur

Kollegaen på vei til Danmark med samme båt som oss, men uten billett til bilen. Mens barna lekte med saks i baksetet forklarte kollegaen dama i luka at de bare hadde en bitteliten bil med kun 7 seter, og den måtte de da ha plass til et eller annet sted.

Vi stod lenger bak i køen og venta på at den utrolig irriterende bilen som brukte så utrolig lang tid i billettluka, skulle kjøre.

Resirkulert nissestrek

Siden det tross alt er folk som googler: "Nissestrek kollega forslag" og kommer hit, resirkulerer jeg herved en nissestrek fra i fjor.

Du trenger:
-psykedelisk gavepapir
-saks
-tape
-en kollega
-kollegaens arbeidsplass

Lykke til.

Broddeblogging

Dagens, for meg største og mest oppsiktsvekkende, nyhet: Det fins partybrodder! Jeg forestilte meg umiddelbart brodder med glitter og stas og blinkende lys, noen som gikk i takt med musikken og som danset bortover veien. Jeg ble mer enn bittelitt skuffa når det bare var brodder beregna på støvletter og slikt. Og da har jeg strengt tatt ikke brukt for de. Da må jeg isåfall manne (kvinne) meg opp for å kjøpe noen støvletter. Det burde jeg jo. Men det er bare det at hver gang jeg prøver, så havner jeg i styggemenpraktiskeskoavdelingen. Og de skoa som er der, det sier jeg dere, de er både vanntette og praktiske og gode å gå med.

Kombinert med dette innlegget ser jeg at min mentale alder bare skyter i været nu om dagen.

Henrykt

Jeg kan tegne og male på ipaden! ArtRage er et fantastisk program der man kan velge alt fra papir du vil bruke, til pensel, penn, blyant, tykkelse, verktøy, vann og så videre. Jeg er henrykt, og det er nesten så jeg håper å bli sendt på et kjedelig, kjedelig kurs bare for å sette meg på bakerste rad og holde på med dette.

Ikke det at jeg har fått noen iPad enda altså. I teorien får jeg den ikke før til jul. Praksisen her i huset skal dere ikke blande dere borti!

Mental alder?

Et gammelt ektepar fanget i unge kropper lar barna være i barnehagen mens de går på det lokale bakeriet på det lokale senteret og starter helga med kaffe og boller.

Du grønne glitrende

God jul. Ihvertfall sånn fra midten og ned.

Blåblogging

Et stort skritt langt ut av min komfortsone. Jeg sto, jeg solgte og jeg dro. Og sovna på sofaen. Stolt, sliten, smilende og storfornøyd!

Eplabutikken er forresten fylt opp. Den nevrotiske delen av meg, som forøvrig var ganske fremtredende i tiden før og under markedet, var livredd for å ha for lite, så jeg lagde for mye.

Lærerlykke

Er å begrave seg i sjokoladekake og snø istedet for skolebøker.

Teskjebeskjed til han jeg deler barn og hus med:

"Mandela-metoden i hverdagen: Å se Notting Hill sammen med kjæresten din, selv om du foretrekker Star Wars".

Kjære Mann, her kommer det inn med teskje: Jeg vil i k k e se på vampyrfilm mens vi spiser kveldsmat.

Pizza? Foccacia? Havreflan?

Ifølge Kollegaen var det noe galt med deigen, og det var jo innmari rart siden hun hadde gjort alt det stod at hun skulle gjøre. Jeg er ikke overbevist. Det var altså ikke foccacia med masse olivenolje og krydder, pizza eller mandelflarn hun hadde prøvd seg på. Det er Sjokoladecookies, eller sjokoladecookie om du vil. Ikke ble det smaksprøver heller da sikre kilder mener langpannecookiesen var uspiselig.

Jeg må huske å si at hvis hun skal hive seg på bloggbølgen sjøl, bør hun holde seg unna kakeblogging.

Kollegaens Kårner #1

Endelig har jeg fått rettighetene til å blogge om Kollegaens liv. Kollegaen som er min klippe i livet mellom 8 og 16. Et adopsjonsbrevutkast er på plass, nå har jeg endelig fått klarsignal: "Blogg litt a, Silje!" Jeg er ikke vanskelig å overtale.

Sleden kollegaen har bursdag idag velger jeg å starte posten "Kollegaens Kårner" med Kollegaens bakst. Dagens spørsmål: Hva har hun bakt/prøvd å bake? Og ville du smakt?

To lys

Min Mamma har sklidd på isen og fått seg lilla gips til advent. Nå venter vi alle på å feste juletrebelysning på henne og gå rundt mens hun sitter med beinet høyt.

Smånevrotisk?

Spent, skremt, smånervøs, surrete, sjekkende (har jeg huska alt*mange ganger), smilende og stolt.

Imorra er det julemarked på Blå. Jeg debuterer, og er mest av alt stolt over at jeg har klart å utfordre meg selv på noe jeg egentlig syns er veldig, veldig skummelt.

Kalenderkrøll

"Mamma, mamma, mammmmaaaaa, det er Knerten, Knerten, Knerten! Mamma, jeg fikk Knerten! Yes! Men mamma, det var ikke han jeg ønska meg. Han sier jo ingen ting! Knerten, si noe da, prat med meg! Halllooooo!"

Småbøllene får alternativ kalender i år. Hver dag er det pakket inn et bilde av de fra året som er gått. Ungdomsskolelæreren har laminert og barneskolelæreren tenker at han har gått i felle nr 1 og ikke venta til maskinen er varm nok, og dermed ikke behersket lamineringens kunst til det fulle, men det ble ganske bra altså. Etter at bøllene har pakka opp bildene, skal de henges på plakater på rommet hvor tallene fra 1-24 er merka opp. Supert for telleglade jenter.

I helgene får de en ting i tillegg. Idag var det Knerten. Det var kjempepopulært og kjempedumt, så nå prøver vi å lære den brune pinnen å prate. Foreløpig har han sagt at han ikke vil ha youghurt. Han liker best pølse og salat. Det går fremover.

Fjortisjul- et juleeventyr

På linje 3: Kul gutt i joggebukse med sprittusjskrift, møter hakket kulere fjortisjente. På kebabnorsk:
G: -Skjer a?
J: -Ikkeno' vel
G: -Faen ass, denne buksa er skikkelig fjortis
J: -Nei, den var kul da
G: -Syns du?
Stillhet
G: -Faen ass, nå fikk jeg skikkelig lyst til å se Blåfjell
J: -(hiiiiimling med øya) Blåfjell??? Kødder'u eller?
G: -Nei. Det er fett da.
Sier fjortisgutten idet han tar med seg den rosa sparkesykkelen sin og går.

En er bra heldig når:

-man har en bestevenninne som møter deg på Nationalteateret og følger deg opp på Høyskolen kl 8.30 bare for å se deg i et kvarter fordi det er altfor lenge siden sist.
-samme venninne har lagd en julekalender til deg!