Siste

Min siste mammapermisjonsdag. Kanskje for alltid. Ut for å vise hvor fin mamma jeg er.

Synd at bittelillebøll bestemte seg for å krabbe fra stellebord til seng og ikke fikk det helt til. Synd at mamma'n ikke klarer å ta på bittelillebøll bukse og passe på at hun ikke driver stupetrening samtidig.

Nå er den flinke mamma'n på sin siste tur. I vogna ligger en fornøyd bittelillebøll med verdens største kul i panna og ser på meg og ler.

Den fineste juletradisjonen

Jeg gleder meg som et barn når pakkene ligger under treet. Jeg gråter nesten av "Deilig er jorden." Jeg blir fra meg av nysgjerrighet og forventninger til julaften. Jeg elsker "Ååh"-et som går gjennom folkemengden når julegata åpnes. Jeg klarer aldri å la julepynten ligge i boksen lenger enn til slutten av november. Julemat gir meg vann i munn. Jeg liker å pønske ut de perfekte gavene. Jeg elsker å kunne invitere til åpent hus og juleverksted med venner. Dropslaging og sukkertøylukt.


Den fineste juletradisjonen er allikevel denne: Julekakebaking med mormor. Hun lager deigene på forhånd og vært år har vi en maratondag hvor vi kjevler/knar/triller/skålder/trykker/småspiser deigene. Og resultatet: 6 slag i boks. Bordstabel, riflakjeks, sirupsnipper, sandkaker, pepperkaker og en til jeg ikke husker hva heter. Den tante T liker så godt. Pepperkakedeigaktig med mandler i.


Det første året vi lagde kaker, mormor og jeg, fikk jeg nesten ikke gjøre noe. Jeg holdt melspaden til min oldemor, så på oppskrifta som gikk fra hverandre i liminga og lurte på om jeg kunne hjelpe. Det kunne jeg ikke.


Årene gikk, plutselig fikk jeg lov til å skålde mandler. Også kjevle. Jeg hadde nesten eksamen i kjevling der hun stod og så på om arbeidet var godt nok. Det ble det. Til slutt. Nå får jeg lov til alt. Og i år var det jeg som kunne be henne sette seg ned å plassere mandler på sirupsnippene.


Den fineste dagen. Magen full. Mest deig. Litt kaker. Bittelillebøll som passa på vispa og hennes tippoldemors tresleiv. Tradisjoner. Fine tradisjoner.

Klippe, stanse, lime...

Først av alt må jeg takke og bukke for stående ovasjoner og klapping til forrige innlegg. Og tenk at jeg oppi hele skryteinnlegget glemte å skrive at jeg hadde gjester til lunsj. Dere lurte på hva jeg serverte? Hjemmelagd tomatsuppe (som seg hør og bør), og en høstlig pai med kantareller og bacon.

Stansing: Legg mønsteret på plata. Finn papir du liker..

Bøllepappa`n som burde lest innlegget (uten å bli tvunget til det,) syns jeg var flink. Men sjokoladedispensasjon fikk jeg ei. Jeg som ikke er noe som helst glad i sjokoladenisser. Eller appelsinsjokolade. Eller stratos dobbel. Eller Kvikklunsjmelkesjokolade. Jeg klager ikke.

Flaks som jeg hadde, hadde Bøllepappa`n vært ute på julekalendershopping til meg den dagen. Og jeg fikk et forskudd. En papirkuttemaskin. Oioioi, så glad jeg ble! (Til lesere som ikke kjenner meg sånn i virkeligheten kan jeg informere om at en papirkuttemaskin var noe av det fineste jeg kunne fått.) Gleden var oppriktig. Og kjærligheten til Bøllepappa`n større enn noen gang.

Sveiv mens du hører lyden av papir som blir presset ut. Og voila!

En papirkuttemaskin passa supert i disse kortproduksjonstider. Min mamma har etterlyst kort til å selge. Og kort skal hun få. Jeg dro frem skjønnheten av en stansemaskin: Epic Six. Fant et mønster, sveiva ut, klipte opp, limte på papir, og voila! Intet mindre enn 48 julekort og 370 til/fralapper har blitt produsert. For å si det sånn, så bør husflidsdamene kjøpe noen. For jeg har ikke tenkt til å gi bort 370 gaver. Beklager om noen føler seg snytt, men det får være måte på.





Etter en del klipping, liming og plukking så ble vi ganske fornøyd med resultatet. Jeg må nesten skrive vi, for Bøllepappa`n har faktisk hjulpet til en hel del. Jeg var i utgangspunktet fornøyd med kortene og de 80 første til/frakortene vi i utgangspunktet hadde lagd. Men Bøllepappa`n fikk det for seg å lage 290 til!

Til/fralapper. Mange til/fralapper!

Her er alt selvfølgelig helt tilfeldig dandert.

Premie takk?

Se for dere følgende morgen: Et stykk Mammabøll i truse. Et stykk Lillebøll legger puslespill iført pysj (halv streikedag i barnehagen, så Mammabøll skulle være grei å beholde henne hjemme hele dagen). Et stykk Bittelillebøll ligger i senga. Også i pysj. Mammabøll ringer legen for å få time til Bittelillebøll som hoster. Legen har ledig tid 30 minutter etter Mammabøll ringer. Trekk fra 5 minutter venting for å få prate med noen. Trekk fra 10 minutter hurtig gange for å komme frem til legen.

Siden jeg er mattelærer og sånn passe god i regning ser jeg at det er 15 minutter igjen. 15 minutter på å kle på og mate 3 stykker. Heldigvis bare to som trenger ny bleie. Ikke meg altså. En som må ha frokost med en gang hun står opp for ikke å bli ei gretten merr (meg).

Selv en idiot klarer å skjønne at dette er umulig. Ihvertfall så lenge det kun er en (meg selv) er samarbeidsvillig. Lillebøll er heldigvis stor nok til å bestikkes, og skal si hun samarbeida etter å ha blitt lovt både bolle og saft og gave og kjeks i vogna. Bittelillebøll er for liten til å si så mye.

Gjennomsvett Mammabøll kom 5 minutter før tida, bare for å oppdage at det var et kvarters ventetid. Noe bitter. Dessuten hadde hun egentlig forventa at noen stod og klappa og heia for at hun klarte det umulige. Men nei. Heldigvis har hun et forum (dette) å lufte sine prestasjoner i (forventer høylytt klapping og bravorop i kommentarfeltet.) Mammabøll gikk ikke fra legen før hun hadde sørget for å ha blitt fortalt et par-tre ganger hvor imponert legen var over dagens prestasjoner. Mine altså. Ikke det at legen lot oss gå før vi hadde vært inn og ut i over en time heller. At ikke det klikka for noen av oss var et under i grunn.

Kjære Snille Pappabøll, fortjener ikke undertegnede en premie? En blomst? En bok? En sjokolade og dispensasjon fra detforferdeligeveddemålet  jeg ikke skal tape?

Juleverksted

Sånn i tillegg til å gjøre nissestreker bedrives det juleverkstedaktivitet i heimen. Det klippes og limes og lages julekort til store gullmedaljen. Bøllemamma`n sin mamma har nemlig bestilt noen for å se om husfliddamene vil kjøpe. Jeg har bare brukt restepapir (ja, jeg hadde mye!), så jeg kan jo på et vis ikke gå i minus. Dessuten har jeg starta produksjon av handlenettene dere kan vinne på give awayen min.

Den ebaybutikken jeg kjøpte mine første nett fra har tydeligvis slutta med handlenett og begynt med kamerautstyr. Skjønn det den som kan. Har funnet noen nye steder å bestille fra, så nå venter jeg spent på å se om de er noe tess. Har noen ideèr til andre trykk også.Akkurat nå er jeg støl i strykemusklene. Det har jeg aldri vært før.

Og vil du ikke vinne handlenett, kan du vinne pakke fra A bit(ch) shy, brødpose fra Innerst i veien, eller leggvarmere hos Mamma My.

Ikea. Igjen.

Sted: IKEA
Tid: Lørdag formiddag
Deltakere: Mammabøll, Pappabøll, Lillebøll og Bittelillebøll. Ja, og tusener på tusener av andre.
Oppdrag: 5 gavler, 4 krysstag, 18 hylleplater og diverse kasser å fylle denne IVAR med.

Resultat:
gavl
gavl
gavl
gavl
gavl
-tomt

hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
hylleplate
-tomt

krysstag
krysstag
krysstag
krysstag
-tomt

kasser (X antall ganger)
-tomt

Nå overdreiv jeg litt. De hadde ett (ETT!) krysstag, men det så estetisk bedre ut å skrive at det var tomt. Men hva skal vi egentlig med dette krysstaget nå? Tror egentlig Bøllepappa`n vil slå noen med det. Jeg kan ikke klandre han. Men vi har vært på IKEA før. Og vi er sammen enda. Men det er en prøvelse.


Et lys i den lange, svarte tunnelen var maten. Årets første julemiddag! Overeksponert, men god.

Nissestrek

Når kollegaene er borte, danser Siljenissen på bordet! Muhahaha!

Lillebøll opplyser

En av de fine tantene til småbøllene har vært på besøk. Lillebøll viser frem de nye brikkene sine som hun fikk fordi hun klarte å gjøre stort på do.


Tanta: Dette var jo så morsomt at jeg nesten må ønske meg sånne til jul.
Lillebøll: Hvis du bare bæsjer på do, så kan du og få sånn Tante Taja.

Klippekort på klippeterapi

Oppskriften på en bedre verden/hverdag:
Ta et stk misfornøyd unge. Finn fram papir i ymse farger, saks og klippekassa.


La et stk misfornøyd unge klippe. Og klippe. Og klippe. Og klippe.

Bitene kan puttes på klippekassa og brukes til en annen gang du har ork til å involvere limstiften også.

Hjelper ikke dette, så hjelper kanskje NRK super.

Surresiljes give away!

Hvor mange ganger har man ikke stelt seg i feil kø, havna bak dama som går med flaskebånnbriller OG forstørrelsesglass? Hun som nesten går bakover istedet for forover fordi det går så sakte, så sakte. Hun du prøver å komme deg forbi, men som med sin bittelille kropp tar altfor stor plass.

Teller`n står på 14692, jeg har 32 følgere, og jeg er blid som ei lerke. Ikke rart når jeg er både kreativ og produktiv om dagen. I anledning kreativ oppblomstring tenkte jeg å dele litt med dere. Har hatt liggende 50 handlenett en stund som jeg ar hatt en litt diffus plan med. Nå har denne diffuse planen blitt litt klarere, og her er resultatet. Handlenett til folket!

Et lodd for kommentar på innlegget og linker du til meg blir det et lodd til. Det er selvfølgelig bare å bruke bildene når/hvis du linker. Liker du det du leser ønsker jeg deg hjertelig velkommen som følger!

Jeg trekker 3 vinnere 4. desember! Bli med, bli med!

Norsk gallup spør om pinlige ting

Etter 5 min med spørsmål om maleverktøy, oppussing, identitetsstjeling og reklame:

-Og så over til siste spørsmål, det kan være litt pinlig og du trenger ikke svare hvis ikke du vil: Syns du mannen din er tiltrekkende når han pusser opp?

Hilsen Norsk Gallup.

Kort og godt

Julemusikk. Fin venninne. Papir fra i fjor. Og året før der. Kanskje fra året før der igjen og. Min nesten ubrukte epic six stansemaskin. Putt inn mønsteret du vil ha, sveiv, lim, klipp rundt, og voila!

Kveldens masseproduksjon helt tilfeldig dandert.


November, bringebær, vaniljesaus og julemusikk funker forresten fint. Fin onsdag!

Opprydding #5: Ting de trodde var gjemt bort

På jakt etter mine egne skatter slumsa jeg over et par av mine foreldres:
1: Karakterboka til pappa fra videregående: "Neiognei, fant du den? Husk at jeg gikk samfunnsfaglig linje, og det var ikke meninga at vi skulle få (bra) karakter i matte!"


2. Skolepermen til mamma. Tenk at min ordentlige mamma hadde skrevet på hele permen. Arild. Om og om igjen med sirlig håndskift. "Åh, jeg var så forelska." Pappa heter ikke Arild.

Opprydding #4: Veiledning

Gitt ut av Helsedirektøren i 1947. Jeg kunne sitert fra avsnittet fingersuging og lignende. For for en uvane. Har du et barn som bedriver fingersuging, kan det
avvennes. Fatt mot! Det er bare å sy små votter av lerret uten fungere på nattdrakten. Narresmokk må ikke brukes."

Forøvrig står det også at klæsdrakten til svangre kvinner bør være rommelig. Istedet for de korsettene vi bruker til daglig skal man bruke et sammenhengende underliv med seler over skuldrene.

At ingen sa til meg for 9 mnd siden da jeg var sprekkferdig at jeg ikke skulle bry meg med korsettet!

Opprydding #3: Kleshengersymfoni

Noen tror kanskje jeg rydder hele tida, og det er jo forsåvidt sant, men jeg rydder ikke hele tida i gamle ting. Mine foreldre skal flytte, og jeg benytter anledningen til å pepre dere med mer eller mindre interessante funn.

I utgangspunktet hadde mine foreldre en ganske interessant tilnærming til flyttingen a la: "La oss flytte til noe mindre, men vi skal da ikke kvitte oss med noen av møblene, skal vi det da M?" Denne tilnærmingen var så interessant at jeg faktisk måtte blogge om det her. Men nå som det nærmer seg at de flytter fra tohundreognoekvadrat til syttiognoe, har også de innsett at det må fjernes ting.

Dagens funn, og funn nr 3 er bilde av en eksklusiv opptreden med kleshengersymfoni! Både kreativt og musikalsk på en og samme tid. Du store alpakka!

At jeg ikke har blitt musikklærer som hun til venstre er intet mindre enn et under.




Jeg til høyre. Teller sikkert takt eller venter veldig fokusert på når jeg skal slå kleshengerne mine sammen og lage et fyrverkeri av lyd!

Bøllepappa`n steller seg lagelig til for hogg

Så vidt jeg vet, har jeg skrevet nøyaktig 162 innlegg fra januar til nå. Jeg tror Bøllepappa`n har sniki seg til å kommentere på... hmm.. la meg se, jo ETT innlegg var det. Ikke det at jeg vil eller trenger at han skal kommentere i tide og utide, vi prater tross alt sammen hver dag. Og jeg får han til mer eller mindre uoppfordret å fortelle meg hvor flink og morsom jeg er. Men, nå som han da har kommentert et innlegg, må valg av innlegg å kommentere på, kommenteres.

Innlegget han valgte å kommentere var nemlig "Fortryllende Fårikålfest." Han kunne sagt: "Unnskyld for at vi vekte deg som sov så søtt, men vi bare måtte synge for hele blokka." Men han valgte heller å gi et steketips til Ingrid: "Brun kjøttet kjapt på hver side, så får du en litt annen smak på hele gryta. Rett og slett fårtreffelig! Gammelt triks som stammer fra min oldemor. Velprøvd med andre ord! Hilsen gubben til surra - Kåkken Kåre, får-i-kål-sjef i heimen."

Han kommenterer rett og slett for å skryte av sin side av familien sine kokkeferdigheter. Det stod ingenting om at jeg hadde kokt kjøttet ute i 3 timer der, gjorde det vel? Og hvor mørt det hadde blitt? Familien til Bøllepappa`n er flinke til å lage mat de altså, men hvorfor skjønner han ikke at han alltid skal si at jeg er flinkere?

Et grellt eksempel fra virkeligheten: Det som skal bli Mammabøll er på bursdagsfest. Det som skal bli Pappabøll er på samme festen. Hun hadde bakt kake. Han kunne innleda en samtale med å si:
-Du slette tid, for ei kake, beste jeg har smakt.
Hun kunne blitt stum av beundring og tenkt at
-Ja, jeg har anstrengt meg for deg, og tenk at du sier så fine komplementer.
Så kunne vi begge hatt stjerner i øynene, holdt hender og kanskje tilogmed kyssa bittelitt.

Samtalen som foregikk var mer sånn her:
-Syns du ikke kaka mi er god eller? Alle skryter av den.
-Har ikke lyst på kake jeg.
-Jo, smak da, den er verdens beste.
-Greit, jeg kan ta en liten bit.
Smakepause
-Mamma`n min sin er bedre, hun har 3 egg, 3 dl mel, 3 dl melk blablbalblablbla.


Og nå kommer han drassene med oldemora si som har lagd fårikålkjøtt sånn og sånn, og det har sikkert hennes oldemor og. Ja helt tilbake til da de fanga sauene med bare nevene og flådde de med tenna har Bøllepappans familie lagd det beste fårikålkjøttet og de beste sjokoladekakene.




Jeg er en god nummer to.

(Men kan egentlig noe måle seg med denne kaka? Bakt med kjærlighet i anledning ny leilighet.)

Surrsurrsurr

Lurer på hvordan det er mulig å låse opp døra, gå inn, kle av seg, lukke døra, og så ikke finne nøkkelen igjen.

Vurderer hyssingrundthalsen igjen. Hvis jeg i det hele tatt finner nøklene.

Fårtryllende fårikålfest

Oppskriften på et godt fårikållag:
-Førsteking, oppkok, nedkok og oppkok igjen.
-En venninne som tar hånd om desserten.
-En haug gode venner rundt bordet.
-Et fint bord med en linduk fra Rema. Eller var det en papirduk som skulle være så lik lin at du ikke merka forskjell? Slik sa reklamen ihvertfall. Uansett, et passe kreativt hode gjorde om kjip papirlinduk til fårikålfestpynta duk. Litt fårberedelser krevde det, men så ble det fårseggjort og fint.

På linduken ble alle tallerknene tegna opp (ideèn er nok stjelt av noen som har vært kreative før meg, men det trenger vi ikke si til noen), og inni tallerknene ble det skrevet 20 fårskjellige fårete uttrykk. Et til hver. Får eksempel: "Fru Fårtuna, fårikålens øverste (hellige) beskytter, et middagsselskap oppfordres til å takke henne for maten og lykken." "De Fårente Stater-en undergrunnskultur med mål om en egen stat, uavhengig av nasjonalitet og religion, men befolket av fårikålelskere." Sjekk Fårikålens venner får fler fårete ord og uttrykk. Midt i duken skreiv jeg fårikålens historie som jeg fant på samme side. Dekorativt og enkelt.



Det var selvfølgelig en fårtryllende aften. Fårmidabel rett og slett. Det ble skålt, nei fårresten, det ble ropt "fåre", det ble sunget, danset, spist. Både Fåregangsmannen og Fåregangskvinnen er fårnøyde. Får å si det med en sau sine ord...