Stigekyssing

43 sjetteklassinger ser fra meg til mannen til meg til mannen til meg. De måper. En av gutta ser på meg og spør det spørsmålet alle lurer på: Er det mannen din? Hvordan kysser du han? Står du på stige?

For ordens skyld: Jeg er ingen gnom, og han er ingen kjempe. 

Kaptein

-Aiai, kaptein! 

De to første ordene Bittelillebøll lirer av seg om morra'n. Hvordan hjem er det hun egentlig vokser opp i?

Caps

Capsen i forrige blogginnlegg kjøpte jeg rett før start i KKmila. Fikk en fiks idé om at jeg så litt mer løpete ut med capsen på, og tenkte som så at ser jeg mer løpete ut, så blir jeg mer løpete, og er jeg mer løpete, så løper jeg fortere.

Nøkkelen der altså.

Referat

Angrerangrerangrer. På med startnummeret og ikke tenk. Løp!

1km: Tjoho, lett som plett. Sjekk alle som er her for å heie på meg. 2km: Løper gjennom glitterkonfettimaskin. Jeg er dronning i eget liv. 3km: Hvorfor går alle i oppoverbakken? Løper forbi. Heia meg. 4km: Lukter grill og pølser og alt som er fint. Vurderer seriøst å stoppe og bomme en. 5km: KØ! Drit! Må gå. 6km: Hvorfor er det så mange som går? Jeg har sagt tusenmillionerganger til meg selv at det ikke er lov til å gå, men det er det jo tydeligvis. Høre på hodet eller se på hva de andre gjør? 7km: Au. Hiver bokstavelig talt sportsdrikk i fjeset. Treffer med litt i munnen. Treffer resten av kroppen og. 7,5km: Er det lov å fake et anfall og få sitte på med ambulansefolka? Det er så vaaarmt! 8km: Ny makspuls laaangt over hva jeg har hatt før. Blir litt stressa av å se 205 på klokka. Tvinger meg sjøl til å gå litt. 9km: Allesomerhererherforåheiepåmeg, allesomerhererherforåheiepåmeg, allesomerhererherforåheiepåmeg, heia mamma, jeg er jo mamma. Heia meg, Nå er det forbudt å løpe sakte. Løp til du tryner over målstreken, Silje. 9,5km: Kødder du, hvor lange 500metere er det egentlig lov til å lage. Hvorermål? Hvorermål? Hvorermål? 9,7: Registrerer at noen ikke kom seg helt i mål, banner og sverger på at jeg ikkeikkeikke skal svime av nå. 10km: Auauauauauauau! 10,1km: Goodiebagkupongen og champangekupongen er umulig å rive fra hverandre. Klarer ikke. 10,15km: Parkeringsplass. Bom. Stopp. Sitt helt i ro og drikk nå. Tømmer alt flytende i goodiebagen. Vel, nesten alt. Bernaisesausen lar jeg være. 

Seier 1: Alt arbeidet siste året. Klarte seriøst ikke å løpe mer en snaue 3 km i fjor på samme tid. 

Seier 2: Være så sliten etterpå at jeg ikke orka å hente meg champangen

Seier 3: Jeg klarte det! Jeg klarte det! Jeg klarte det! Skål og hurra! Tida? 1:04:58. Raskeste mila mi tatt i betraktning av at jeg måtte gå litt i kø. Neste år er det under timen. Banna bein!

Og på tampen, tips til en ordentlig løpeblogg: Sirivil.blogspot.com. Hun er riktignok plassert i en helt annen kategori enn meg. Men inspirerende og motiverende som få! 

Ting jeg angrer på:

-at jeg sa ja til å melde meg på KKmila da naboen spurte for en evighet siden. Dårlig impulskontroll.

-at jeg har sagt til alle at jeg skal løpe. Nå er det liksom for seint å juge på seg brukket fot eller betennelse.

-at jeg meldte meg på en mil, fordi jeg tenkte at en halv mil var feigt siden jeg hadde gjort det før. Det er så sjukt vondt å løpe en mil.

-at jeg har løpt en mil på litt over en time før. Nå kommer det til å være skikkelig nederlag om jeg ikke klarer å løpe hele veien idag. 

Jeg er imidlertid glad jeg bestilte kkmilaklær. Jeg kommer til å forsvinne i folkemengden, og lager forhåpentligvis ikke en scene.

Kryss fingra for kjappe bein, iskaldt hode, god tid og lite luft i magen er dere greie!

Ting jeg angrer på:

-at jeg sa ja til å melde meg på KKmila da naboen spurte for en evighet siden. Dårlig impulskontroll.

-at jeg har sagt til alle at jeg skal løpe. Nå er det liksom for seint å juge på seg brukket fot eller betennelse.

-at jeg meldte meg på en mil, fordi jeg tenkte at en halv mil var feigt siden jeg hadde gjort det før.

-at jeg har løpt en mil på litt over en time før. Nå kommer det til å være skikkelig nederlag om jeg ikke klarer å løpe hele veien idag. Hadde jeg aldri løpt en mil, kunne jeg jo blitt positivt overraska idag.

-jeg er imidlertid glad jeg bestilte kkmilaklær. Jeg kommer til å forsvinne i folkemengden, og lager forhåpentligvis ikke en scene.

Kryss fingra for kjappe bein, iskaldt hode, god tid og lite luft i magen er dere greie!

Lysta

Det er høst og lysta til å tenne stearinlys, fyre i peisen og holde på med ståltråd eller ullkuler eller til og med strikking, sniker seg innpå meg. Til og med en pute vurderte jeg å sy her om dagen. Nu venter man bare på tegnelysta, så er vi i gang igjen.

En ting om gangen, takk

Ei venninne påpekte at jeg muligens bare var i stand til å fokusere på en ting om gangen. Før var det kreative ting og blogging, nå er det trening. Og det er i grunn sant: Det er vanskelig å kombinere løping og blogging uten å snuble. 

Jeg leser forsåvidt en veldig god løpeblogg, men jeg er ganske sikker på at selv om hun som skriver den er i betraktelig bedre løpeform enn jeg, så må også hun sitte ned når hun skriver. Hvis jeg bare øver meg på å løpe enda fortere, så får jeg mer tid til blogging igjen. 

Bare gi meg litt tid.

Jeg lurer på om blogglysten kanskje er på vei tilbake jeg. Kanskje.

Tingenes tilstand:

-Jeg har funnet noe som ligner makspulsen min. Ble funnet under trening, ikke fordi jeg løp så fort, men fordi jeg møtte på parrende sinnarotter i skogen.

-Jeg har løpt på løpebane. Følte meg som en friidrettsstjerne i 400 meter. Etter det avtok følelsen kan du si.

-Jeg har løpt i Valdres, på Kypros, i Danmark, på Sørlandet og i Nittedal. 

-Jeg er faktisk i stand til å løpe 8,3 km i et strekk. Det gjorde vondt og jeg holdt på å spy, men det gikk.

-Jeg har begynt å tenke på hvordan jeg løper når jeg løper. 

-Jeg vurderer seriøst å finne en bakke å løpe intervaller i.

Ting jeg må gjøre før KKmila:

-Jobbe med løpemusikklista.

-Løpe lenger. Og fortere.

Folk

Olabuksa, løpetightsen norrønafleecen, bergansjakka, den orange capsen, converseskoa, leopardsilketoppen, de hvite tennissokkene, flanellskjorta, joggeskoa, sandalene, skulderveska.

Folk observert på Gjendebåten. Håper en del av de skifta klær før de begav seg på Besseggen.

Noen har med svigermor på ferie, vi har med surdeigen. Det krever litt det og altså: Mating og lufting og byssing og lulling.

Mannen syns det var en smule risikabelt å ta med Petra til fjells. Hun har jo tross alt rukket å bli 3 måneder gammel, og det ville jo vært synd å kverke henne nå.

Vel, hun lever i beste velgående, fjellufta har gjort henne godt, hun bobler og koser seg. Og når Petra har det bra, har vi det bra.

*Minner

*vedsjauen der jeg og broren min tjente 5 kr timen for å stable ved.
*påskeferier hvor det var så fullt at onkel måtte sove i slagbenken.
*jakten på mobildekning. Alt ble så mye bedre bare man stod på trappa og strakk seg så lang man var mens man veiva med telefonen.
*vinteren jeg endelig klarte å komme opp tekoppheisen på snowboard. Frykten jeg følte da jeg skjønte at jeg måtte komme meg ned igjen.
*påskeskirenn.
*snurredassbeholderen som ble manøvrert ned til grana vi aldri fikk leke ved, for å tømmes.
*jakten på to like gamasjer når alle skulle ut på ski.
*å ligge våken og høre på hva de voksne snakka om.
*gå opp og ned og opp og ned på ski for å frakte alle tingene våre til hytta.
*hopping fra taket.
*bygging av bondegård.
*obligatorisk "nå skal alle puste inn fjellufta" med en gang vi kom ut av bilen.

Er på hytta med alle de gamle minnene. Her hadde vi så og si alle ferier i 15 år. Sikkert 15 år siden jeg har feriert her sist. Føles bra!

Bildet er fra min første tur hit. Noen år siden kan du si.

Rotterace

Fikk meg en helt ny makspuls igår. Var ute og testa de nye joggeskoa mine og var stinn av selvtillit etter å ha fått ros av löplabbetdama for strålende løpestil. Puster og peser meg oppover stien langs elva. Det regner og det er gamle murhus og tegn etter nedlag industri overalt. Veldig fint på dagen, litt skummelt på kvelden. Uansett: Min løpesti.

Og der, i min løpesti, sitter/står det jaggu to rotter og har seg. Rottene hyler gjennom hippetihoppmusikken jeg har på øret for å løpe fortere. Mannerotta stikker av (svin!), mens konerotta blir stående og hyle og hvese tenner mot meg. Jeg vurderer: 1) snu, eller 2) sprette forbi uten å bli rottemat.

Herregud, ny makspuls og hjerte i halsen. Spratt forbi i en durabelig fart. Kom meg opp til runden min. Følte at jeg hadde hovedrollen i en amerikansk film med syltynt plott: Jeg er hun som løper ut langs elva forbi nedlagt industri, innimellom rotter og skit, før jeg kommer frem på toppen der jeg har en nihundremetersrunde jeg løper rundt og rundt og rundt alene. Alt for å kjempe sin livs kamp mot kiloene. Alt stopper opp i det lange dritkjedelige partiet på slutten hvor kiloene har stått stille i en evighet. Jeg må bare må fortsette å løpe med rottene.

Antagelig en terningkast 1-film.

Ei venninne sendte følgende svar på filmidéen min: "Jeg gleder meg til toeren kommer jeg, i den amerikanske filmserien om hun som løper. Da har det blitt boliger på runden hennes og hun løper rundt og rundt i boligfelter mens hun hyler "jeg var her først, det er min runde" mens folka sitter å griller i hagene og himler med øya over hun gærne som alltid løper og løper og løper.

Lettvinte løsninger vi valgte:

a) Istedet for å gå noe sted, kjørte vi til en rasteplass et par mil unna.
b) Istedet for å ha med fiskestenger, tok vi med hyssing og ba ungene lage sine egne stenger. Uten å si noe om at fisken ikke biter på hyssing.

To damer og fire småtasser å¨tur, og det skal vi ha: Vi tok med oss alle jentene, og overlevde med god margin. Riktignok hvis man ser bort i fra at Bittelillebøll holdt på å bli oppspist av knott, toppen på lavvoen bare var sånn passe medgjørlig og puppen min hadde et ublidt møte med en maur. 

Gledeshyling

Og der ble jeg hu dama som hylte hysterisk av glede i skogen fordi jeg endelig klarte å løpe 5 km på en halvtime!

Nå må jeg bare lære meg å løpe dobbelt så langt før 7. September.

År

.For et år siden lå jentene med minst en blyant i hver hånd og tegna på det gamle gulvet som skulle rives mens mannen måtte tvangsdanse med kona til "Det finaste jeg veit" bare fordi den kom på radioen, og bare fordi alt var så fint akkurat da.
.For et år siden fikk vi nøkkelen til rekkehuset.
.For et år siden starta det nye livet oppi dalen.
.For et år siden begynte et nytt eventyr.
.For et par dager siden fikk vi (altså mannen) jammen meg på plass den siste lista som har mangla i nesten et år også.

Treningsblogging. Noen tips og triks

Dette er på ingen måte en treningsblogg eller slankeblogg eller motivasjons- og inspirasjonsblogg, men når en og annen kropp ønsker inspirasjon og motivasjon og noen skarve tips og triks fra meg, ja da må jeg vel gjøre som de kroppene sier? Tipsene under er på ingen måte utfyllende. Og det som funker for meg, funker kanskje ikke for deg. Og en ting skal jeg bare ha sagt med en gang: Det er veldig mye lettere med fjaseblogging.

Treningstrøbbel: Å skifte og gjøre seg klar for trening, for så å sovne på sofaen. 3 valg: 1: Komme deg ut, 2: Legge deg, 3: Skrive en bloggpost som kanskje motiverer en kropp eller to.

0. Bestem deg. Meld deg inn i en vektklubb. Ikke sluntre unna veiing og måling. Finn ut hva og hvor mye du bør spise. Spis det. Vær rigid i starten. Etterhvert går det mer av seg selv.
1. Regel nummer 1: Har jeg tenkt tanken på om jeg skal trene, så skal jeg trene.
2. Skaff en treningskompis eller tre. Jeg har en nabo og flere jeg jobber sammen med. Har jeg ikke noen å trene med en dag, så sørger jeg ihvertfall for å påpeke hvor stiv og støl jeg er for treningskompisene mine dagen etter.
3. Kom deg ut. Skaff prosjekter. Oppdag nærmiljøet. Finn poster. Gå koller. Meld deg inn på et treningssenter. Gå på faste timer på faste dager. Ikke skulk.
4. Gjør ting du liker kombinert med ting som er bra for kroppen din. Jeg elsker marka og skulle gjerne gått og gått og gått. Men kan ikke bare gjøre det, så jeg prøver å kombinere med ting som er bra for kroppen. Steptrening er super intervalltrening og har fått kondisen til nye høyder (altså litt høyere enn før), mens bodycontrol (en slags pilates) er ukas verste time, og som treningskompisen min sa: "som å føde litt hver torsdag". Pain. Slitsomt. Vondt. Vanskelig. Men veldig, veldig bra for kroppen. Hater timen underveis. Elsker den etterpå. Ikke lov å skulke. Veldig lov å skryte.
5. Skift til treningstøy før du blir for daff. Det hender, sånn som idag, at man sovner på sofaen med treningstøyet på. Da har man to valg: Ut og løp, eller sov videre. Eller skriv en bloggpost som kanskje kan motivere noen andre.
6. Bruk endomondo eller andre treningsprogrammer på telefonen. Loggfør alt. Se tilbake. Vær stolt over hva du har klart.
7. Bytt ut godteri med god kveldsmat. Godtesuget forsvinner. Helt sant. Ihvertfall nesten.
8. Spis middag når det er middag. Ikke spis restene til ungene. Ikke spis litt til fra gryta fordi det var så godt, ikke spis middag til kveldsmat. Middag er middag. Og når middagen er ferdig, er den ferdig. 
9. Unn deg ordentlig treningsklær.

Finn noe som motiverer deg. Ha mål: Lange mål. Korte mål. Tunge mål. Lette mål. Ikke gi opp. Fortsett selv om vekta ikke går nedover, du er dvask eller daff eller umotivert. Du kommer igang igjen. Til slutt. Ingenting kommer gratis. Alt må jobbes for. Men det blir kanskje litt lettere etterhvert. Innsatsen må man gjøre sjæl.

Men har jeg klart det, kan pinadø du klare det og. Banna bein!

Om samsnekring

1. Kapp og gjærsag
2. Stikksag
3. Brekkjern
4. Hammer
5. Drill
(redskaper i prioritert rekkefølge)

For en herlig ting å starte avspaseringsdelen av ferien med samsnekring av platteng. Mannen har vist seg å være SnekkerOttoFraHelvete og slipper meg vel mye til og gir meg ansvar for trappefjerning og slikt. Hvem sa at jeg ikke var fornøyd på sidelinja? Jeg var det.

Vel. En ting hadde han rett i: Det er gøy å se ut og se at dette har jeg (ok: og han da) fiksa.

Bra ting ved å ikke stå på sidelinja:
-ny venn: kapp og gjærsag.
-mestringsfølelse.
-haugevis av koneemnepoeng.
-imponerte naboer.

Dårlig ting ved å ikke stå på sidelinja:
-gnagsår i hånda.
-vondt i ryggen.

Motbakke

Jeg skjønner jeg har kommet et stykke på vei når jeg på tur med resten av familien finner en enkilometerlangmotbakke og tenker, "her skulle jeg løpt intervaller".

Min regel nummer 1 det året her har vært: Tenker jeg på en treningstur, så skal jeg ta den.

Det er med andre ord bare å stålsette seg.

Oppsiktsvekkende og smått utrolig

Tenk, her om dagen var det 5 (ja: FEM!) dødstumme rumenere på en og samme parkeringsplass utafor det lokale senteret. Mon tro om døvstumheten smitta, eller hadde de trukket det dårligste loddet hva angår arbeidssted?

Jeg bare lurer.

Ting jeg hadde glemt:

1: Hvor fantastisk gøy det er å sparke fotball.
2: Hvor gøy det er å score mange mål.
3: Hvor vanvittig støl man blir dagen etterpå.

Til orientering: Lærerne vant begge kampene. Undertegnede stilte i prinsesseoutfit og hadde ikke fortalt en kjeft at hun egentlig kunne sparke ball. Undertegnede hadde glemt undertøyskift, så fikk testa konseptet siljetruseogbhløs resten av dagen. Under tights altså. Og kjole. Ja. Og jeg scora 4 mål!

Hva man har gjort siden man sluttet å blogge

-vært på Plantasjen og handlet med handleliste. Handlelista var naturligvis kun veiledende, og man endte opp med mer enn planlagt.
-Sådd. Planta. Planta ut. Planta om.
-fulgt med på været for å flytte blomstene bort fra regnet eller haglet eller hva som skulle finne på å komme fra oven. En ting er ihvertfall sikkert: Noe kommer det hver dag.
-funnet stubbe, murstein, kruttkasse og sinkbøtte i skogen. Mannen har båret.
-knipi (?) voksne blomster.
-prata om blomster i pausen på jobb.
-planta solsikker i støvler.
-redda naboens plante fra tørkedød.
-gjenopplivet en margeritt.
-henta urter i hagen for å bruke i maten.
-fått spørsmål om jeg har grønne fingre.

Svaret på det spørsmålet er jeg litt usikker på enda, men at blomstene blomstrer som aldri før nesten to måneder etter utplanting, er om ikke annet ny rekord!

Feil

Det irriterer vettet av meg når jeg oppdager feil i bøker. Nå når alle er gale etter Jo og Harry, tenker jeg bare på en feil jeg fant i en av bøkene for noen år siden. Så irriterende at jeg slutta å like både Jo og Harry. Egentlig mest Jo igrunn. Harry kan jo(!) ikke noe for det stakkar.

Impulskontroll

Den er borte. Akkurat som blogglysta. At jeg ikke blogger går forsåvidt ikke ut over noen, annet enn at en tante får en litt kjedeligere jobbdag og ei venninne ikke har ammeunderholdning. Trist for de, men det får de leve med.

Men altså: Impulskontrollen. Eller mangel på sådan. Først gav jeg meg hen til Zalando. Siljehateråkjøpeklærfordideikkepasser har blitt til Siljeelskeråhandleklærfordihunplutseligserlittfinereutogalthunhaddeerforstort. Skumle saker. Aldri før har jeg visst hva jeg skal ha på på sommerfesten flere uker før det skal festes. Men nu: Andre boller!

Idag fikk jeg melding av naboen som skulle ha oss med på kk-mila. Her skulle normalt en varsellampe blinka og hindra meg fra å svare noe jeg kom til å angre på, men her har det skjedd en teknisk svikt. Påmelding er sendt, og jeg skal på en eller annen måte løpe en mil. Har mål om å komme i mål for egen maskin og ikke hosteogharke gjennom hele løpet. Selv om det sikkert hadde gitt meg armslag.

Vel, om ikke annet så har jeg fått noe å blogge om ihvertfall. Det er da noe.

Hagehandleliste

Plutselig ble jeg hun med handleliste på Plantasjen. Tenk det!

Prosjekt hageflekk

En ting er sikkert: Sluttresultatet av hageprojektet skal ikke inneholde en borg av kantstein. Det er tross alt en bitteliten rekkehushage som vi jobber med å se potensialet i, vi snakker om.

Dagens jobb: oppriving av 0,75 tujabusk. 4 igjen. Fjerning av kantstein mellom hekk og plen. Bygging av kantsteinborg. Flytting av markmamma, markpappa og den søte markbabyen. Planta om agurk. Satt liljeløk. Fjerna rosebusk.

Håper fingrene har blitt grønnere av å flytte på landet.

Natt-til-første-mai-fest

Bittelillebøll har antagelig drømt om sin aller første natt-til-første-mai-fest. Klokka om natta hører jeg hun roper fra andre sida av gangen: "Mammmmaaaaa! Jeg vil ha kake!"

Takk Gud for at jeg ikke er hu mora som gjør som barna mine sier hele tida, for å bake kake midt på natta er virkelig ikke min greie.

Slappemuskel

-Mamma, hva er det å være støl?
-Det er å ha vondt i kroppen og musklene sine.
-Du har ikke bare vondt fordi du er slapp i musklene da?

#denfølelsen

Vår?

Det er på sin plass å spørre seg selv (og mannen) om hvorfor i alle dager vi valgte å flytte til Nittedal når man våkner og ser at snøen laver ned. Hva tenkte vi på?

Hvem skal ut?

1. Lærer
2. Spøkelse
3. Vampyr

Svar: Spøkelse. Fordi det er den eneste som er dødt.

På tide med helg snart.

Og dyr på 4 bokstaver som begynner på E som man kan ri på, er ikke elefant. Selv om det nesten nesten passer inn i kryssordet.

Hva jeg ønsket meg

Jeg ønska meg et helt vanlig måltid der alle satt ved bordet uten å måtte gå i gangen å prompe, og det fikk jeg jammen meg og! I tillegg til koser og klemmer og kort og kunst.

Og sølje. Mamma syns det er på tide at jeg får meg belte til bunaden nå som jeg har vært gift en god stund. Det kan jeg jo igrunn være enig i, men siste opptelling viser at jeg har hele 9 søljer. En konfirmant trenger visstnok 25. Trenger jeg si at jeg ikke ligner på en konfirmant? Noen kommer til å få søljer til bursdag og jul i laaang tid fremover. Fortsetter det i dette tempoet har jeg nok til et konfirmantbelte når jeg går av med pensjon eller deromkring.

Ukesmål

Mannen har som mål å legge seg før 23. Kona har som mål å legge seg etter 22.

Veit ikke hvem av oss som har dårligst odds for å lykkes.

Silje prøver å lese seg til grønne fingre

1. Den er liten
2. Den er firkanta
3. Den har mye mose i plenen
4. Den har en forsømt rosebusk
5. Den har en forsømt annen busk av ukjent art
6. Den har fire og en halv tujaer i enden
7. Den har kantstein mellom plen og hekken mot naboene
8. Den har et stort hull der bryllupsbusken til de tidligere eierne stod
9. Den har en platteng over seg med plank som var ferdig krympet og dertil lagt altfor tett av tidligere eiere.

Plan:
1. Få bort kantstein mellom plen og hekk og så gress helt ut til kantene
2. Legge ny platteng med ny plank. Plank er kjøpt og konepone godtok kjøpet usett. Reklamen sa vedlikeholdsfritt, så da er hun solgt.
3. Grave opp tujaene i enden.
4. Sette opp gjerde der tujaene har stått.
5. Bygge bed.
6. Lage en plan for bedet.
7. Sette løk til høsten.
Oppgavefordelingen blir noget skeiv, men siden det er min blogg og jeg kan velge først, velger jeg å ta ansvar for 1, 6 og 7. SvartePer får resten.

Tårevåt

I det Petra finner Frøken Kanin og blir fra seg av glede, skuler jeg bort på Bittelillebøll i kinomørket. Hun sitter som forsteinet. En hånd i popcornboksen, og en rundt hennes egen Frøken Kanin. En Frøken Kanin som hørte til popcornet på et vis, og som hun har kjent i en time og fjorten minutter. Hun knuger på den nye bamsen som hun elsker så høyt, så høyt. Tårene renner nedover kinnet og underleppa bevrer. Hun er tre år og lettrørt.

Fra sofaen

Jeg har sett snøen smelte av den nydelige store grå steinen jeg fikk som avskjedsgave fra en kollega og venn i fjor. Hadde helt glemt den, men når den dukka opp under snøen, spekka av kjærlighet, ble jeg riktig så glad igjen. Jeg har også sett at rosebusken jeg aldri gjorde noe med selv om tanta mi minna meg på det, ser ordentlig pjusk ut. Den skulle nok hatt litt strie ja.

Jeg har sett at vinduene burde vært vaska. Slikt bedriver man jo ikke når man har nesa i snytepapir og nyser bare man ser på sola. Igangsatte strakstiltak med å ta ned persiennene på innsida av vinduet, og vaska gardinene. Og hvem hadde trodd at de egentlig var hvite i bunn? Begynte å tenke litt på det her, og det slo meg at de aldri har vært vasket i fellesvaskeriet vi hadde før. Med en vasketid i uka kan jeg si såpass at ikke gardiner ble prioritert.

Jeg har sett lillebøll stjele brikker fra bittelillebøll når vi spilte. Hun "glemte helt at det ikke var lov til å stjele brikker". Nu vel. Jeg er jo også storesøster og har vel muligens noe av det samme i meg, men det betyr jo ikke at det er greit.

Jeg har begynt å like en bok spekka med magi og tryllekunstner og illusjoner og sirkus som bare er åpent om natta. Og jeg som ikke liker ting som ikke kunne skjedd på ordentlig en gang. Likte de første 20 minuttene av Ringenes Herre riktignok, men det var før alle de snåle tingene begynte å skje.

Jeg har pønska på ting vi må/bør gjøre i huset. 2013 er jo ikke flytteår  (i motsetning til 2005, 2007, 2010 og 2012), så da bør vi klare å få fiksa opp litt ting. Har ikke tenkt til å flytte på noen år heller altså. De neste årene er vi vel opptatt med å hjelpe alle som har hjulpet oss med å flytte uansett.

Du veit det er lenge siden du har vært alene i byen og handla nå du

-holder på lommeboka hele tida
-nesten ikke tør og gå over veien på rødt lys
-har gått ned en størrelse siden sist og syns egentlig at det i speilet ser greit ut

Idétørke

72 nye farger i skrin. Ikke en eneste idé. Eller en idé har jeg riktignok, men den innebærer kun tre doruller og ingen farger. Litt stusselig i grunn.

Glipptak

Etter 21,36 km med is, slush, sørpe, granbar, togskinner, sukker og melis under skia. Etter diverse problemer i smørebua (mannen som melder pass er lik hjelpeløs kone). Etter 580 høydemeter. Etter staking over vannene. Etter å ha gått til et sted med rart navn og drømt om vaffel og kaffe, for så å komme til påskestengt dør. Etter å ha slukt det ene knekkebrødet jeg hadde med og vurdert sjokoladetiggerrunde blant de andre fremmøtte. Etter å ha kommet meg opp den aller siste bakken på vei hjem. Da, da kommer en pensjonist seilende opp på sida mi. Han ser på meg og sier: "Ja, det begynnere bli litt trått nå. Men det verste er at kondisjonen min ikke er det samme lenger". Hadde tenkt til å spørre hvor han hadde gått, men det rakk jeg ikke før han hadde seilt videre i altfor god stil.

Hadde jeg ikke hatt så glatte ski (og dårlig kondisjon), skulle jeg tatt han igjen og spent bein på'n.


Resirkulert bilde fra tidligere i påsken da føret var blått og alt var fint.

Hjem

Du vet det er på tide å komme seg ned fra fjellet når selv joggebuksa er vedtatt ubrukelig.

Vårtegn

Triste saker å finne årets første russ før årets første hestehov.

Bra ting

-ny barnehageplass rett over veien.
-jeg fant nesten veien på ski hjem fra jobb. La inn noen ekstra kilometer bare.
-hull i skihanskene fordi de er slitt ut.
-en jakke som ikke har passa siden jeg begynte å bli gravid for
6 år siden, kan brukes igjen.
-surdeigen Petra og alt det gode brødet.
-mannen som er grei nok til å kalle surdeigsprosjektet vårt prosjekt, mens det i virkeligheten er han som gjør alt.
-en fargeeske som er brukt opp.
-nye (og mange fler) farger i posten.
-en heiagjeng.

Hva man tenker på

I nedoverbakker fra Lilloseter, mens snøen pisker i ansiktet, tårene renner, og man håper at skia holder seg i løypa, hva tenker man på da?

Jo: 1) Håper jeg ikke krasjer i et tre, 2) Jeg blir veldig lik mammaen min og 3) Å starte helga med å gå 13,5 km er den beste starten helga kan få.

Pippifisering

-Mamma er en engel, og pappa er en negerkonge.

Lillebøll, 5.

Frans og Petra

Roma har fått sin Frans. Vi har døpt surdeigen for Petra. Nå er spørsmålet bare hvem som lever lengst.

Surdeigsselvdrap

Siste mannen sa igår før jeg la meg: "Jaja, hvis ikke denne overlever, så har vi broren i kjøleskapet som vi kan satse på".

Det er surdeig det er snakk om ja. Den begikk nemlig noe som lignet selvdrap her for litt siden. Mannen hadde merka at noe ikke var som det skulle, og var bekymret. Boblene var ikke like store, og til slutt slutta den helt å vokse. En sorgens dag.

Men byssing, synging, pleiing og mating opptil flere ganger i dagen, har gitt resultater, og tenk: Nu lever den igjen! Et mirakel på kjøkkenbenken!

Tomatsuppe fra bunn og surdeigsbrød til kvelds. Hvagirdumeg?

Telefontrøbbel

Torill har blitt til Tove.
Stine Mari har blitt til Birgitte, Birgitte har blitt til Andreas.
Svigermor har blitt til et par som står på stranda i syden et sted.
Benedicte har blitt til Helene.
Gitte har blitt til Hanne.
Gudny har blitt til Karianne.
Kaja har blitt til Irene og Kine har blitt til Kaja.
Karen har blitt til Hilde og Lene har blitt Karen.
Katrine har blitt til Maria.
Morfar har blitt til Kaka.
Ole har blitt Lise.
Kristin har blitt til noen jeg ikke vet om jeg kjenner.

Har lest gamle meldinger for å finne eiere til nummerene. Gadd ikke gå så langt tilbake, så nå har jeg de jeg har. Resten får jeg finne etterhvert. Men nå har telefonen plutselig begynt å legge til bilder til nummerene helt av seg selv. Det er jo forsåvidt en fin ting, hadde den enda klart å gjøre det ordentlig.

I stad ringte Torill. Jeg rakk nesten ikke ta den for jeg ble så opphengt i at Torill var blitt til Tove. Eller Tove til Torill. Nå er jeg en smule opphengt i at det ser ut som om alle har bytta plass.

Hvis du ringer og jeg virker en smule fjern, så er det akkurat nå faktisk en grunn til det.

Ifånspøkelse

Fredag mellom 8.35 og 10.05 forsvant alle kontaktene mine. Borte vekk. Helt av seg selv. Ikke til å tro, men telefonen har liggi i lomma mi med tastelås. Og lomma er neppe smart nok til å låse opp og slette alle kontakter av seg selv.

Nå kan jeg mannen, mamma, pappa og skuespilleren sitt nummer i hodet, men der stopper det. Hvordan kan alt forsvinne av seg selv liksom?

Det som er enda underligere er at når jeg la inn skuespilleren sitt nummer på nytt, dukka facebookbildet av sykepleiertanta opp som profilbilde på det nummeret. Navnene ligner ikke engang. Veldig, veldig rart.

Mannen har meldt pass, så da er det vel ikke håp.

Etablererkurs

"Det er naturlig å være strukturert hvis du vil etablere noe"

Mon tro om de har struktureringskurs også?

Treningsfusking

Siden i høst har mann og kone prioritert trening. Mannen har sykla, gått på vanlig ski og rulleski og vært i kommunens styrkerom. Jeg har funnet steder i kroppen jeg ikke trodde jeg hadde på body control, jeg har jogga, gått opp og ned på steppen hundretusenvis av ganger, ja til og med rista løs på zumba. Det er mye motivasjon i å bli mindre, få på seg en vårjakke man ikke har brukt på noen år, kaste en bukse som er altforaltfor stor og slite ut en treningstopp.

Det er også mye motivasjon i å loggføre treninga på endomondo.Der har jeg selvfølgelig også full kontroll på mannens trening når han er ute. I dag for eksempel har han visstnok gått 9,36 km på 12 minutter. Det lukter doping og fusk lang vei. Northug går nemlig tilsvarende distanse på 24 minutter, og selv om mannen min er supermann, så er han ikke Northug. 

Dum ting med å flytte til Nittedal

Jeg kommer aldri i verden til å finne den første hestehoven lenger.

Trist.

Lørdagsmilepæler

1. Mannen kosing og klemming og byssing på surdeigen har betalt seg. Første surdeigsbrødskive er fortært. Mmm.
2. Bittelillebøll har kalt meg dumming for første gang.
3. Lillebøll har skrevet både flaske og sebra og dukke helt alene.

Treningsdagbok, torsdag 28.2.2013

-Antall ganger jeg satt fast i tøyen: 1
-Antall ganger jeg veltet: 1
-Antall ganger jeg (inni meg) ba treneren ryke og reise: Mange
-Antall ganger jeg stønna høyt fordi det var umulig å la vær: 1
-Antall ganger jeg lurte på om buksa skulle revne: 2
-Antall ganger jeg lurte på om jeg skulle/kunne revne: 1

Kom meg hjem uten å revne. Nå skal det soves i stabilt sideleie.

Surdeigsbabyer

Mannen har fått seg surdeig. Det er omtrent som å ha en baby i hus igjen. Eller to: En grov og en fin. Det måles, kastes, mates, bobles, luktes, justeres, bysses og for alt jeg veit, så sitter han oppe og synger for de etter jeg har lagt meg også.

Med all den omsorgen, blir det nok bra brød.

Brukstillatelse

Er det lov å håpe kommunen somler med brukstillatelsen en stund til? Jeg vil nemlig ha fler dager som idag. Har hatt uteskole på verre dager enn dette.

#hytta7

Hyttebokskriving. Dokumentering av Lillebølls skibragder.

Og den uunngåelige hjemreisen.

#hytta6

Premietrynet.

Mannen: "Silje, hold sporet, ikke bruk stavene, vi skal teste glien"
Silje holder sporet. Endomodo sier bortimot 50 km i timen. Det går veldig fort ihvertfall. Altfor fort. Mannen har gått ut av sporet sitt for lengst. Jeg holder sporet. Kommer jo ikke ut når det går så inni hampen fort. Kælver ut i snøfonna. Trad huenedisnøenogskiogstaveralleveiertryn.

Vanskelig å komme opp. Valgte stavene med minst trinser og de forsvinner bare. Tydeligvis ikke beregna på tryn.

Bortsett fra det: Fin tur. To mil. Dausliten.

#hytta5

Familien. Fjell. Snø. Ski.

Fine ting.

#hytta4

Skibuksa lukter surt, ulla prater vi ikke om lenger, cherroxene til eldstemann er vedtatt kasteklare og håret er best i fletter.

Ståa akkurat nå.

Bittelillebøll

-tegner hodefotinger opp ned
-sovner med mat i munnen eller tegneblyant i hånda.
-kan begynne å gråte hvis hun har glemt å passe på babydokka og tror at den har det vondt.
-kan sette seg i en av stolene til dukkehuset og tro at den passer.
-vil heller være pirat enn prinsesse på karneval.
-vil heller spise sushi enn tomatsuppe.
-svarer konsekvent feil på fargene for å bølle. Ikke fordi hun ikke kan det.
-spiser alt.
-er så sta at vi allerede har begynt å bekymre oss for tenårene.
-er blidest av alle. Kulest av alle.
Og surest av alle.

Verdens fineste Bittelillebøll er 3 år!

#hytta3

9 km med to bøller på sparken. Hva gjør man ikke for en vaffel?

#hytta2

Ingen turer blir så korte som man sier de skal være, men ingen kan si noe på det, for alle i familien er like ille.

Første gangen mannen var med på hytta ble en liten tur til toppen til en femtimerstur og vi kom tilbake til hytta midt på natta. Idag skulle mamma og jeg gå den lille runden på toppen, men endte med en litt større runde. Pappa skulle sparke søster'n 7 km ned til bussen, men endte med en 3 milstur.

#hytta1

Etter en dag så fin at jeg skulle ønske det gikk an å sette den i glass og ramme, er det fort gjort å sovne kl 20. For alle.

Av høydepunkter kan nevnes:
-hele storfamilien på tur.
-Lillebøll gikk 7 km og skjønte konseptet med nedoverbakker "jeg bare suser ned jeg mamma"
-et skilt med "vælkømne". En nyåpna bu med verdens beste vafler.

Bedre aldri enn sent

Ved postkassa, sånn ca 700 meter fra hytta kaster hun opp.

Hvor mange vanlige bukser...

trenger man for å dra på vinterferie?

En.

Hei hytta!

Stol

Jeg (vi) har fått godstol. Det er duket for de virkelig store konfliktene.

Kårrekturlesing

Selv om mannen ikke vil og jeg vil ha noen til å vaske i appartementen, gjør det vondt når lapper som dette dukker opp i postkassa. Orker ikke telle antall skrivefeil engang. Kjære Kamila: Be en venn eller en fremmed lese gjennom lappen før du sender den i trykken.

Og heter du Kamila, eller har det forsvunnet en L fra navnet ditt også?

For 5 år siden

-tok vi bussen til Ullevål for å føde.
-møtte vi den skjønneste lille rare skapningen vi noen sinne hadde sett.
-tetta røra på badet seg grunnet vel mye vasking av utgulpa klær.
-ble vi en liten fin familie.

Fineste Lillebøll er 5 idag. Store fine jenta!

Kjøttetende

-Jeg elsker deg fordi fordi.
-Jeg elsker deg fordi du fyller opp vannflaskene våre.

Morsdag 2013.

På ingen måte forbigått i stillhet. Mannen huska det uten nevneverdige påminnelser i år, og hadde ordna et fint lite gavedryss til meg! Bok, ullundertrøye, smykke og en kjøttetende plante...

Heldig jeg!

Ski

Og der ble han den mannen som går i butikken med skibukse og stiller til start (og kom seg i mål) på Holmenkollmarsjen.

Hva blir det neste?

to timer:

-knivkutt. mye blod. plastret. teipet. nesten besviming. ble lagt på plankerommet med døra på vidt gap og et glass saft. ansiktsfarge: hvit.
-knivkutt. mye blod. plastret. teipet. sendt tilbake til høvelbenken.
-knivkutt. lite blod. plastret.
-sagkutt. dypt. mye blod. plastret. sendt av gårde i retning kontoret. gikk to skritt og rett i bakken. brakt til plankerommet. gikk i bakken igjen. ville tilbake og sage litt mer. ansiktsfarge: grå.
-flis i hælen. halt. og diverse vannblemmer naturligvis.

fredag er kunst og håndverkdag. vi vever ikke lenger for å si det sånn.

Postportogpostibutikk

Første gang jeg var oppom for å poste plakater foreslo Bunnprispostibutikkmannen 36 kroner i porto. Han var riktignok tom for de fleste typer frimerker, men kunne tilby fire ulike sleikepåfrimerker. Det passa jo innmari bra siden de ikke hadde sånn pute så man slapp å sleike på alle, og jeg hadde 15 papprør.. Kort oppsummert: 15 papprør, Siljes tunge og 60 frimerker på gulvet. For noe annet sted var det selvsagt ikke plass.

Jeg tenkte jo at 36 kroner kanskje var litt lite, men stolte på at bunnprispostibutikkmannen kunne jobben sin og dro kortet. Men en eller annen fandenivoldsk postmedarbeider med ansvar for pakker som ikke passer inn, har sitti med "Du har betalt for lite porto"-stempelet sitt og stempla alle rørene med "underfrankert" før han har sendt de videre i systemet.

Men hvem sitt ansvar er det egentlig at pakkene har riktig porto? De stakkars postibutikkfolka som egentlig sikkert bare vil drive butikk og ikke fordype seg i postens mange ulike portosatser, eller mitt? Er det meninga at jeg skal stå på Bunnpris mens jeg roper: "Jeg går ikke herfra før jeg har fått frimerker for 90 kroner! Minst!" mens jeg lenker meg fast i kassa og lager en scene? 

Dinosaurer

Dinosaurene holdt på å ta Bittelillebøll i barnehagen idag. Heldigvis slapp hun unna, men det var nære på skjønte jeg.

Lillebøll og lesing

"Post" leste hun mens hun så spørrende på meg.

Et resultat av plakatproduksjon og distrubisjon er at Lillebøll lærer å lese! Men at post skulle bli det første ordet, det hadde jeg ikke trodd.

Krusedull uke 5: Plakatproduksjon og distrubisjon

1. Henting av 200 ferdigtrykte plakater. Gliste fra øre til øre fordi allkopidama ville ha en hun og. Fikk et hysterisk gledegråteanfall i bilen fordi det lukta så godt av plakatene, fordi jeg var så fornøyd med å ha trykt de opp, og fordi jeg bare var så veldig, veldig glad.
2. Alle mailene og alle bestillingene. Herlighet, for en velkomst. At mamma og pappa og mamma og pappas venner ville ha, det visste jeg. Men jaggu er det ganske mange andre som vil ha og. Jeg prøver å holde tunga rett i munnen å sende riktig ting til riktig sted, skrive riktig adresser, være hyggelig og grei og svare på alle mailer. Følge opp og ikke rote det til. Tror jeg har kontroll foreløpig. Med vekt på tror.
3. Tilbakemeldinger. Folk som også har sett bildet på ordentlig syns også det er bra. De vil til og med kjøpe det, de og. Det er fint å tenke på, for innimellom får jeg litt panikk når jeg tenker på alle de/dere som har bestilt og forestiller seg en vegg det skal henge på. For tenk om de/dere ikke liker det. At de/dere står med det i hånda og tenker "Jaja, her har vi 596 mennesker med strekbein. Det kunne jeg vel lagd selv". Heldigvis er tilbakemeldingene så mange og fine at panikken avtar. Den tiltar antagelig i løpet av neste uke igjen når jeg innser at posten har klart å levere plakater til de som skal ha, og jeg skjønner at plakaten potensielt kan bli hengt opp. Hvis den faller i smak.
4. Møte med posten. Eller post i butikk. Ingen vet hva jeg skal betale for portoen, og jeg har enda ikke betalt samme sum flere ganger. En ting er sikkert: At alt hadde vært enklere hvis postibutikken hadde hatt en høvelig mengde frimerker inne. Det hadde de ikke, så fire frimerker av typen som må sleikes på, måtte til på hver pakke. Det var mange pakker.

Fantastisk uke altså. Jeg er veldig, veldig glad, og tanken på at plakatene skal opp både her og der, er skikkelig bra! Takk!

I bro

Prøver å få henda over skuldra, rompa opp, ryggen opp, skuldrene opp, ikke le, må ikke le, må puste, prøver å løfte hodet, herregud så tungt det er, må ikke se på sidemannen som også prøver å ikke le. Yogadama sier: "Dette er ikke farlig, dere ødelegger ingenting, dette gjorde vi jo hele tiden når vi var små, vi har bare blitt stivere nå".

Må prate selv om man bare skal puste. Må spørre: "Er. Dette. Bra. For. Meg? Kom. Ikke. I. Bro. Da. Jeg. Var. Liten. Heller."

Havna noget ufrivillig på yoga. Havnet veldig ufrivillig i noe som skulle ligne en bro. Overlevde såvidt. Kun et blåmerke på leggen. Kall det en idrettsskade. Yogaskade høres så veldig pinglete ut.

Plakat ferdig: 596 mennesker søker nye hjem

Denne gjengen her er klare til å flytte inn både her og der. Venninna til Tante T skal ha, en sambygding, noen nye og noen gamle kolleger, en blogger her og noen venner der, og til og med en venn på nordpolen nesten. Jeg er bare så utrolig glad for all oppbacking, applaudering og ros jeg har fått fra dere. Takk for tips til mennesker og situasjoner og etterspørsel. Jeg skulle i utgangspunktet bare tegne et bilde til å henge på veggen hjemme, heldigvis ble det til noe mer og større enn det! Tusen, tusen hjertelig takk.

Plakatene er henta idag, så nå er det bare å stikke snuta inn i eplabutikken min for å kjøpe. Hvis du bor nærme Nittedal og kan hente plakat selv, eller du ser meg snart, kan du sende meg en mail istedet så slipper du å betale for postens innihampendyre tjeneste som jeg forøvrig irriterte meg smått over her.

Her kan du lese om hele plakatprosjektet mitt

I did it!

200 plakater i bilen!

Skal legge ut et ordentlig innlegg som ikke er skrevet mellom henting av barn og henting av mann etterhvert. Men er bare så glad!

Rykker stadig nærmere

Drømmen.

Stoffprøver er i hus.
Papprør er i hus.
Plakater kan hentes imorra.

Spent og surrete.

Kino

Hva ser man på kino om dagen hvis man skal ut med mannen?

Eneste kinoen jeg har sett de siste par årene er "Tingeling og vingenes hemmelighet". Den ga vi terningkast 3 og ungene ga den terningkast 6. Tenkte å prøve oss på en film som ikke er tillatt for alle og som er fri for vinger og tryllestøv denne gangen.

Sushi

Planen var at mannen og jeg skulle spise oss i hjel på sushi. Det var før Bittelillebøll proklamerte at hun ikke ville ha pølse i lompe, men sushi, sashimi, maki, ingefær og sjøgress istedet.

Så mens hun satt med salma i henda, endte mannen opp med pølse og lompe.

Sommerfugler

Idag har jeg levert originalbildet på rammeverksted.

Om to uker har jeg forhåpentligvis mitt eget bilde i glass og ramme, 200 trykte plakater og 96 papprør i hus. Magen har sommerfugler i seg. Følelsen man har når man venter på en eksamenskarakter og ikke aner hvordan man har gjort det, har dukka opp igjen.

Ting jeg ikke trodde jeg skulle bruke penger på

96 papphylser med lokk er på vei. Hvem hadde trodd det for en stund sida?

Nu: Bestilling av plakater og neglbiting.

Tirsdagsting

-man var ikke den første som datt ned fra stepkassa.
-møtetid på jobben ble overraskende bytta ut med kanonball, tapas og stetteglass.
-man prøver å skape ulvedebatt i klassen.
Elevene er proulv fordi "den er så søøøt".
-papirprøver og prøvestofflapper er på vei.
-jeg har for første gang siden vi flytta, prøvd badekaret.
-utlyset ble slått av til morra'n. Det har blitt lyst.

Krusedull uke 4: Og sånn jobber Posten

Etter mitt "Kjære Posten" innlegg for noen dager siden begynte jeg å tenke på hvordan det er å jobbe i bedriften-som-skal-gjøre-det-vanskeligst-og-dyrest-mulig-for-folk-som-skal-sende-ikkedigital-post.

Jeg er mest fornøyd med gnukkeren nede i hjørnet som skal regne ut vanskeligst mulig måter å sende noe på, stillingsannonsen der det søkes etter en utvikler av innfløkte systemer, petimeteret med linjaler som neppe tilfeldig ble månedens ansatte og hyllesystemene.

For å være helt sikker på hva jeg skal komme måtte til å betale for å sende en plakat, sendte jeg faktisk en mail til Postens O Store Kundeservice. Jeg tviler nemlig litt på om de Bunnprisansatte innehar nok hvilkenportopassertilhvilkenpakkekompetanse. Til orientering så rakk jeg faktisk både å bestille og få en pakke i posten før jeg fikk svar fra Kundeservice. Og svaret? Jo, hvis pakken er lenger enn 35,3(!) cm og mellom 350-1000 g koster det intet mindre enn 100 kroner å sende det!

Hadde man banna på bloggen, så hadde man banna her for å si det sånn.

Hvis du tross tegninga over, fikk lyst til  å jobbe i posten, kan jeg informere om at de har 14 ledige stillinger. Jeg vil ikke ha noen av de.

Værrapport

Jeg: -Hvor høyt elsker du meg idag?
Mannen: -Høyere enn temperaturen ute.

Minus 15.

Krusedull uke 3: Psykologbukser

Med psykologbuksene på, godt i glasset og hyggelig selskap fikk vi løst opp i både en og to og tre problemer.

Idag er man trøtt.

Kjære Posten

Drit og dra.

Vennlig hilsen en-som-hadde-tenkt-til-å-sende-hylser-med-plakaten-i, men-som-blir-helt-motløs-av:
1. prisveiledere: som-er-så-innfløkte-at-det-frister-å-si-opp-jobben-og-kjøre-rundt-med-plakater-til-de-som-vil-ha-istedet
2. hylsemansjetter (noe-man-ikke-visste-fantes-men-som-viser-seg-å-være-litt-papp-man-pakker-rundt-hylsene-for-å-slippe-hylsepristillegget-til-posten)
3. mål-den-ene-og-den-andre-veien-og-den-tredje-veien-og-totalsummer-hit-og-dit-og-frem-og-tilbake

Argh!

Trusler

To pedagoger har herved trua ungene med at om de ikke leker mer på lekerommet, maler vi over de rosa veggene og bygger kontor der istedet.

Upedagogisk, men effektiv trussel fra pedagogene.

Stoff

Også stoffkvaliteter da gitt. Så mange det er av dem.

Jeg har bestilt ti ulike prøvelapper med trykket mitt på. Det er for meg helt umulig å forestille seg stoffkvalitet uten å holde det i hånda nemlig. Nå skal jeg vente en tiellevedager før jeg skal ta med meg stoffene rundt omkring og konferere med folk som har mer peiling på slikt enn meg.

God plan.

Se, her er plakaten min!

Her tar man seg selv i nakken, og kommer stadig videre med plakatprosjektet. Planen min har kommet til punktet "få det digitalt", og jeg driver stadig og sjekker opp hvor og hvordan jeg skal få det trykt opp. Men det er så himla mange firmaer og så himla mange ting å ta stilling til. Hvordan papirkvalitet vil jeg ha? Vil jeg ha matt? Glans? Halvglans? Hvor mange gram skal papiret være? Hvor mange skal jeg trykke opp? Skal jeg trykke digitalt eller offsettrykk? (lært meg nytt ord de siste dagene) Hvilken type printer skal jeg trykke på? Hva er forskjellen på det ene og det andre og det tredje og det fjerde? Hva vil egentlig prisen bli når jeg kombinerer det trykket jeg tror jeg vil ha, med det antallet jeg tror jeg vil ha, med den papirkvaliteten jeg tror jeg vil ha? For hvordan kan jeg vite noe av dette?

Hvis du vil se hvordan plakaten ble til, kan du jo sjekke ut disse postene:
Uke 35: Silje får en idè
Uke 39: Ta deg et smil dag idag, uttesting av hvordan det er å tegne mange mennesker på et ark
Uke 42: Oppstart. Jeg trodde jeg hadde kjøpt et A3 papir jeg skulle fylle med folk. Det var A2...
Uke 43: 212 på plass, 382 mangler
Uke 44: 294 på plass, 300 mangler
Uke 45: 444 på plass, 150 mangler
Uke 46: 596 på plass, ferdig! Ble litt ivrig og viska ut hjelpestrekene før jeg var ferdig, så to mennesker mer enn planen fikk sneket seg med. Men de har forsvunnet i mengden tror jeg...

Bare å holde seg selv i nakken for å fortsette arbeidet her altså..

Plakatprosjekt

Har levert bildet mitt til scanning. Veldig skummelgøy ting å gjøre på en torsdag.

Krusedull uke 2: Hvordan bli forfatter og illustratør?

1. Liten dagbokskissebok som skal være med overalt.
2. Frakk med mange rare malings- og tegningsflekker på.
3. Snåle idéer. Som en pinglete elg med refleksvest som kjemper for tryggere skolevei og elgundergang så han slipper å krysse veien.
4. Penn i brystlomma.
5. Lyse idéer.
6. Rakett. Drømmer. Guts.
7. God mat og drikke.
8. Frisk luft. Klare tanker. Skog.
9. Stedssamling. Overunderjorda, bortehjemme, i en støvel, bilen, hytta, underenrot, blantnoeskrot...

Vi har hatt besøk av en ekte forfatter og illustratør idag. Tror muligens læreren var den ivrigste eleven i akkurat den timen. En ting er sikkert: Bare jeg får det jeg trenger nå, og da spesielt den (magiske?) frakken med kruseduller og malingsflekker på, så kommer resten til å gå av seg selv.

Bill.mrk: Syk og usexy

Mannens utvaska ullfrotté i ekstraekstrastor fra militæret. Totalt uten strikk i livet. Jeg tar meg sjøl i å ta tak bak ved rumpa for å dra den (ullfrottéen altså, ikke rumpa) opp. Det er ikke antydning til strikk i livet og det trekker kaldt gjennom gylfen.

Jeg er syk. Og ekstremt usexy.

Jehova vs Geir

-Mamma, mange tror at Jehova har lagd menneskene, og mange tror at Geir har gjort det.

Lillebøll, snart 5.

Krusedull uke 1: Hyttehøydepunkter

Høydepunkter på hytta:
1. Tidenes akebakke. Undertegnedes siste tur endte i et tre. Til sommer`n er det fra med øksa og lage lenger aketrasè, for dette lukter en årlig tradisjon.
2. Fikk lest en hel bok. En veldig fin en sådan. Dessverre har jeg en lei tendens til å lese for detaljert og blir irritert når det i begynnelsen av boka henger en klokkestreng i gangen, mens det i slutten påpekes at han ikke kjenner noen som eier en klokkestreng. Jeg ser gjennom fingrene med det for denne gang, men det er bare fordi jeg liker Levi godt. Forholdet mitt til Jo derimot er ødelagt for lenge siden...
3. En særdeles overlegen seier i Ticket to ride.
4. Nesten en mil på sparkstøtte med bøllene. I hver motbakke lurte jeg på hvorfor jeg gadd, men så kom nedoverbakkene...
5. Følelsen av å være så ren som man aldri før har vært etter å ha brukt sine tilmålte 10 liter vann i dusjen.
6. Beslutningen om å ta med skittentøyet hjem, men la alt annet være igjen for så å dra opp igjen til helga.

Nytt år, nye muligheter, nye kruseduller.

Som mamma

På en av årets siste dager ser jeg det: Jeg kommer til å bli helt lik min mor. For nå som hun ikke er på hytta, har jeg nesten umerkelig tatt rollen hennes og stolen hennes. Jeg sitter og prøver å sperre alle lyder ute mens jeg leser bok. Jeg lager mat og er til tider lettere hyperaktiv hvis det er noe jeg ser vil bli gjort. Jeg lager meg kaffe og tar meg en kopp og litt kjeks mens jeg tar frokosten senere. Jeg tenker på når jeg skal opp på hytta før jeg har dratt ned.

Mannen er advart. Dette går bare en vei.

I det nye året skal jeg:

1. Skal jeg få trykt opp plakaten min.
2. Reise til en ukjent by med mannen min.
3. Skal jeg sove i et annet rom enn telefonen min.

Og fortsette med alt jeg er god på. Godt nytt år!