Sånn!

Nå smiler mor igjen.


Har gått 200 meter på ski, Lillebøll ble utslitt, jeg likedan. Samler krefter før neste etappe!

Omgang

Så kom vi oss opp. Balanserende med lommelykter i hånd og på hue. Bittelillebøll pakka inn i tepper på armen. Lillebøll i hånda. Og Pappabøll med all bagasjen.

Pakke ut. Re opp. Omgangssyken hadde vi glemt at gikk på omgang. Lillebøll sin tur. Re av. Re på igjen. Og av. Og på. Og av. Og på. Lillebøll kapitulerte i armkroken min. På den armen jeg ikke holdt bøtta, tørkepapir, klut og håndkle. På kosearmen.


Det er strålende vær ute. Men vi må være inne. Pappabøll sover av seg sin omgang. Jeg er fyrbøter, bølleunderholder, kokke og kaffekoker.

Og tenker at det er en smule tungvint å være på hytte uten vann og barnetv akkurat nå.

Så satt vi her da. I mørt'en. Midt i en bakke vi ikke kom opp. Og iallefall ikke vil ned. Og venter. Vi skal på hytta.

Men hvem hadde egentlig ansvar for å ta med hodelyktene?

Kattekrek

Her har vi styrt unna ei viss katte i 2 år og 10 måneder. Alt av kittyklær, kittyleker og så videre har blitt destruert eller gitt videre. Navnet hennes er lyst i bann og har aldri, aldri blitt nevnt i familien.

Men så kommer julaften. Og kittykatta ligger pakka inn. Og Lillebøll roper: "Det er Hello Kitty jo!!!" som om de to var gamle venninner. Og nå oppfører de seg sånn og.

Jeg er litt sur over at hun lar seg påvirke av ting utafor huset, men kanskje mest sur fordi hun har en katt med leopardjakke som hun elsker. Og som sikkert, i likhet med andre katter, har 9 liv.

Om pakker og hemmeligheter

Lillebøll mens vi legger gavene under juletreet: "Her pappa, her er spillet jeg og mamma har kjøpt til deg!"

Forøvrig ga vi oss selv karakteren M på julefeiring i eget hus: 3/4 av husstanden rakk å dusje på julaften, juleløper'n lå på bordet et par minutter etter at gjestene kom, jentene møtte gjestene i pysj, men fikk fort på seg kjoler, ingen kasta opp under middagen, maten ble god, svoren sprø, gjestene spiste mens vi rørte rundt i maten og lurte på hvor mye ribbe man kan spise når man ikke har spist noe på et døgn, mor måtte være nisse, og jeg fikk akkurat det jeg ønska meg og mere til!

Det ble jul, hvem hadde trodd det når jeg lå lillejulaften på sofaen og var syk og sur.

Syk jul

Rødvinsflaska vi skulle delt i går står full i skapet. Bordet som skulle vært dekt, er udekt. Alle pakkene har blitt lagt under juletreet. Og det uten at jeg har fått klemt eller titta innunder papiret.

Bøllepappa'n fløy rundt som en virvelvind mens jeg sov meg gjennom kvelden før kvelden.

Nå spises det ritzkjeks til frokost, for nå må jeg bli frisk. Fort. Tenk om jeg mister gaven fra julenissen!

God jul

Julen är här og stooore flettahjerter

Antrekk: Barbeint med ullundertøy, strutteskjørt, nissellue og julehjerter.
Sang: Julen är här med Oslo Fagottkor.

Det ble danset, gjort bevegelser, sunget, kastet konfetti og jublet. Om jubelen kom fordi det var noe å juble av, eller om den kom fordi det ble holdt opp skilt som fortalte publikum at de skulle juble, vites ei.

God jul!

En fugl-fulen

I en undergang, rett ved en skole. Noen som har vist frem det de har lært.


Må jeg fortelle at det er ved min skole?

Mamma Evil!

Lillebøll har fått seg en venn. Jeg trodde hun var usynlig, for Lillebøll prata og prata mens jeg tok oppvaska. "Evil gjør ditt, Evil gjør datt."

Jeg: Hvem er Evil egentlig?
Lillebøll: Det er deg det.

Og ja, det uttales på den engelske måten...

Kjære dere som trener....

eller dere som har tenkt til å trene. Ihvertfall dere som alltid prøver å trene, men som ikke helt får det til. Og kjære alle støttemedlemmer!

Slapp av. Dette blir aldri noe treningsblogg. Jeg vet jeg prøvde å skryte på meg å ha tenkt på noen sit-ups forrige uke, men det ble med tanken. Og jeg tenker jo for så vidt på SATS når jeg busser forbi, men jeg gjør ikke noe mer med det.

Her om dagen skjedde noe pussig. En idè til et treningsnett slo ned i hue mitt som lyn fra klar himmel. Ironisk igrunn. Men får jeg de gode ideène, prøver jeg å tviholde på de til de kommer ned på papiret. Resultatet, et treningsnett. Stort og fint og plass til de nye joggeskoa, zumbabuksa, manualer, vannflaske og hva mer man drar med seg. Dette bør bli en hit i januar når alle skal gå ned i vekt på en gang. Kanskje jeg skulle stilt meg opp med salgsbod utafor et treningsstudio?



Og om dere lurte så kjenner jeg meg mest igjen i hun dama til venstre.

-Neida, du trenger ikke pakke juletreet inn i pose, vi har jo med akebrettet!

Akebrettet Lillebøll helst bare vil dra, ikke ake på, og som juletreet jaffal ikke kan ligge på. Hvor dustete går det an å bli?

Klippe, klippe, klippe

Jeg har klipt meg. Kort. 20 cm kortere enn det jeg hadde.

Reaksjonene:
Lillebøll etter 10 min: "Det lukter"
Lillebøll etter 90 min: "Det ser rart ut på håret ditt, mamma"
Pappabøll, umiddelbart: "Kort"
Bittelillebøll: "Mamama" (sikkert oversatt til noe sånn som: Du er fantastisk fin)


Jeg gadd selvfølgelig ikke fortelle om klippekortplanene på forhånd. Da hadde Pappabøll trua med voksa kropp, skinna hue og barberte øyebryn. Og mens han var i gang ville han vel begynt med tatoveringer og narkotika også hadde det balla på seg. Og det vil jeg ikke.

Men jeg ble fin.

Mitt hjerte

Jeg tar julehjertene til nye dimensjoner i år. Sånn ca en meter høye. Og hva de skal brukes til? En godt bevart hemmelighet inntil videre. Men dere skal ikke se bort ifra at det i løpet av en ukes tid kommer et outfit-bilde... Men før det må jeg øve. Masse!


Nederst i midten er forresten foten min. Så ser dere størrelsen!

En ide!

Etter jeg hadde ødelagt 10 strykepånettpapir, kom en tanke til meg. Eller egentlig to tanker:

1) Idiot (meg selv dessverre) som legger papiret feil vei, er eplekjekk, printer ut ti ark i slengen, og vips ikke har mer papir fordi alle er ødelagt. Nettene jeg skulle gitt i julegave er solgt. Er det mulig?

2) Jeg lager et treningsnett! Hvor kom det fra? Bare fordi jeg tenkte at kanskje jeg skal orke/gidde ta noen situps daglig er det vel et godt stykke igjen før jeg trenger noe nett!? Ei venninne ytra ønske om strikketøypose, og det kan jeg nok også fikse bare jeg får en ide, men nå var det altså treningsnett jeg ville lage. Altså et nett jeg ikke får brukt for på eh... lenge.

Bilde av det jeg har tenkt til å stryke på nettet kommer snart! Bilde av bilde jeg har strøket på nettet kommer etter jeg har klart å kjøpe mer papir, printa ut og strøket på.

To lange mennesker fikk en kort dag. Den korteste av de to lange sover forhåpentligvis av seg feberen fort!

Robot

Jeg ønsker meg en robot. En som gjør ferdig en altfor stor bunke papirarbeid. En som setter kryss der det skal være kryss, og som klipper ut og limer inn på akkurat riktig sted. En som printer ut og legger i konvoluttene vi ikke har, men som vi skulle tatt vare på fra i fjor. Og som før han gjør det, husker at han må signere. Hvert eksemplar.


Så kan roboten gå fra dør til dør og samle inn halvparten av papirbunken. Med underskrift. Sette det i en perm. Og hente en kaffe til meg.

Brikkene roboten er bygd av er fra Sprell. Plusplus tror jeg de heter, og er helt supre for små barn og små voksne!

Nissestrek #2

En bursdagsstrek til bursdagsbarnet. Kanskje hun angrer på at hun ikke inviterte kollegaene sine. Eller kanskje ikke?


Og legg merke til Nissestrek #1 rett ved siden av. Godt jeg kan snu ryggen til det hele!

Sukkertøylaging

Noen ganger tenker jeg at det er helt utrolig hva man kan få seg selv til å gjøre. Hva får et menneske (meg) til å ikke spise noe som helst godteri på snart to måneder, bare for ikke å være dårligere enn et annet menneske (Bøllepappa`n)?

Altså det er klart, vi har jo en premie i enden. Og jeg vil jo mer enn gjerne bli gnidd inn i oljer mens Bøllepappa`n passer barna og har det kjipt. Kanskje hadde jeg valgt å pakke kroppen inn i sjokolade bare for å gni det skikkelig inn?

Hvert år pleier vi å lage sukkertøy. I år har Bøllepappa`n lagd. Vi har 6 kilo hjemmelagd sukkertøy i hus. Det meste er gaver til famile, kollegaer og venner. Og noen smaksprøver til oss. På julaften.

Og vinnerene er...

Julebord i går. En lite fornuftig dag idag. Snarere totalt blottet for innhold. Eneste jeg har klart er å gjennomføre en aldri så liten trekning. Veldig glad for at så mange slang seg med, og så mange nye fine blogger jeg har oppdaget. Supert!

Og vinnerne? Ingrid med Tingene våre, Bergljot med Fjas fra sidelinjen og Elisabeth med Innerst i veien. Jeg må ærlig innrømme at det var ekstra stas at det var 3 blogger jeg har fulgt og blitt fulgt av lenge som vant.

Til dere som ikke vant, så er jeg i masseproduseringshumør om dagen. 100 kr nettet. Driver og drodler med noen nye ideèr til tegninger og. Hvis det er noen kreative hoder som har en strålende idè til flere nett blir jeg glad for forslag.

Gratulerer så mye til vinnerne! Og send meg adressa deres..

Give Away. Handlenett. Og til-fra lapper.

Det begynner å nærme seg trekning på give away-en min. Handlenettene ligger ferdig strøket og klare til å bli sendt til vinnerne. Jeg fikk litt blod på tann, og etter en kveld på ebay har jeg bestilt fler nett. Et par venninner har fått nettet i gave, og var så fornøyde at de ville kjøpe noen i tillegg. Det gjør en drodletegner glad!

Nå som ny ladning med nett har kommet, strykejernet er varmt og haugen er stor, kan jeg jo like gjerne lage en del og prøve å selge noen.

Så hvis du:
a) har ei tante/venninne/mor/bror/kollega eller lignende som har alt, men ikke et handlenett eller
b) ønsker deg et handlenett selv
kan du maile meg på surresilje@gmail.com. 100 kr per stk inkl frakt.

Og hvis noen ikke har samvittighet til å kjøpe noe til seg selv før jul, kan dere smugkjøpe det. Jeg er selvfølgelig behjelpelig med å pakke det sirlig inn, og skrive Til...., Fra Julenissen. (Jeg trenger kanskje ikke føye til at jeg har gjort det opp til flere ganger før.)


Har du lyst til å gi hjemmelagde til-fra lapper på gavene i år, men ikke gidder å lage de selv, har jeg løsninga på det og. En hel haug ligger og venter på mottakere etter vi fikk ånden over oss og stanset som aldri før. 10 stk for 50 kr (inkl frakt det og.)

Siste

Min siste mammapermisjonsdag. Kanskje for alltid. Ut for å vise hvor fin mamma jeg er.

Synd at bittelillebøll bestemte seg for å krabbe fra stellebord til seng og ikke fikk det helt til. Synd at mamma'n ikke klarer å ta på bittelillebøll bukse og passe på at hun ikke driver stupetrening samtidig.

Nå er den flinke mamma'n på sin siste tur. I vogna ligger en fornøyd bittelillebøll med verdens største kul i panna og ser på meg og ler.

Den fineste juletradisjonen

Jeg gleder meg som et barn når pakkene ligger under treet. Jeg gråter nesten av "Deilig er jorden." Jeg blir fra meg av nysgjerrighet og forventninger til julaften. Jeg elsker "Ååh"-et som går gjennom folkemengden når julegata åpnes. Jeg klarer aldri å la julepynten ligge i boksen lenger enn til slutten av november. Julemat gir meg vann i munn. Jeg liker å pønske ut de perfekte gavene. Jeg elsker å kunne invitere til åpent hus og juleverksted med venner. Dropslaging og sukkertøylukt.


Den fineste juletradisjonen er allikevel denne: Julekakebaking med mormor. Hun lager deigene på forhånd og vært år har vi en maratondag hvor vi kjevler/knar/triller/skålder/trykker/småspiser deigene. Og resultatet: 6 slag i boks. Bordstabel, riflakjeks, sirupsnipper, sandkaker, pepperkaker og en til jeg ikke husker hva heter. Den tante T liker så godt. Pepperkakedeigaktig med mandler i.


Det første året vi lagde kaker, mormor og jeg, fikk jeg nesten ikke gjøre noe. Jeg holdt melspaden til min oldemor, så på oppskrifta som gikk fra hverandre i liminga og lurte på om jeg kunne hjelpe. Det kunne jeg ikke.


Årene gikk, plutselig fikk jeg lov til å skålde mandler. Også kjevle. Jeg hadde nesten eksamen i kjevling der hun stod og så på om arbeidet var godt nok. Det ble det. Til slutt. Nå får jeg lov til alt. Og i år var det jeg som kunne be henne sette seg ned å plassere mandler på sirupsnippene.


Den fineste dagen. Magen full. Mest deig. Litt kaker. Bittelillebøll som passa på vispa og hennes tippoldemors tresleiv. Tradisjoner. Fine tradisjoner.

Klippe, stanse, lime...

Først av alt må jeg takke og bukke for stående ovasjoner og klapping til forrige innlegg. Og tenk at jeg oppi hele skryteinnlegget glemte å skrive at jeg hadde gjester til lunsj. Dere lurte på hva jeg serverte? Hjemmelagd tomatsuppe (som seg hør og bør), og en høstlig pai med kantareller og bacon.

Stansing: Legg mønsteret på plata. Finn papir du liker..

Bøllepappa`n som burde lest innlegget (uten å bli tvunget til det,) syns jeg var flink. Men sjokoladedispensasjon fikk jeg ei. Jeg som ikke er noe som helst glad i sjokoladenisser. Eller appelsinsjokolade. Eller stratos dobbel. Eller Kvikklunsjmelkesjokolade. Jeg klager ikke.

Flaks som jeg hadde, hadde Bøllepappa`n vært ute på julekalendershopping til meg den dagen. Og jeg fikk et forskudd. En papirkuttemaskin. Oioioi, så glad jeg ble! (Til lesere som ikke kjenner meg sånn i virkeligheten kan jeg informere om at en papirkuttemaskin var noe av det fineste jeg kunne fått.) Gleden var oppriktig. Og kjærligheten til Bøllepappa`n større enn noen gang.

Sveiv mens du hører lyden av papir som blir presset ut. Og voila!

En papirkuttemaskin passa supert i disse kortproduksjonstider. Min mamma har etterlyst kort til å selge. Og kort skal hun få. Jeg dro frem skjønnheten av en stansemaskin: Epic Six. Fant et mønster, sveiva ut, klipte opp, limte på papir, og voila! Intet mindre enn 48 julekort og 370 til/fralapper har blitt produsert. For å si det sånn, så bør husflidsdamene kjøpe noen. For jeg har ikke tenkt til å gi bort 370 gaver. Beklager om noen føler seg snytt, men det får være måte på.





Etter en del klipping, liming og plukking så ble vi ganske fornøyd med resultatet. Jeg må nesten skrive vi, for Bøllepappa`n har faktisk hjulpet til en hel del. Jeg var i utgangspunktet fornøyd med kortene og de 80 første til/frakortene vi i utgangspunktet hadde lagd. Men Bøllepappa`n fikk det for seg å lage 290 til!

Til/fralapper. Mange til/fralapper!

Her er alt selvfølgelig helt tilfeldig dandert.

Premie takk?

Se for dere følgende morgen: Et stykk Mammabøll i truse. Et stykk Lillebøll legger puslespill iført pysj (halv streikedag i barnehagen, så Mammabøll skulle være grei å beholde henne hjemme hele dagen). Et stykk Bittelillebøll ligger i senga. Også i pysj. Mammabøll ringer legen for å få time til Bittelillebøll som hoster. Legen har ledig tid 30 minutter etter Mammabøll ringer. Trekk fra 5 minutter venting for å få prate med noen. Trekk fra 10 minutter hurtig gange for å komme frem til legen.

Siden jeg er mattelærer og sånn passe god i regning ser jeg at det er 15 minutter igjen. 15 minutter på å kle på og mate 3 stykker. Heldigvis bare to som trenger ny bleie. Ikke meg altså. En som må ha frokost med en gang hun står opp for ikke å bli ei gretten merr (meg).

Selv en idiot klarer å skjønne at dette er umulig. Ihvertfall så lenge det kun er en (meg selv) er samarbeidsvillig. Lillebøll er heldigvis stor nok til å bestikkes, og skal si hun samarbeida etter å ha blitt lovt både bolle og saft og gave og kjeks i vogna. Bittelillebøll er for liten til å si så mye.

Gjennomsvett Mammabøll kom 5 minutter før tida, bare for å oppdage at det var et kvarters ventetid. Noe bitter. Dessuten hadde hun egentlig forventa at noen stod og klappa og heia for at hun klarte det umulige. Men nei. Heldigvis har hun et forum (dette) å lufte sine prestasjoner i (forventer høylytt klapping og bravorop i kommentarfeltet.) Mammabøll gikk ikke fra legen før hun hadde sørget for å ha blitt fortalt et par-tre ganger hvor imponert legen var over dagens prestasjoner. Mine altså. Ikke det at legen lot oss gå før vi hadde vært inn og ut i over en time heller. At ikke det klikka for noen av oss var et under i grunn.

Kjære Snille Pappabøll, fortjener ikke undertegnede en premie? En blomst? En bok? En sjokolade og dispensasjon fra detforferdeligeveddemålet  jeg ikke skal tape?

Juleverksted

Sånn i tillegg til å gjøre nissestreker bedrives det juleverkstedaktivitet i heimen. Det klippes og limes og lages julekort til store gullmedaljen. Bøllemamma`n sin mamma har nemlig bestilt noen for å se om husfliddamene vil kjøpe. Jeg har bare brukt restepapir (ja, jeg hadde mye!), så jeg kan jo på et vis ikke gå i minus. Dessuten har jeg starta produksjon av handlenettene dere kan vinne på give awayen min.

Den ebaybutikken jeg kjøpte mine første nett fra har tydeligvis slutta med handlenett og begynt med kamerautstyr. Skjønn det den som kan. Har funnet noen nye steder å bestille fra, så nå venter jeg spent på å se om de er noe tess. Har noen ideèr til andre trykk også.Akkurat nå er jeg støl i strykemusklene. Det har jeg aldri vært før.

Og vil du ikke vinne handlenett, kan du vinne pakke fra A bit(ch) shy, brødpose fra Innerst i veien, eller leggvarmere hos Mamma My.

Ikea. Igjen.

Sted: IKEA
Tid: Lørdag formiddag
Deltakere: Mammabøll, Pappabøll, Lillebøll og Bittelillebøll. Ja, og tusener på tusener av andre.
Oppdrag: 5 gavler, 4 krysstag, 18 hylleplater og diverse kasser å fylle denne IVAR med.

Resultat:
gavl
gavl
gavl
gavl
gavl
-tomt

hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
-tomt

krysstag
krysstag
krysstag
krysstag
-tomt

kasser (X antall ganger)
-tomt

Nå overdreiv jeg litt. De hadde ett (ETT!) krysstag, men det så estetisk bedre ut å skrive at det var tomt. Men hva skal vi egentlig med dette krysstaget nå? Tror egentlig Bøllepappa`n vil slå noen med det. Jeg kan ikke klandre han. Men vi har vært på IKEA før. Og vi er sammen enda. Men det er en prøvelse.


Et lys i den lange, svarte tunnelen var maten. Årets første julemiddag! Overeksponert, men god.

Nissestrek

Når kollegaene er borte, danser Siljenissen på bordet! Muhahaha!

Lillebøll opplyser

En av de fine tantene til småbøllene har vært på besøk. Lillebøll viser frem de nye brikkene sine som hun fikk fordi hun klarte å gjøre stort på do.


Tanta: Dette var jo så morsomt at jeg nesten må ønske meg sånne til jul.
Lillebøll: Hvis du bare bæsjer på do, så kan du og få sånn Tante Taja.

Klippekort på klippeterapi

Oppskriften på en bedre verden/hverdag:
Ta et stk misfornøyd unge. Finn fram papir i ymse farger, saks og klippekassa.


La et stk misfornøyd unge klippe. Og klippe. Og klippe. Og klippe.

Bitene kan puttes på klippekassa og brukes til en annen gang du har ork til å involvere limstiften også.

Hjelper ikke dette, så hjelper kanskje NRK super.

Surresiljes give away!

Hvor mange ganger har man ikke stelt seg i feil kø, havna bak dama som går med flaskebånnbriller OG forstørrelsesglass? Hun som nesten går bakover istedet for forover fordi det går så sakte, så sakte. Hun du prøver å komme deg forbi, men som med sin bittelille kropp tar altfor stor plass.

Teller`n står på 14692, jeg har 32 følgere, og jeg er blid som ei lerke. Ikke rart når jeg er både kreativ og produktiv om dagen. I anledning kreativ oppblomstring tenkte jeg å dele litt med dere. Har hatt liggende 50 handlenett en stund som jeg ar hatt en litt diffus plan med. Nå har denne diffuse planen blitt litt klarere, og her er resultatet. Handlenett til folket!

Et lodd for kommentar på innlegget og linker du til meg blir det et lodd til. Det er selvfølgelig bare å bruke bildene når/hvis du linker. Liker du det du leser ønsker jeg deg hjertelig velkommen som følger!

Jeg trekker 3 vinnere 4. desember! Bli med, bli med!

Norsk gallup spør om pinlige ting

Etter 5 min med spørsmål om maleverktøy, oppussing, identitetsstjeling og reklame:

-Og så over til siste spørsmål, det kan være litt pinlig og du trenger ikke svare hvis ikke du vil: Syns du mannen din er tiltrekkende når han pusser opp?

Hilsen Norsk Gallup.

Kort og godt

Julemusikk. Fin venninne. Papir fra i fjor. Og året før der. Kanskje fra året før der igjen og. Min nesten ubrukte epic six stansemaskin. Putt inn mønsteret du vil ha, sveiv, lim, klipp rundt, og voila!

Kveldens masseproduksjon helt tilfeldig dandert.


November, bringebær, vaniljesaus og julemusikk funker forresten fint. Fin onsdag!

Opprydding #5: Ting de trodde var gjemt bort

På jakt etter mine egne skatter slumsa jeg over et par av mine foreldres:
1: Karakterboka til pappa fra videregående: "Neiognei, fant du den? Husk at jeg gikk samfunnsfaglig linje, og det var ikke meninga at vi skulle få (bra) karakter i matte!"


2. Skolepermen til mamma. Tenk at min ordentlige mamma hadde skrevet på hele permen. Arild. Om og om igjen med sirlig håndskift. "Åh, jeg var så forelska." Pappa heter ikke Arild.

Opprydding #4: Veiledning

Gitt ut av Helsedirektøren i 1947. Jeg kunne sitert fra avsnittet fingersuging og lignende. For for en uvane. Har du et barn som bedriver fingersuging, kan det
avvennes. Fatt mot! Det er bare å sy små votter av lerret uten fungere på nattdrakten. Narresmokk må ikke brukes."

Forøvrig står det også at klæsdrakten til svangre kvinner bør være rommelig. Istedet for de korsettene vi bruker til daglig skal man bruke et sammenhengende underliv med seler over skuldrene.

At ingen sa til meg for 9 mnd siden da jeg var sprekkferdig at jeg ikke skulle bry meg med korsettet!

Opprydding #3: Kleshengersymfoni

Noen tror kanskje jeg rydder hele tida, og det er jo forsåvidt sant, men jeg rydder ikke hele tida i gamle ting. Mine foreldre skal flytte, og jeg benytter anledningen til å pepre dere med mer eller mindre interessante funn.

I utgangspunktet hadde mine foreldre en ganske interessant tilnærming til flyttingen a la: "La oss flytte til noe mindre, men vi skal da ikke kvitte oss med noen av møblene, skal vi det da M?" Denne tilnærmingen var så interessant at jeg faktisk måtte blogge om det her. Men nå som det nærmer seg at de flytter fra tohundreognoekvadrat til syttiognoe, har også de innsett at det må fjernes ting.

Dagens funn, og funn nr 3 er bilde av en eksklusiv opptreden med kleshengersymfoni! Både kreativt og musikalsk på en og samme tid. Du store alpakka!

At jeg ikke har blitt musikklærer som hun til venstre er intet mindre enn et under.




Jeg til høyre. Teller sikkert takt eller venter veldig fokusert på når jeg skal slå kleshengerne mine sammen og lage et fyrverkeri av lyd!

Bøllepappa`n steller seg lagelig til for hogg

Så vidt jeg vet, har jeg skrevet nøyaktig 162 innlegg fra januar til nå. Jeg tror Bøllepappa`n har sniki seg til å kommentere på... hmm.. la meg se, jo ETT innlegg var det. Ikke det at jeg vil eller trenger at han skal kommentere i tide og utide, vi prater tross alt sammen hver dag. Og jeg får han til mer eller mindre uoppfordret å fortelle meg hvor flink og morsom jeg er. Men, nå som han da har kommentert et innlegg, må valg av innlegg å kommentere på, kommenteres.

Innlegget han valgte å kommentere var nemlig "Fortryllende Fårikålfest." Han kunne sagt: "Unnskyld for at vi vekte deg som sov så søtt, men vi bare måtte synge for hele blokka." Men han valgte heller å gi et steketips til Ingrid: "Brun kjøttet kjapt på hver side, så får du en litt annen smak på hele gryta. Rett og slett fårtreffelig! Gammelt triks som stammer fra min oldemor. Velprøvd med andre ord! Hilsen gubben til surra - Kåkken Kåre, får-i-kål-sjef i heimen."

Han kommenterer rett og slett for å skryte av sin side av familien sine kokkeferdigheter. Det stod ingenting om at jeg hadde kokt kjøttet ute i 3 timer der, gjorde det vel? Og hvor mørt det hadde blitt? Familien til Bøllepappa`n er flinke til å lage mat de altså, men hvorfor skjønner han ikke at han alltid skal si at jeg er flinkere?

Et grellt eksempel fra virkeligheten: Det som skal bli Mammabøll er på bursdagsfest. Det som skal bli Pappabøll er på samme festen. Hun hadde bakt kake. Han kunne innleda en samtale med å si:
-Du slette tid, for ei kake, beste jeg har smakt.
Hun kunne blitt stum av beundring og tenkt at
-Ja, jeg har anstrengt meg for deg, og tenk at du sier så fine komplementer.
Så kunne vi begge hatt stjerner i øynene, holdt hender og kanskje tilogmed kyssa bittelitt.

Samtalen som foregikk var mer sånn her:
-Syns du ikke kaka mi er god eller? Alle skryter av den.
-Har ikke lyst på kake jeg.
-Jo, smak da, den er verdens beste.
-Greit, jeg kan ta en liten bit.
Smakepause
-Mamma`n min sin er bedre, hun har 3 egg, 3 dl mel, 3 dl melk blablbalblablbla.


Og nå kommer han drassene med oldemora si som har lagd fårikålkjøtt sånn og sånn, og det har sikkert hennes oldemor og. Ja helt tilbake til da de fanga sauene med bare nevene og flådde de med tenna har Bøllepappans familie lagd det beste fårikålkjøttet og de beste sjokoladekakene.




Jeg er en god nummer to.

(Men kan egentlig noe måle seg med denne kaka? Bakt med kjærlighet i anledning ny leilighet.)

Surrsurrsurr

Lurer på hvordan det er mulig å låse opp døra, gå inn, kle av seg, lukke døra, og så ikke finne nøkkelen igjen.

Vurderer hyssingrundthalsen igjen. Hvis jeg i det hele tatt finner nøklene.

Fårtryllende fårikålfest

Oppskriften på et godt fårikållag:
-Førsteking, oppkok, nedkok og oppkok igjen.
-En venninne som tar hånd om desserten.
-En haug gode venner rundt bordet.
-Et fint bord med en linduk fra Rema. Eller var det en papirduk som skulle være så lik lin at du ikke merka forskjell? Slik sa reklamen ihvertfall. Uansett, et passe kreativt hode gjorde om kjip papirlinduk til fårikålfestpynta duk. Litt fårberedelser krevde det, men så ble det fårseggjort og fint.

På linduken ble alle tallerknene tegna opp (ideèn er nok stjelt av noen som har vært kreative før meg, men det trenger vi ikke si til noen), og inni tallerknene ble det skrevet 20 fårskjellige fårete uttrykk. Et til hver. Får eksempel: "Fru Fårtuna, fårikålens øverste (hellige) beskytter, et middagsselskap oppfordres til å takke henne for maten og lykken." "De Fårente Stater-en undergrunnskultur med mål om en egen stat, uavhengig av nasjonalitet og religion, men befolket av fårikålelskere." Sjekk Fårikålens venner får fler fårete ord og uttrykk. Midt i duken skreiv jeg fårikålens historie som jeg fant på samme side. Dekorativt og enkelt.



Det var selvfølgelig en fårtryllende aften. Fårmidabel rett og slett. Det ble skålt, nei fårresten, det ble ropt "fåre", det ble sunget, danset, spist. Både Fåregangsmannen og Fåregangskvinnen er fårnøyde. Får å si det med en sau sine ord...

Fårikålfest

Imorra skal vi ha fårikålfest. 20 stk på middag. Mange vi ikke har sett på lenge fordi vi har flytta, oppussa og fått barn og sånn. Det blir fint. 10 kilo sau er kjøpt inn. Forøvrig like mye sau som bittelillebøll er tung. Bittelillebøll sier forresten fortsatt bæ, det gjør ikke sauen lenger.

Ha en fårtryllende helg!

Verktøymannen pakker sammen

Tidligere har jeg skrevet både kjøkkenrefleksjoner , kjøkkenvettregler og prosjekt kjøkken, fra start til nesten i mål, men nå er det endelig duket for mitt siste kjøkkeninnlegg. Ihvertfall helt til noe slutter å virke og jeg må skaffe meg en hel masse bloggesympati. Men enn så lenge, fanfare og jubelhyl: Kjøkkenet skal bli ferdig og verktøyet skal bort!

Etter å ha bodd i et oppussingsobjekt siden februar har Verktøymannen bestemt seg for å pakke seg ut. Bøllepappa`n skal få lov til å bli altså, det er bare verktøyet som skal bort. Kjøkkenet skulle plutselig bli ferdig. Det betyr at jeg ikke lenger skal dele soverom med stikksag, sagblad, kappoggjærsag, sagflis, og etter hva jeg vet sikkert en oppgangssag og. Spesielt sagflisa som har stått i en matboks sånn ca februar blir greit å bli kvitt.

Denne Verktøymannen har jo litt vondt for det å kaste ting og er sånn sett en dårlig match med Verktøyfruen. Jeg undrer på om sagflisa blir oppbevart i kjelleren sånn i tilfelle vi får marsvin eller noe sånt en gang i fremtiden?

Et resirkulert bilde fra i vinter, da bloggen bare ble lest av meg selv, verktøymannen og et par til.

Det blir også fint å ikke måtte sitte på gulvet i stua. Eller altså, på gulvet sitter vi jo, på stoler. Men bak stolene har gulvet til kjøkkenet liggi i flere måneder. Og det tar jo plass. Mye plass. Men nå snart, ja faktisk i skrivende stund, ligger gulvet bak stolene der det skal ligge. På kjøkkengulvet. Og Verktøymannens frue er så fornøyd, så fornøyd!

Ungdommen

Jeg som trodde utenbysungdom på Oslotur var opptatt av kultur, teater, museum, historie, slott og arkitektur. Men neida, her steller de seg opp og tar bilde av seg selv foran studioet til Jan Thomas. Gud bedre, er det håp?

Konsert

Jeg er på jakt etter et nytt musikalsk høydepunkt. Trenger huskeliste:
-Ikke syng lang tone der det skal være kort.
-Ikke syng høyt der det skal være lavt.
-Ikke syng der man skal være helt stille.
-Syng der det skal synges.
-Møt opp i klær det ikke er gulp på.
-Husk (for all del) notene.



Jeg holder tunga rett i munnen. Idag er det konsert!

Hovedøya

En høstdag i Oktober. Osloferjene var innstilt på vintertid og gikk nesten aldri. En liten båttur ut av byen. Visshet om at du ikke kom deg vekk fra øya på 3 timer fordi det ikke gikk noen båt. Ro.

En høstdag i oktober som ble utnytta til det fulle. To store, med hver sin lille, tok seg en øytur. Hovedøya var vår og nesten bare vår. Tror vi telte rundt 15 på båten. De fleste av passasjerene var voksne damer på norskkurs. Og en mann. Mannen som hoppa av båten, smilende, med armene ut til hver side, uttrykte med glede i stemmen på gebrokkent norsk: "Hør, det er så stille, jeg vil være her, ikke ta meg med tilbake til byen!" Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

En bok: Turguide til øyene. Gratis til og med. En fornøyd jente som rakk gjennom samtlige av de merka severdighetene. Fornøyd fordi hun fikk lest, lært og kost seg underveis. En surere jente som hadde fått litt for lite søvn, men som ikke kunne annet enn å le av hun fornøyde. Og kan man egentlig annet?

Visste dere forresten at Staten tvangsflytta ca 1000 tyskerjenter inn på brakker på Hovedøya i 1945? Eller Statens interneringsleir for kvinner som det så fint het. Og visste dere at Nasjonal Samling hadde ført registre over kvinner med kjønnssykdommer, registre som Helsemyndighetene arva. Hvilket samarbeid! Hvor pålitelige var egentlig de listene mon tro?

Jeg kunne prata om Hovedøya bad, badet der man bada adskilt fordi man var nakne. Der damebadet hadde et gjerde i sjøen for å hindre smugtitting. Gjerde som det gikk an å svømme under... Jeg kunne nevnt kommandantboligen. sjøfolk i karantene, kanonene og krutthusene. Eller klosterruinene! De fantastiske klosterruinene! Det var ved klosterruinene engasjementet til undertegnede blomstret for fullt.

Jeg kunne prata om så mye. Men det mest dekkende er kanskje bare: "Takk for idag." For et privilegium det er å ha en øy alene på en av de fineste høstdagene, og kunne bruke en hel dag på å tusle rundt i løvet.

Et rop om hjelp

Hva gjør man når man får grøsninger fra topp til tå av å skrape bilen fri for is? Kjøre buss? Haike? Sykle? Gå? Kjøpe biltrekk? Dekke til med folie?

Kan jeg få en isfri bil værsåsnill? Eller en mann som står opp før jeg drar på jobb for å skrape den? Eller et par varme hender som kan fri meg fra disse grøsningene? Eller et et par varme hender som legger sin varme på min bil så problemene mine vil forsvinne som dugg for solen?

Hjelp!

Sett #5: Bygningsarbeidere uten stillas

-Unnskyld vi var her i går og bygde, og idag finner vi ikke stillaset vårt.
-Seriøst?
-Ja, har du sett det?
-Det som går på baksida av en hel blokk?
-Ja
-Ja

Er det mulig?





Vil du se mer? Se her:
Sett#1: Dum due med donut
Sett #2: Søt jente med støvler
Sett #3: Distre dumrian detter
Sett #4: Grå gretne gubber, glad bussjåfør og gal dame med papegøye i håret

Opprydding #2: Kjære dagbok

Og uka etter kyssa vi!

Vi er ikke sammen idag.

Surresilje på IKEA

Hang igjen stelleveska med lommebok og hele livet på handlevogna på IKEA. Dro hjem. Savna stelleveska. Dro tilbake. Fant den!

Stressa Silje glemmer hvor hun har parkert. Fant ikke bilen igjen. Synd de ikke passer på slikt og på IKEA. Fant bilen.

Hvem sin skyld det var at veska ble hengende igjen på vogna? Mannen selvfølgelig. Når Silje sier: "Ta av stelleveska," betyr det akkurat det. Neste gang skal jeg si det med blokkbokstaver.

Opprydding #1: Barbiens forfall

Den ene mister håret, den andre har mistet bein og baby. Hvem ler nå?